PortretterPortretterhttp://forsvaretsforum.no/Portretter
Lukket avdeling<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Graatrud_007.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Lukket avdelingSpesialstyrkesjef Torgeir Gråtrud (55) mener åpenhet generelt er et gode. Også for Forsvarets mest lukkede avdelinger. http://forsvaretsforum.no/portrett-torgeir-gråtrud
Lukket avdeling<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Graatrud_007.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Lukket avdelingSpesialstyrkesjef Torgeir Gråtrud (55) mener åpenhet generelt er et gode. Også for Forsvarets mest lukkede avdelinger.http://forsvaretsforum.no/støvler-på-bakken/lukket-avdeling
Reitan-Rune<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Rune_Jakobsen_0005.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Reitan-Runehttp://forsvaretsforum.no/reitan-rune
Fugleperspektivet<img alt="" src="/forum-media/PubImages/LinnElise_003.jpg" style="BORDER:0px solid;" />FugleperspektivetHelikopterpilot Linn Elise Rølvåg lever for en fullsatt begravelse.http://forsvaretsforum.no/portrett-linn-elise-rølvåg
Brød og sirkus<img alt="" src="/forum-media/PubImages/TSV_Nett_001.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Brød og sirkusTrygve Slagsvold Vedum om mat, krig og raushet. Nå gjør han Forsvaret til valgkampsak.http://forsvaretsforum.no/portrett-trygve-slagsvold-vedum
Går egne veier<img alt="" src="/forum-media/PubImages/20161219th_%2027443.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Går egne veierMari Skåre lar seg ikke stoppe av frykt for terror.http://forsvaretsforum.no/portrett-mari-skåre
Åsnes sju kriger<img alt="" src="/forum-media/PubImages/20161121OST_0073-Edit.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Åsnes sju krigerDe største adrenalinkickene får Åsne Seierstad av å skrive tjukke bøker.http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-åsne-seierstad
Johnny fra Vanvikan<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Sørloth__02.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Johnny fra VanvikanDet er bare et tidsspørsmål før vi får skyteepisoder med veteraner i Norge, tror oberstløytnant Johnny Sørloth.http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-johnny-solsvik
Disneyland-forsvaret<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Tybring-Gjedde_05.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Disneyland-forsvaretFrp-talsmann Christian Tybring- Gjedde mener nordmenn lever i en illusjon om hvor stort Forsvaret er. http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-christian-tybring-gjedee
Hærfar<img alt="" src="/forum-media/PubImages/GIH_FOFO_003.jpg" style="BORDER:0px solid;" />HærfarOdin Johannessen har aldri lovet å komme hjem med alle soldatene sine. Det kan han ikke love.http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-odin-johannessen
Fredens ambassadør<img alt="" src="/forum-media/PubImages/kkf%201%20%202745.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Fredens ambassadørBjeffende bikkjer og piggtråd. Hun glemmer det aldri. 50 år senere deler Nobel-leder Kaci Kullmann Five ut fredsprisen.http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-kaci-kullmann-five
Erna den andre<img alt="" src="/forum-media/PubImages/erna%20portr%201%20%202173.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Erna den andreÉn ting ble ikke som Erna Solberg trodde det skulle være da hun ble statsminister: resten av verden.http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-erna-solberg
Nordavind fra Afrika<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Frafjord%20Johnson_005.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Nordavind fra Afrika​Da tusenvis av mennesker rømte til FN-basene i Sør-Sudan, slapp Hilde Frafjord Johnson dem inn. Hun fryktet ragnarok. http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-hilde-frafjord-johnsen

 

 

Går egne veierGår egne veierhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20161219th_ 27443.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=796Mari Skåre lar seg ikke stoppe av frykt for terror.

Desember 2009: En svart bil kjører sakte gjennom Wazir Akbar Khan-strøket i Kabul. Det er tidlig morgen i et av de mest bevoktede områdene i den afghanske hovedstaden. Boligene til flere afghanske regjeringsmedlemmer ligger side om side med utenlandske ambassader. Mari Skåre, nestleder ved den norske ambassaden på dette tidspunktet, gleder seg til å dra hjem til Norge. Hun tenker på juleferien, at hun som vanlig skal kose seg med storfamilien. Flere av kollegene har allerede dratt.

Så skjer det: Presis klokken kvart på åtte sprenger sjåføren i den svarte bilen seg selv
og bilen i luften like ved inngangsporten til Heetal Plaza Hotel. Vinduer og dører på nærliggende hus blir blåst ut av trykkbølgen etter eksplosjonen. Den norske ambassaden, bare vel 250 meter unna, får store skader. Mari Skåre og kollegene reagerer raskt og går i dek​ning i kjelleren. De er uskadde og slipper med skrekken. ​

Presis klokken kvart på åtte sprenger sjåføren i den svarte bilen seg selv og bilen i luften, like ved inngangsporten til Heetal Plaza Hotel. ​

Det er ikke godt å si om det er Mari Skåre selv eller familien hennes som er mest skremt av den vanskelige sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. Både foreldrene hennes og de to døtrene blir i hvert fall forskrekket når hun i mars 2016 takker ja til stillingen som ambassadør i Afghanistan.

– Jeg var på ferie i Spania med familien da telefonen med jobbtilbudet kom. Vi var på utflukt til vakre Alhambra i Andalucia, hele dagen kviet jeg meg til å fortelle det til forel- drene mine.

De var ikke overbegeistret.

Døtrene Kjersti (27) og Martine (36) reagerte litt ulikt på beskjeden, men de er enige om at de har en tøff mamma.

– Familien og samholdet vårt er det aller viktigste for meg. Samtidig vet de at når jeg har bestemt meg for å gjøre noe, så blir det sånn. ​

Mari Skåre fremstår verken skremt eller engstelig da hun tar i mot oss i det store huset på Stabekk.

Tvert i mot.

Bare noen uker tidligere var det tyske konsulatet i Mazar-é-Sharif målet for en selvmordsbomber. To ble drept og mer enn 50 skadet. Taliban tok på seg ansvaret.

Antall væpnede angrep i Afghanistan økte kraftig i fjor. Vestlige personer er et definert mål.

– Når det skjer angrep i Kabul, er man jo spent på hvor nærme bomben gikk av og om det vil komme flere anslag, sier Skåre. 

Selvmordsbomber. Veibomber. Magnetiske eksplosiver som festes til bilene, midt i trafikken, mens de står i ro.

– Det er absurd. Én ting er egen sikkerhet, og vi er godt ivaretatt på ambassaden, men det er fryktelig å tenke på alle de sivile afghanerne som rammes av terror.

Mer enn 100.000 mennesker er drept i Afghanistan siden krigen startet i 2001, minst 30 prosent sivile. I tillegg er mer enn 40.000 sivile såret i samme periode. Til tross for fredstiltak i landet har volden fortsatt å eskalere de siste årene.

– At IS også har begynt å gjennomføre angrep i Afghanistan, er bekymringsfullt.

Hver sjette uke pendler ambassadøren mellom Norge og Afghanistan, et av verdens Mine milepæler: 
10 år: Fornøyd og ubekymret. Liker skole, danser ballet og spiller kornett.
20 år: Etablerer et voksenliv som «ene-stående» mor og går i gang med jusstudiet.Full av pågangsmot!
30 år: Familieliv med mann Familieliv med mann og to døtre. Begynner i UD som juridisk rådgiver.
40 år: Liker godt jobben i UD med miljø og ressursforvaltning. Begynner å bli rastløs. Ønsker meg ut i verden.
50 år: Bor i Brussel og arbeider på Norges delegasjon til Nato. Faglig og personlig utvikling.
aller rikeste og aller fattigste land. Mellom Kabul og Stabekk. To verdener, som nesten ikke kunne blitt mer forskjellige. I et par dager har hun vært hjemme nå.

– At tiden ville gå så fort at de nesten ikke ville merke at jeg var borte, var jo salgsargu- mentet mitt til familien, da, sier hun og ler.

Nå sitter hun trygt i egen stue. Her i barndomshjemmet, som hun overtok for en del år siden, virker Afghanistan fjernt.

– Det første jeg måtte gjøre da jeg kom hjem, var å inspisere hva håndverkerne hadde gjort siden sist.

Huset har gjennomgått omfattende oppussing de siste årene, forteller hun. Men det meste er likevel ved det samme. Den ene søsteren og foreldrene bor like ved.

– Vi har en skikkelig «family compound» her. Å vokse opp med storfamilien rundt oss har vært helt topp for barna. Fortsatt er dette en veldig definert ramme rundt livet mitt

 ​

Født og oppvokst i Bærum, med en far som var høyesterettsdommer. Mari Skåre er selv jurist. Hun har allerede 25 år bak seg i Utenriksdepartementet og flere prestisjefylte stillinger på CV-en.

Veien frem har likevel hatt flere avstikkere underveis. For henne er det en hjertesak at ikke vi mennesker skal definere hverandre så raskt ut fra det første vi ser. Ut fra egne fordommer.

– Ingenting provoserer meg mer enn kombinasjonen av fordommer, uvitenhet og arroganse.

​​​Vi skal helt tilbake til januar 1981, og Mari Skåre har nettopp født sitt første barn på​​ Bærum sykehus. Hun er nylig hjemkommet fra et år i Paris, der hun ville realisere en mangeårig drøm om å bli profesjonell danser. Nåløyet var smalt, og mengden trening som skulle til ble for stor. Planen skrinlegges. Hun er 19 år, ​nyseparert og nå alenemor. Datteren har mørkt, krøllete hår og er mørk i huden, som sin far.

– Martine har fått merke den indirekte diskrimineringen. Hverdagsrasismen lever i beste velgående i Norge, selv om vi er kommet lenger i dag enn før.

Ofte gir det seg utslag i spørsmål av typen «hvor kommer du egentlig fra?» når hun sier at hun er fra Bærum. Sånt blir slitsomt i lengden, forteller Skåre.

Den nye tilværelsen som aleneforsørger førte til revurdering av utdannings- og yrkesvalg.

– Å ha utsikter til trygg inntekt ble vesentlig. Det var kanskje ikke helt tilfeldig at jeg valgte jusen og dermed gikk i min fars fotspor, barn av akademikere gjør jo gjerne det.

– Jeg syntes at jusstudiet var ganske kjedelig, for å være ærlig. Men det var ideelt å kombinere studier og barn. Mye mer fleksibelt enn når man jobber.

Alt i alt synes hun ikke det var uoverkommelig å være alenemor.

– Det meste ligger til rette i Norge for at kvinner skal kunne få utdanning, jobb og barn. Å være født her er som å vinne førstepremien i det store livslotteriet.

Hun traff sin andre mann i studietiden og den yngste datteren, Kjersti, ble født like etter fullført eksamen. ​

– Da følte jeg at en jobb i staten ville passe bra. Juristutdanningen ble en inngangsbillett til UD, en arbeidsplass som har gitt meg mange unike og spennende muligheter.

Hun byr på småkaker laget av mor, søster og datter. Slike felles bakeprosjekter er typisk for familien, får vi vite. Nærmest et symbol på samholdet. Kvelden hun kom hjem fra Afghanistan, overrasket de to døtrene med tacos til alle.

– Jeg er veldig sosial og vil treffe så mange som mulig når jeg er hjemme.

Hun sier det i teorien er mulig å få besøk av familie og venner i Afghanistan, men at det i praksis blir komplisert på grunn av alle sikkerhetshensyn.

– Vi ved den norske ambassaden holder til i en slags frivillig internering, sammen med danskene. Boligene ligger innenfor murer, bommer og mange vakter. Men jeg har et veldig koselig hus og trives godt. ​

​​​​​​

​​​​​​​Murene som omgir ambassaden, beskytter, men utgjør også et sosialt stengsel for ​​kontakt med Kabuls befolkning og pulserende liv.

TOPPMØTE: Mari Skåre møter Afghanistans president Ashraf Ghani. Foto: privat.– For å gjøre våre egne murer mer innbydende fikk vi gruppen Art Lords til å lage veggmalerier med sterke budskap om ​​anti-korrupsjon og kvinners rettigheter.

I Wazir Akbar Khan Street 13 starter dagene stort sett alltid på samme måte for den norske ambassadøren. Etter en økt på skimaskinen tar hun med seg en tekopp, låser seg gjennom jerndøren inn til kanselliet, eller kontoret, om du vil.

– Det er mye jobb. Jeg har fartet mye på møter i Kabul så langt. Jeg har også hatt mange sosiale arrangementer hos meg, lunsjer og middager, for å drøfte aktuelle saker.

– De to mest prominente møtene var med president Ashraf Ghani, blant annet for å diskutere kvinners rettigheter.

Mari Skåres omgivelser i Kabul er høye betongmurer, kontrollposter og bevæpnet personell. Ambassadens ansatte transporteres i pansrede biler og har sikkerhetsfolk i høy beredskap.

Turer ut av Kabul krever omfattende planlegging.

– Jeg dro til Herat i høst sammen med UNICEF for å besøke skoler og møte jusstu- denter. Det var en strålende tur. Det krevde en måneds planlegging, men jeg regner med det går raskere neste gang. Et stort apparat skal med.

Hun er optimistisk når det gjelder hva den norske ambassaden kan bidra med. Å være mer enn en rik velgjører, faktisk spille en aktiv rolle og få til konkrete resultater.

– Norge er en god partner og støttespiller for Afghanistan. Med de ressursene og prioriteringene vi har, så kan vi gjøre en forskjell, ja. Uten et slikt utgangspunkt, hva skal man da tenke?

Det er mitt livsperspektiv, at alle gjør en forskjell. At hva du som enkeltperson sier og gjør – eller ikke gjør, har betydning. Sitter du i viktige posisjoner, er det desto viktigere hva man sier og gjør. ​

Hun er optimistisk, tross mange utfordringer i det krigsherjede landet.

– Overlevelsesevnen hos afghanere er påfallende, synes jeg. De ser alltid en mulighet, selv om fattigdommen og arbeidsledigheten er enorm. Ja, de er slitne av krig. Veien frem til fred går gjennom dialog og forsoning. Men det er en kompleks region og mange aktører, ikke minst blant nabolandene.

– Hva synes afghanerne om at vestlige styrker kom til landet og ble så lenge?

– Oppfatningene er ulike, men jeg opplever at mange av mine kontakter, ikke minst kvin- neaktivister, har ønsket at Nato skulle være sterkere tilstede etter 2014, som en garantist for sikkerheten.

– Samtidig er det selvsagt et mål at den afghanske regjeringen selv skal takle sikkerhetsutfordringene.

Norske myndigheter definerer fortsatt stabilisering som et viktig mål for tilstedeværelsen i Afghanistan, å hindre at landet blir et arnested for terrorisme. I tillegg, å bidra til bærekraftig utvikling. Å styrke kvinners posisjon og rettigheter er en annen hovedprioritering.

– Vi skal bidra til at den afghanske regjeringen og internasjonale organisasjoner ser potensialet i at afghanske kvinner får ta del i alle deler av samfunnslivet. Det er vår erfaring i Norge. Men de må jo gjøre dette innenfor sine rammebetingelser og sin kulturelle kontekst.

Fra sin forrige periode i Afghanistan har Mari Skåre en unik spisskompetanse på afghanske kvinners situasjon. Hun var Natos aller første spesialrepresentant for kvinner, fred og sikkerhet.

– Det tar lang tid å endre det institusjonelle og kulturelle tankesettet. Men under president Ghani er det en holdningsendring helt fra toppen. Hans kone Rula er en offentlig figur som jobber aktivt for kvinners rettigheter. Så presidentparet er viktige rollemodeller.

Bare 19 prosent av afghanske kvinner og jenter kan lese og skrive. Fortsatt er det mange som bruker burkaen. Skåre dekker til håret i noen sammenhenger.

– Sjalet tar jeg av i representasjonsmøter i Kabul, men ute blant vanlige folk forventes det at også jeg er tildekket, som en respekt for kulturen. Sammen med presidenten dekker jeg meg ikke til.

Hun mener en av Vestens største feil har vært å ikke ha god nok kunnskap om afghansk kultur, at det var en feil å gripe inn uten å forstå konteksten man var i.

– Jeg fant selv ut at min egen kulturforståelse var for dårlig i 2008. Så denne gangen brukte jeg tiden fra utnevnelsen til å forberede meg godt.

– Fortsatt er det mye som er vanskelig å forstå. 

Det er viktig å være ydmyk, nå kan jeg akkurat nok om Afghanistan til å vite at jeg vet ingenting. 

– Men jeg har hjertet med meg. Og solidaritet med befolkningen i Afghanistan.

– Hva gjør du om fem til ti år?

– Jeg har en drøm, den har vært hemmelig til nå: å få stillingen som Sysselmann på Svalbard, sier hun og ler.

– Å ha en jobb som er nesten på Nordpolen, det hadde vært spennende. Norge er jo faktisk også et veldig eksotisk land. ​

​​​​​​


Publisert 8. mars 2017 15:42.. Sist oppdatert 8. mars 2017 15:46.