Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_2073_norgeblantdeivrigsteforum_2073_norgeblantdeivrigstehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9612EU-forsvar: Norge er blant de ivrigste i EUs forsvarsbyrå PESCO, her fra lanseringen av samarbeidet i 2017 (Foto: Yves Herman). /forum-media/PubImages/a1PqSZ9ep6k.jpgEU-forsvar: Norge er blant de ivrigste i EUs forsvarsbyrå PESCO, her fra lanseringen av samarbeidet i 2017 (Foto: Yves Herman).

Norge blant de ivrigste i EUs forsvarsbyrå

Norge samarbeider tettere og tettere med EU om forsvar. Det kan føre til diskusjon både om Norges avtaleverk med EU og om forholdet til NATO.

I Rue des Drapiers, et trangt smug i bydelen Ixelles i Brussel, ligger Det europeiske forsvarsbyrået (EDA) bortgjemt i lokalene til en gammel metallfabrikk. 

Der har de ansatte så langt levd et stille liv. Men nå får de bare mer og mer å gjøre, og kontorene er etter hvert blitt så overfylte at det snart kan bli nødvendig å flytte. 

Forsvar har nemlig seilt opp som et av EUs viktigste satsingsområder de siste årene. 

Aktiv bidragsyter 

Og Norge er aktivt med, forteller EDA-sjef Jorge Domecq. 

– Norge er veldig involvert i byrået. Dere er blant de ni mest aktive statene, sier Domecq til NTB. 

Ifølge ham deltar Norge for eksempel nå i samtlige teknologiske arbeidsgrupper i byrået. 

– Norge er det tredjelandet som har det mest utstrakte og produktive forholdet til EDA. Og det har styrket seg de siste årene. Gjennom min periode har engasjementet deres i byrået vokst. 

I Oslo 

Torsdag var EDA-sjefen i Oslo for å diskutere EUs satsinger med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H), stortingspolitikere og folk i Utenriksdepartementet. 

De store spørsmålene akkurat nå er prestisjeprosjektet PESCO, et nytt rammeverk for forsvarssamarbeid der 25 av EUs medlemsland er med, og EDF, et forsvarsfond som skal sikre pengestøtte til forskning og utvikling av nye våpensystemer og annet militærutstyr. 

 

 

forum_2073_norgeblantdeivrigsteNye forsvarssatninger i EU<p><strong>​</strong><span style="color:#000000;font-family:myriad, arial, helvetica, geneva, swiss, sunsans-regular;font-size:small;"><strong>*</strong> EU har opprettet et nytt hovedkvarter for militære treningsoppdrag. Hovedkvarteret, kalt MPCC, har overtatt ledelsen av operasjoner i Den sentralafrikanske republikk, Mali og Somalia der EU gir råd og opplæring til lokale styrker.<br></span><span style="color:#000000;font-family:myriad, arial, helvetica, geneva, swiss, sunsans-regular;font-size:small;"><br><strong>*</strong> I alt 25 medlemsland har dessuten gått sammen om å opprette PESCO, kort for «permanent strukturert samarbeid». PESCO er et rammeverk som skal sikre bedre koordinering i forsvarspolitikken og samarbeid om felles prosjekter for å styrke forsvarsevnen.</span><span style="color:#000000;font-family:myriad, arial, helvetica, geneva, swiss, sunsans-regular;font-size:small;"> <br></span><span style="color:#000000;font-family:myriad, arial, helvetica, geneva, swiss, sunsans-regular;font-size:small;"><br><strong>*</strong> En ny prosess kalt CARD skal sikre koordinering av nasjonale budsjetter og investeringer på forsvarsfeltet.</span><span style="color:#000000;font-family:myriad, arial, helvetica, geneva, swiss, sunsans-regular;font-size:small;"> <br></span><span style="color:#000000;font-family:myriad, arial, helvetica, geneva, swiss, sunsans-regular;font-size:small;"><br><strong>*</strong> EU har opprettet et europeisk forsvarsfond, EDF, der det ifølge EU-kommisjonens forslag skal settes av minst 1,5 milliarder euro i året etter 2020. Pengene skal gå til forskning og utvikling av nye våpen og annet militært utstyr.</span></p>forum_2073_norgeblantdeivrigste


EU har ennå ikke avgjort hvor tett tredjeland som Norge skal få lov til å knytte seg til de to initiativene. 

Men nordmennene følger nøye med og har vist stor interesse for å få en fot innenfor. 

Uklare føringer

Situasjonen i dag er at det ikke finnes noen overordnet avtale for forsvarssamarbeid mellom EU og Norge. 

I stedet tas avgjørelsene om norsk deltakelse fra sak til sak. 

Det vil neppe forandre seg med det første. Men en diskusjon kan fort oppstå, ikke minst hvis Storbritannia forhandler fram et nytt avtaleverk med EU om forsvarssamarbeid etter «Brexit». 

Christophe Hillion, forsker ved NUPI, skrev nylig en rapport om saken på oppdrag fra Utenriksdepartementet. Hans konklusjon var at en mer omfattende samarbeidsavtale trolig vil kunne gi Norge økt innflytelse over EUs satsinger. Men da må Norge også regne med å måtte forplikte seg i større grad enn i dag. 

Domecq ønsker ikke å blande seg inn, men framhever at dagens ordninger er fleksible. 

– Det er en à la carte-tilnærming, sier han. 

– Men jeg tror Norge har forstått at forsvarssamarbeid er veien framover. Det fins ikke noe alternativ til det. 

NATO-spørsmål 

Satsingene kommer som et svar på økt uro i og rundt Europa de siste årene, med russisk aggresjon i Ukraina, borgerkrig i Syria, kaos og anarki i Libya og en rekke store terrorangrep i europeiske byer. 

Samtidig har valget av Donald Trump til president i USA fått europeiske politikere til å argumentere for at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet enn før. 

Norge har for sin del lagt vekt på at styrkingen av forsvarssamarbeidet i EU ikke må gå på bekostning av NATO. 

Men Domecq ser ikke på EU og NATO som konkurrenter. 

– Det er i NATOs interesse at EU blir mer effektivt på forsvar. Et sterkt EU er bra for det transatlantiske båndets helse, forsikrer han.

Publisert 27. mai 2019 10:22.. Sist oppdatert 28. mai 2019 10:42.