Kjøttpuck

De vil så gjerne, men får det ikke helt til på Bodin leir.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er ikke mange kjøkken i Forsvaret som har mulighet til å lage mye av maten fra bunnen av, altså ikke fra halvfabrikat. Det legger nemlig den lokale kjøkkensjefen på Bodin opp til – og det er et så bra mål at personalet skal ha stor pluss i margen for å prøve.

Fallhøyden blir da stor sammenlignet med å kjøre «safe» med halvfabrikat med standard smak og standard kvalitet. Og det er nettopp de tilbakemeldingene soldatene på Bodin leir gir til F da vi kommer på besøk. En matrett som kan være fortreffelig den ene uka, kan ifølge soldatene være noe helt motsatt bare uker senere. Og det har ikke skjedd bare én gang, sier de som har trådd skoa i tjeneste i både Bodin og Bodø leir. Slike tilbakemeldinger må kjøkkenet ta tak i og kvalitetssikre at matrettene blir tilnærmet like bra – hver gang.

IKKE HELT DER: Bodin scorer på lunsjen, men bommer på kjøttet til middagen.


Hvis vi tar middagen først: Svinekoteletter med hjemmelaget ratatouille og krydrede båtpoteter burde være en oppskrift på suksess. Potetene var enormt gode, ratatouillen var raus med saus og hadde god smak, men kotelettene var ikke optimale. Om du ikke kunne spilt ishockey i eliteserien med den vi fikk på vår tallerken, så var den i alle fall såpass seig at den ville passet til en lettere match på løkka. Og her er vi tilbake til starten: Kjøkkenet bommer litt på en rett som sikkert har vært super ved en tidligere anledning. Og da blir det herlige formålet om å lage all maten fra bunnen av litt borte i seigheten av selve kjøttstykket. Koteletter som stekes før lunsj, så kjøles ned og varmes opp igjen til middag – det er ikke optimalt. Begynn der.

Lunsjen scorer Bodin bra på. Da Messetesten var til stede, var det flere varmretter, blant annet pølser, pasta og kjøttsaus – i tillegg til et godt utvalg av andre pålegg. Brødutvalget er bra, men ostebriksen kunne vært brukt i den tidligere nevnte ishockeykampen. Og har kjøkkenet egentlig forsøkt seg på å imponere Messetesten da soldatene utbryter: «Jøsses! Så mye frukt? Vi pleier å få frukt, men i dag tok det helt av – også på pyntingen.» Matchen ender med «Sudden Death» etter uavgjort: Vi lander midt på treet med tre tallerkener. 








KJØKKENSJEFEN:

I et messebygg fra 50-tallet forsøker kjøkkensjef Gunn Helen Kjeldåslett og hennes
ni medarbeidere på kjøkkenet, to av dem lærlinger, å lage så mye mat som mulig fra bunn av.

Enkelte dager kan opp mot 250 spise i messa, men vanligvis er «kundene» fra Bodø og Bodin leir i et antall på rundt 170 soldater.

– For meg er det viktig at vi er til stede i spisesalen og tar de tilbakemeldingene vi får fra soldatene. Både negative og positive, forteller kjøkkensjefen.

Ved inngangen ligger det dessuten en bok som soldatene kan skrive ned sine tilbakemeldinger. Noe er useriøst, men konkrete tilbakemeldinger som går på smak, innhold, mangler og annet skriver soldatene villig opp.

– Da forsøker vi så godt vi kan å endre og eventuelt komme soldatene i møte. Men noen ganger er ønskene av en slik art at vi ikke kan oppfylle dem, erkjen- ner hun.

– Noen soldater sier det de har skrevet, ikke blir fulgt opp?

– Noe kan vi følge opp, andre ting kan vi ikke følge opp. Det kommer an på ønskene.

Hva kommer du aldri til å servere? 

– Det må bli lungemos og spekesild. 



Powered by Labrador CMS