Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_2022_politiskkrigomsverigforum_2022_politiskkrigomsverighttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9531Det er uklart hvor mye penger det svenske forsvaret kan regne med å få de neste årene. Foto: Jonas Ekströmer/TT/forum-media/PubImages/tce632ec.jpgDet er uklart hvor mye penger det svenske forsvaret kan regne med å få de neste årene. Foto: Jonas Ekströmer/TT

Politisk krig om Sveriges forsvar

Tirsdag ble sluttrapporten til den svenske Försvarsberedningen lagt frem. Men bare halvparten av riksdagspartiene skrev under.

Det tok fire måneder fra riksdagsvalget i september i fjor til det ble klart hvilken regjering Sverige skulle få. Det endret det politiske landskapet i Sverige da de borgerlige sentrumspartiene Centern og Liberalerne støttet sosialdemokraten Stefan Löfven som statsminister, for å hindre at innvandringskritiske Sverigedemokraterna skulle få innflytelse. Kristdemokraternas toppkandidat til EU-parlamentsvalget kalte Centerpartiets leder en «quisling» for å ha brutt med den tidligere borgerlige Alliansen.

1,5 PROSENT AV BNP?

Nå samles imidlertid de fire partiene som regjerte Sverige fra 2006 til 2014 i en sentral sak, og kristdemokratene står igjen sammen med «quislingen». Socialdemokraterna har derimot selskap av Sverigedemokraterna. De borgerlige krevde at støtten til Forsvaret skal økes fra dagens rundt 1 prosent til øremerking av 1,5 prosent av BNP (Bruttonasjonalprodukt) i 2025, i dagens pengeverdi 84 milliarder kroner for ett år. Regjeringen med den populære sosialdemokratiske forsvarsministeren Peter Hultqvist vil derimot ikke binde seg til å være så konkret.

 

 

forum_2022_politiskkrigomsverigFörsvarsberedningen<p class="forsvaretElement-p">* Den svenske Försvarsberedningen er et felles forum for den svenske regjeringen og sentrale representanter for de åtte partiene i Riksdagen. Formålet er å nå fram til en så bred enighet som mulig om hvordan Sveriges forsvars- og sikkerhetspolitikk skal utformes for de kommende årene. <br>* I oppdraget ligger også å analysere med helikopterblikk den internasjonale utviklingen, særlig hva som i Europa og Sveriges nærområder bør få konsekvenser for det svenske forsvaret.   <br>* Forsvarsministeren utnevnte 9. januar 2017 det utvalget som i dag leverte sin rapport. Leder har vært tidligere forsvarsminister og talmann (tilsvarende stortingspresident) Bjørn von Sydow fra Socialdemokraterna. <br>* Regjeringen utformer sine forslag om svensk forsvarspolitikk til Riksdagen på bakgrunn av Försvarsutredningens rapporter. Siden det har vært vanlig at medlemmene har stått bak brede, blokkoverskridende forslag har denne enigheten i praksis vært en presis pekepinn på hva regjeringen og Riksdagen senere blir enige om. Dette er mindre klart denne gangen.     <br>* Björn von Sydow overleverte rapporten "Värnkraft" til oppdragsgiveren, forsvarsminister Peter Hultqvist i dag morges. Da hadde kun Socialdemokraterna, Sverigedemokraterna, Vänsterpartiet og Miljöpartiet signert rapporten.<br></p>forum_2022_politiskkrigomsverig

Odd Inge Skjævesland
Da det ble klart, brøt de fire borgerlige forhandlingene før helgen. Det er dramatisk, fordi alle åtte partiene i Riksdagen er representert i Försvarsberedningen og skulle bli enige om både retningen og foreslå finansiering av det svenske forsvaret for årene 2021 til 2025. Når de fire tidligere samarbeidspartiene marsjerer ut i protest, er det oppsiktsvekkende. Sosialdemokratene og de borgerlige pleier å finne frem til en felles forsvarspolitikk i Sverige. Brede forlik ansees svært viktige, i Sverige som i Norge, men nå er det uklart hvor mye penger det svenske forsvaret kan regne med å få de neste årene.

Dermed er også svarteperspillet i gang. Moderaternas (Høyres) partileder Ulf Kristersson sier til SVT at det er svært alvorlig at Socialdemokraterna «bryter sig ur det som skulle kunne bygga starkare försvar». Han sier at regjeringen saboterer muligheten for et sterkere svensk forsvar hvis statsminister Stefan Löfven er enig med sin forsvarsminister.

OMKAMP FOR HULTQVIST

Hultqvist har en uvanlig sterk støttespiller i Löfven. Etter IT-skandalen for to år siden, der Transportstyrelsen ikke lyttet til sikkerhetspolitiets advarsler om hvem som fikk tilgang til IT-driften, krevde et flertall i Riksdagen at tre statsråder måtte gå. Statsministeren fjernet to, men satte i praksis sin egen stilling inn på å få beholde den tredje: forsvarsminister Hultqvist. Löfven visste at også mange borgerlige politikere syntes Hultqvist var en bedre forsvarsminister enn de selv hadde hatt. Opposisjonen greide da heller ikke å holde sammen da Hultqvists skjebne skulle avgjøres.

I den to år gamle historiens perspektiv er dagens splittelse mellom de borgerlige og Hultqvist interessant. Han slapp unna i 2017, men utsettes nå for nye, sterke verbale angrep. Bakgrunnen for de borgerliges farvel til forhandlingene kan likevel være en annen enn at Löfven og Hultqvist ikke vil tallfeste bevilgningene fram til 2025. Det kan like gjerne være at finansminister Magdalena Andersson har sagt nei og ikke er til å rikke.

 

 

forum_2022_politiskkrigomsverigforum_2022_politiskkrigomsverighttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9533Forsvarsminister Peter Hultqvist og regjeringen vil ikke binde seg til et prosentmål. Foto: Filip Erlind/TT. /forum-media/PubImages/tdb84510.jpgForsvarsminister Peter Hultqvist og regjeringen vil ikke binde seg til et prosentmål. Foto: Filip Erlind/TT.


På spørsmål fra Forsvarets forum om finansminister Andersson er elefanten i rommet, unnlot Försvarsutredningens leder, tidligere sosialdemokratisk forsvarsminister og talmann (stortingspresident) Björn von Sydow, å kommentere hennes navn i formiddag. Samtidig poengterte han at alle medlemmer i utredningen var i kontakt med sine partiers ledere. Og von Sydow nevnte at han som sosialdemokrat var i kontakt med sin partileder – og statsminister – Stefan Löfven.

Löfvens konkurrent til statsministerposten, Ulf Kristersson, bruker ikke sine diplomatiske sider:

– Uten ressurser blir ambisjonene bare skrevet i vann og betyr ingenting. Nå har Socialdemokraterna ødelagt muligheten for å bygge et sterkere forsvar, sier Kristersson.

De borgerliges krav ligger nær det også Socialdemokraterna ønsker. Löfven og Hultqvist skulle gjerne ha styrket det sivile og militære forsvaret med like mye som de borgerlige. Socialdemokraterna og regjeringen er derimot urolige for den økonomiske utviklingen de nærmeste årene, og vegrer derfor å være så konkret som de borgerlige. Med dårligere konjunkturer i sikte, vil ikke regjeringspartiene binde seg til å bruke så mye penger så langt fram i tid som til 2025.

– Vi står bak et sterkere forsvar. Vi står bak mer penger til forsvaret. Så er det et spørsmål om hvilket nivå vi skal ha, svarer Hultqvist.

 

 

forum_2022_politiskkrigomsverigforum_2022_politiskkrigomsverighttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9532Försvarsberedningens leder Björn von Sydow presenterer sluttrapporten under et pressetreff. Foto: Jonas Ekströmer/TT. /forum-media/PubImages/tdc13be8.jpgFörsvarsberedningens leder Björn von Sydow presenterer sluttrapporten under et pressetreff. Foto: Jonas Ekströmer/TT.


Det samme sier Björn von Sydow. Han var kritisk til hvordan det står til i det svenske forsvaret da han i formiddag presenterte den 355 sider tykke «Värnkraft», om innretningen av sikkerhetspolitikken og utformingen av det militære forsvaret. Dagens svenske forsvar er ikke bra nok og har vesentlige mangler, både med logistikk og ledelse, ifølge Försvarsberedningens leder. 

EU er Sveriges viktigste utenriks-og sikkerhetspolitiske plattform. Andre EU-land og Norge og Island vil få og forventes å gi militær støtte ved behov. Partnerskapet med Nato bør styrket, mener Försvarsutredningen.

NATO-BAKTEPPE

Bak sprekken om økonomien synes konturene av de siste års tilspissede debatt om svensk Nato-medlemskap. I løpet av forrige mandatperiode flagget alle fire partier fra Alliansen-perioden at de mener landet bør søke medlemskap. Socialdemokraterna har vært like tydelige på at medlemskap ikke er aktuelt. Der er de også enige med Sverigedemokraterna, Vänsterpartiet og Miljöpartiet – de tre andre partiene som har underskrevet rapporten.

Det alliansefrie Sverige har etterhvert fått et omfattende samarbeide med Nato, og kalles et partnerland. Men det har vært en klar holdning at landet vil nøye seg med å delta i Nato-ledede operasjoner. Meningsmålinger viser at også den svenske befolkningen ønsker økt samarbeid, men ikke medlemskap. Nato-målet om to prosent av BNP til forsvar omfatter medlemsland, men ikke et partnerland. I et intervju med Sveriges Radio og nyhetsbyrået TT sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg nylig at han «resepekterer» at Sverige for tiden kun ligger rundt én prosent til forsvaret.

Daværende borgerlige utenriksminister Carl Bildt ble for noen år siden spurt om han var like mye for svensk NATO-medlemskap som sin norske kollega Jonas Gahr Støre var norsk EU-medlemskap. – Ja, der er det en parallellitet i uparallelliteten, svarte Bildt.

KJERNEVÅPEN GODTAS

Sverige har formelt ikke vært i krig siden Napoleonskrigen og Carl Johan ble svensk-norske konge for over 200 år siden. Nato påvirker likevel grunnmuren i svensk forsvarspolitikk.

Det er tydelig i spørsmålet om Sverige skal slutte seg til FNs konvensjon om et forbud mot kjernevåpen. Den erfarne ambassadøren Lars-Erik Lundin presenterte i januar sin utredning om konsekvensene for Sverige hvis landet blir med på et forbud. Han frarådet et ja til forbud med begrunnelse i at ingen Nato-land eller land med kjernevåpen – som Russland og Kina – har undertegnet.

– En svensk tilslutning kan også skape usikkerhet omkring Sveriges samarbeid med Nato, siden Nato en er kjernevåpenallianse, mente Ludin.

I forlengelsen av Lundin-rapporten kom forsvarssjef Micael Bydén på banen:

– Det gagner ikke Sveriges interesser å tiltre eller undertegne konvensjonen i sin nåværende form, sa Bydén.

Regjeringen vil komme tilbake til finansieringen av langtidsplanen som ble presentert i dag i neste års budsjett, som legges fram til høsten. Og Sverigedemokraterna, som ville ha en Ulf Kristersson-regjering, står nå sammen med Socialdemokraterna, og mener de fire som marsjerte ut overdriver. Det er uansett dramatisk når halvparten av riksdagspartiene i dag ikke skrev under på Försvarsberedningens sluttrapport.

Nå ser Forsvaret ut til å ha blitt et nytt tema, lik innvandringen for få år siden, der konsensusens svenske demning slår sprekker i konfrontasjoner og hissige diskusjoner.

Publisert 14. mai 2019 13:59.. Sist oppdatert 22. mai 2019 14:36.