Brød og sirkus

I det rødmalte kjøkkenet der vi sitter, har folk spist kveldsmat og frokost siden 1790. 
Det synes Trygve Slagsvold Vedum har en verdi. Levd liv. Historie. Den enorme bakerovnen i kjelleren, for eksempel. Hvem brukte den? Hvor ble det av alle brødene? Fascinerende! 
Senterpartilederen kommer rett fra årsmøtet hvor han rappet slagordet til Høyre og proklamerte at Senterpartiet «tror på hele Norge». 38-åringen har bestemt seg for å gjøre forsvar til en av valgkampsakene. Lista er klar: Heimevernet skal oppbemannes, 
2 prosentmålet til Nato innfris. Andøya skal reddes, og helikoptrene på Bardufoss skal beholdes. Og landmaktutredningen? Den ser han på som en «ren nedbemanningsplan» som regjeringen ønsker å skyve på lengst mulig. Helst til etter valget.
– Bare stopp meg, jeg har snakka hele helga, sier Slagsvold Vedum og fortsetter å prate.

​​

​​
​

Våren. Den nærmer seg nå, våren. Og det kan han kjenne på kroppen. Som bonde er det å være forventningsfull og utålmodig. Men også litt høytidsstemt. For Slagsvold Vedum er våronn å være ​en del av naturen. Det er logistikk og såmaskina som sprer frøene. Det er å glede seg over at det spirer og gror. 
Og herfra er veien kort til forsvar. Mat er beredskapspolitikk, mener han og peker på kriger og politiske omveltninger. 
– En utløsende faktor for at de inntreffer akkurat når de gjør, er veldig ofte matvaresituasjonen. Han viser til den franske revolusjonen. Eller da kornblokaden fram til 1814 fikk Henrik Ibsen til å skrive diktet om Terje Vigen som ror over havet til Danmark etter tre tønner bygg. Et nyere eksempel: hvordan Putin brukte eksport av hvete sikkerhetspolitisk i kontakt med Egypt etter den arabiske våren.

– Når det blir uro rundt mat, blir det uro rundt alt. 

– Mat er definerende for krig. Lenge før det smalt i Syria, advarte John Kerry om hvordan landet var preget av store folkevandringer på grunn av matmangel.
– Her i Norge snakket vi mest om at IS gikk inn i områder med olje og gass, men de tok også kontroll over de store hveteområdene. Mat er en måte å kontrollere folket på. Tenk bare på det gamle slagordet brød og sirkus. Keiseren av Romerriket skjønte at så lenge folk var mette, var det trygt å være keiser. Der har vi nordmenn vært naive, mener han.Han peker på hvordan Kina nå kjøper opp jordressurser over hele verden.
– Når en milliard mennesker begynner å importere mat istedenfor å eksportere den, påvirker det deg og meg. 
– Vi er nødt til å tenke mer totalforsvar, slik vi gjorde tidligere. Og mat må være med i beredskapstenkningen vår. Partilederen synes derfor det er synd at vi har avskaffet matkornlagrene etter den kalde krigen.
– I dag kjøper vi det vi skal spise, samme dag eller i morgen. Skjer det noe da, er vi veldig sårbare. 
Han kaster noen kubber i ovnen på kjøkkenet i Hedmark. Utenfor har gjørma tint akkurat nok til å gi etter under støvlene. Gresset langs veikanten er fortsatt brunt.

Det er klart han er glad i årstidene. På en gård styres alt etter årstidene.

​​

​Sommeren. Grønne kornaks. Summingen. Honning. 
Dersom gårdskatten til Trygve Slagsvold Vedum spretter forbi det gamle stabburet og smyger seg over ei lita bru nederst i hagen, kommer den til biene. Her er det to fedre som passer på at det blir honning. En har flyktet fra Ratko Mladic og en fra Idi Amin. Nå røkter de bier i Hedmark på initiativ av faren til Trygve. 
Han var 25 år da han tok over gården og 35 år da han ble partileder.
– Ser du på deg selv som en ambisiøs person?
– Både og. Jeg hadde ikke blitt minister eller partileder uten å ha ambisjoner, men for meg er det viktigst å ha ambisjoner på vegne av laget. Det er det som er målsetningen min.
At det ligger en varme i bunnen, er viktig, mener Slagsvold Vedum. Så godt det lar seg gjøre, prøver han å leve etter et sitat av biskop Agustin:
– Fasthet i det sentrale, romslighet i det perifere og kjærlighet i alt.
Han håper i alle fall at det er noe døtrene vil sitte igjen med når de blir voksne. At det var en romslighet og varme der. Selv om det sikkert også ble gjort noen feil.

– Det er viktig med en trygg ramme. Jeg synes at både et parti og en familie skal være en madrass dersom noen faller.

Døtrene er ti og fem år. Kona, Cathrine Wergeland Vedum møtte han under studiene.
En trygg ramme mener han også at Heimevernet er. Et sterkere landforsvar blir en av kampsakene til Senterpartiet fram mot valget, sier partilederen. Senterpartiet sto utenfor stortingsforliket om ny langtidsplan for Forsvaret og er blant annet uenig i forslaget om å redusere antallet soldater fra 42.000 til 35.000. Trygve vil derimot ha flere. Får Senterpartiet det som de vil, skal 50.000 soldater trene i Heimevernet hvert år. Dessuten skal Sjøheimevernet reddes.
– Hvordan skal dere få til dette? Og hvor skal pengene tas fra?
– Det må bevilges mer penger over statsbudsjettet. I partiprogrammet vårt ser vi dessuten på hvordan vi kan tilpasse vernepliktløpet slik at det kan fylle strukturen i HV der det trengs.
Han viser til annekteringen av Krim og mener soldater med lokalkunnskap om vann- og strømforsyning og infrastruktur vil være avgjørende i årene framover. Spesielt med tanke på hybridkrigførings-scenarioer.
– Heimevernet er en god og forholdsvis billig grunnforsikring for landet vårt.
Slagsvold Vedum stiller seg spørrende til det han ser på som en planlagt sentralisering i forsvarsstrukturen og en langtidsplan han mener ikke sørger for beredskap over hele landet.

– Dagens Høyre har veldig sansen for Sverre Diesens doktrine, med færre soldater på bakken og et høyteknologisk forsvar. Jeg tror vi mister noe viktig på veien dersom vi kutter for mye i heimevernsstrukturen vår.

– Men Senterpartiet var i sin tid også med på å vedta kjøp av F-35?
– Det er ingen tvil om at vi er nødt til å ha kontroll over eget luftrom, men vi kan ikke bare forberede oss på en tradisjonell fullskalakrig.
Trygve snører på seg arbeidsstøvlene og peker på trærne langs den ene åkeren. Beveren har vært her i år også. Når han en gang gir fra seg gården til neste generasjon, er målet at den skal være i litt bedre stand enn da han overtok selv.
Som faren hans gjorde og bestefaren hans gjorde.
Hvert år sier han til seg selv at han skal være litt mer raus.
– Hvorfor det? Er du ikke så raus?
– Joda, joda! Men det er viktig å minne seg selv på å være det likevel. For det er fort gjort å bli litt gnien!
Det svupper under støvlene, og Trygve ler. 

​​

Høsten. Skippertaket. Det gylne kornstøvet rundt treskeren. Å finne den lille luka hvor det er akkurat tørt nok. Og det er da det gjelder å jobbe fort nok, før regnet kommer. Han liker det, å produsere om lag 130.000 brød i året. 

– Politikk er en evig prosess. Når du tresker, blir det brød. Det er tilfredsstillende.

I politikken mener han det noen ganger blir litt for mye «hver sektor sin silo».
– Det er politikernes oppgave å tenke helhetlig, på tvers av budsjetter og sektorer. Der har vi litt å gå på, spesielt når det kommer til forsvarsplanlegging, sier Slagsvold Vedum.
– Du er en forkjemper for distriktspolitikk. Men er det egentlig mulig å kombinere distriktspolitikk med forsvarsevne?
– Det er mange som sier at du aldri bør tenke distriktspolitikk i forsvarspolitikken. Det mener jeg er grunnleggende feil. Da tenker du kun på forsvarstall. Vi må tenke på hvordan vi kan få mest mulig ut av samfunnets ressurser. Ikke sitte med hvert vårt budsjett i hvert vårt departement.
– Men blir det ikke umulig å tenke nytt rundt forsvarsevne dersom man skal protestere eller stanse ethvert forslag om nedlegging eller flytting av en base?
– Senterpartiet har også vært med på å legge ned enkelte baser. Men vi mener for eksempel at det er gode fagmilitære vurderinger for å beholde Andøya. Vi synes heller ikke det er gjort gode nok beregninger på de andre samfunnskostnadene ved å legge ned Andøya.
Sivile strukturer kan brukes til å styrke forsvarsevnene vår, mener han. Men ikke gjennom privatisering.
– Hvis det oppstår en situasjon hvor det er behov for å flytte deler av Rena leir til Finnmark, er jeg sikker på at transportfirmaene i Ringsaker-området hadde tatt oppgaven på strak arm. Vi må bare sørge for at det ligger til rette for det, for eksempel ved at de har HV-uniformer liggende.
– Wooofff! Av gårde! Trygve slår ut med armen.
– De hadde kjørt opp på tre dager. Og de hadde gjort det med stolthet, det er jeg sikker på. Alle ønsker jo å bidra med noe som er større enn seg selv!
– I fredstid kan ikke hele landet vårt stå i døgnkontinuerlig beredskap. Men vi er nødt til å ha noen knapper vi kan trykke på i en gitt krisesituasjon slik at enkelte sivile ressurser kan gå inn i en militær struktur og bli en del av kommandolinja – for eksempel til HV.
Han tror det kommer til å bli litt rart den dagen han slutter å pendle. Klokka er bare ti om morgenen, men Trygve har allerede vært fram og tilbake til Oslo. Han liker kontrasten, rytmen. Egentlig er det litt frihet i det også. Og det gjelder å kose seg på reisen. Dersom han kjører tog, prater han med folk. I Volvoen blir det tid  til å se på Mjøsa, tenke eller høre på podcast. Han liker å kombinere livet som gårdbruker med livet som rikspolitiker.

– Stortingslivet er et bobleliv. Du trenger ikke se deg selv i speilet, for du ser deg selv i avisen. Det er rådgivere og presse og oppmerksomhet rundt deg som person. Det kan gjøre deg selvsentrert. Da er det godt med litt jording.