Rakett i farta
Hva kan verdens beste skihoppere lære av en rakettforsker?
Denne artikkelen er over seks år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne reportasjen ble publisert i april 2016.
Sjekk denne resultatlista:
1. Norge
2. Slovenia
3. Tyskland
Det er verdenscupen i hopp for lag – sesongen 2015/2016. De to landene som er best i
verden, samarbeider med forsvarsindustri og
militære styrker. Er det tilfeldig?
Aerodynamikk. – Det er morsomt å se at de rådene vi gir, blir brukt, sier Erland Ørbekk.
Han står i ei bratt trapp, rett ved 100-metersmerket i Vikersundbakken. I lufta svever Anders Fannemel med ski på beina. Han flyr fra oss og lander 100 meter lenger ned.
– I store bakker – som her i Vikersund – handler mer enn totredeler om aerodynamikk.
Sponsorpakke. Ørbekk er rakettforsker i
Nammo, som sponser de norske skihopperne.
Sponsorpakka er todelt: Kvinnelandslaget
støttes økonomisk. I tillegg driver Nammo et
teknologiprosjekt for både kvinne- og herrelandslaget. På Raufoss har de nemlig bygd en
simulator som reproduserer hele skihoppet – fra hoppkanten til landingen. Den bruker de i
jakten på det perfekte skihopp. Ørbekk gir råd
om alt fra vinkel på v-stil til hvordan kropp og
hender bør være i svevet. Han har møter med
trenerne, følger hopperne under verdenscuprennene i Norge og blir som regel med til skiflygingsbakken i Planica.
– I små bakker handler mye om kraft og det som skjer på hoppkanten, sier han.
– Men i lange bakker er det viktig å fly. I skiflyvning er det helt avgjørende.
– Hva er viktigst?
– Å ligge riktig i svevet. Du må komme godt rundt på hoppkanten, ta med så mye av farten som mulig, flyte horisontalt og ha flate ski.
– Hvorfor flate ski?
– Fordi de genererer mer aerodynamisk løft gjennom undertrykk og større flater.
Sveitsersjokk. Hopp-prosjektet til Nammo
startet i 2010. Den vinteren hadde sveitseren
Simon Ammann gitt konkurrentene hoppsjokk. Under OL i Vancouver kom han med
nye bindinger og flatere ski. Resultatet var at
han fløy fra de andre. Han hadde rett og slett
større flater.
– Det er ganske sykt at vi ikke hadde tenkt på det før, sier skihopper Anders Fannemel.
– Nå hopper alle med flate ski.
For skiflyving handler mye om teknikk. Og utstyr. Og landslagene holder ofte kortene tett til brystet. De deler minst mulig om hva de selv forsker på. Anders Fannemel (bildet) pleide å dra armene opp bak kroppen når han var i lufta. Slutt med det, sa trenere, armene skal være langs kroppen. Så kom Ørbekk og sa at det kanskje ikke er så dumt å veive med armene likevel. Det bryter nemlig med det som kalles luft-koeffisienten. Det betyr at du får mer rotasjon. Og da kan du fly lenger.
– Nå ser jeg at flere prøver å gjøre det samme, sier Fannemel.
– Det er litt kult.
I fjor satte han verdensrekord: 251,5 meter.
Det føltes som om han skulle fly ut av bakken,
så høyt kom han.
– Det var helt rått: et makshopp, sier han.
– Men det går an å fly lenger.
Han mener at samarbeidet med Nammo har gjort hopperne bedre. Nå har de et bilde av det perfekte skihopp. Ideell v-stil-vinkel? Det er 25 grader.
– Har du «riktig» v-stil-vinkel?
– Ja, men Peter Prevc har smalere vinkel, og han er verdens beste.
Fysikken er den samme. Skihoppere og fly følger de samme fysiske lovene
Fysiske lover. – Hopperne er som glidefly, sier Ørbekk.
– Det er sånn vi tenker. Vi prøver å få ski- hopperen til å ligne på en flyvinge. Målet er mest mulig løft og aerodynamiske flater. All bæreflate kan være av betydning. Flate hender, for eksempel, gir større flater å flyte på. Det er derfor det er så mye diskusjon om størrelsen på hoppdressen.
– Det er langt fra rakettforskning til skihopping?
– Det kan du si, men fysikken er den samme. Skihoppere og fly følger de samme fysiske lovene.
På Nammo jobber han også med rakett- motorteknologi, og han har en doktorgrad i aerodynamikk.
– Har du hoppet selv?
– Ja, men bare i veldig små bakker da jeg var liten.
– Rekorden er 19 meter!
Hemmelighold. Nordmennene skal være de
eneste som har egen skihoppsimulator. Slovenerne derimot trener i vindtunnelene til det slovenske luftforsvaret. Det virker kult, sier
Fannemel. Slovenerne skal ha både vertikal
og horisontal vindtunnel. Det har ikke nord-
mennene, men i fjor trente de foran en snøkanon. Det ga mersmak.
– Japanerne samarbeider også med militæret, sier Andreas Vilberg.
Han er assistenttrener på det norske landslaget.
– Vi vet ikke hva de gjør, vi pleier ikke å dele sånne ting. Men Noriaki Kasai (43 år gammel japansk hopper) er fortsatt en av verdens beste, sier han.
– Vi forteller dem minst mulig, vi også, for å
si det sånn.
