Krimdebut om etterkrigstidens skjebnedrama

​Seierherrene styrer landet etter andre verdenskrig. Etterforsker Storm Steinset var dobbeltagent for motstandsbevegelsen, mens kollegene trodde han var nazist. Flere politimenn blir funnet drept med samme torturmetoder de selv benyttet under krigen da de jobbet for tyskerne. På drapsmannens dødsliste er også Storm, han blir i tillegg involvert i saken gjennom politiarbeidet.

Denne høsten debuterte Lasse Gallefoss med krimromanen «Krigernes fred». Han sier at mange forfattere har tatt utgangspunkt i 2. verdenskrig. 

– Den historien er ofte ganske enkel, om det lille landet som kjempet mot overmakten, sier han. 
– Jeg ville ta for meg menneskeskjebnene i etterkrigstiden, som på en måte ble glemt. Det gjaldt både XU-agentene (den største hemmelige norske etterretningstjenesten, red.anm.) og kommunistene. 

– Folk flest har nok ikke lest fullt så mye om disse årene, og det har jeg merket på leserreaksjonene.

Han mener denne epoken har preget norgeshistorien mer enn mange er klar over.

– Årene etter 2. verdenskrig har i stor grad formet forsvarspolitikken, sier Gallefoss.

Konflikten mellom den borgerlige motstandsbevegelsen og kommunistene var der allerede under okkupasjonen, mener han.

– Med Norges nabo i øst, kan jeg forstå at mange var skeptiske til hva de norske kommunistene kunne finne på. Men mange uskyldige kommunister fikk en ufortjent tøff skjebne. Særlig de som hadde tatt farefylte oppdrag under krigen.

Mange uskyldige kommunister fikk en ufortjent tøff skjebne. Særlig de som hadde tatt farefylte oppdrag under krigen 

PÅ LIV OG DØD

I krimlitteraturen skal helst noen dø. Gallefoss mener krig sånn sett er et veldig realistisk utgangspunkt for fiksjon. Med tanke på hvor mange som ble drept på den tiden, sammenliknet med Norge i 2018, er det nesten rart at det ikke finnes enda flere spenningsromaner fra krigsårene, sier han.

– Hvis man ikke kunne stole på naboen sin, risikerte man å havne i et torturkammer.

– Karakterene i god krim skal helst presses til yttergrensene sine, noe skal stå på spill. Bli stilt overfor vanskelige, moralske dilemmaer - slik folk faktisk blir i krigstid.

Likevel, karakterene i «Krigernes fred» er ikke superhelter.

– Feilbarlige og gjerne litt feige personligheter er mye mer spennende.

Karakterene i god krim skal helst presses til yttergrensene sine, noe skal stå på spill

FARFAR OG MILORG

Han forteller at arbeidet med boken begynte med at han var veldig fascinert av de som måtte holde dobbeltspillet hemmelig, altså XU-agentene. Så spurte han seg selv hvordan det går med helter etter krigen, med det historiske bakteppet.

«Til min farfar – og min far – og fortellingene farfar aldri fortalte», skriver Gallefoss i forordet til «Krigernes fred». 

Farfaren, som var i Milorg, døde to år før Lasse Gallefoss ble født – men har likevel preget livet hans.

– Jeg er oppkalt etter farfar og vokste opp med hans krigsdiplomer på veggen, medaljene og dolken.  

Farfaren var med på å arrestere Siegfried Fehmer etter krigen – han som ledet Gestapo i Oslo, de tyske okkupantenes fryktede hemmelige politi.

– Som mange andre i den generasjonen snakket farfar veldig lite om hva han hadde vært med på. Men vi tror han deltok i en «stay behind» gruppe etter krigen.

– Jeg har prøvd å forstå hva farfar var med på og så fabulert videre. Dette er ikke direkte hans historie.

Farfaren var med i Milorg D13. Han var en av «gutta på skauen».

– På 50-tallet fant faren min, som er fra Oslo, mange maskingevær i boden på Majorstua. I romanen har jeg latt Robert Rødberg bo i min fars barndomshjem i Industrigata

På 50-tallet fant faren min mange maskingevær i boden

Flere kjente krigshelter dukker opp i «Krigernes fred», forteller Gallefoss.

– Men jeg har bare tatt med deler av personlighetene – så har jeg lagt til egenskaper.

I etterordet har forfatteren gjort grundig rede for hva som er hentet fra virkeligheten og hva som er fiksjon.

– Jeg synes jeg skylder de som risikerte livet under krigen å være redelig, jeg vil ikke bidra til å nøre opp under eventuelle konspirasjonsteorier.

SYRIA, JUGOSLAVIA OG AFGHANISTAN

Lasse Gallefoss hadde førstegangstjeneste på brannstasjonen på Haakonsvern i Bergen i 1999. Senere kom han tilbake og jobbet der et år som sivilist, med kommunikasjon i Forsvarets logistikkorganisasjon. Nå jobber han med dokumentarfilm og har blant annet laget «Den gode viljen: historien om norsk bistand», «Lille Norge og stormaktene» og «Flukt» for NRK. I 2017 vant «Flukt» tre Gullruten-priser, blant annet for beste regi. Tidligere har også tre av dokumentarene hans blitt nominert til Gullruten. I januar har «Uro» premiere på NRK.  Krig er et gjennomgangstema i produksjonene.

– Mens andre verdenskrig alltid har fascinert meg, var det litt tilfeldig at jeg tok for meg Syria og krigen i tidligere Jugoslavia. Jeg har også snakket med norske Afghanistan-veteraner til et prosjekt, og filmet i Jalalabad.

– Da jeg laget «Flukt», var jeg to ganger med Leo Ajkic til Bosnia og Mostar, en by som fortsatt er delt. Det var en nyttig erfaring som jeg kunne ta med meg inn i skrivingen om etterkrigstidens Norge.

– Har du fått innblikk i hvordan krig former mennesker?

– Ja, det kan man si. Jeg har bevisst tenkt på hvordan det farlige livet som dobbeltagent former psyken til Storm i boken.

FANTASI OG VIRKELIGHET

– Å utgi roman er guttedrømmen som har gått i oppfyllelse, sier Gallefoss, som legger til at han vil beholde jobben sin som dokumentarfilmskaper.

Der må han holde seg strengt til virkeligheten.

– Det kan være frustrerende hvis noe viktig skjer med intervjuobjektene når man ikke er til stede med kamera. Da er det deilig å kunne slippe seg løs og dikte fritt i fiksjonen. I tillegg kan jeg i skjønnlitteraturen dikte meg inn i hodet på folk.

– Jeg får brukt både det jeg kan om dramaturgi og research og det å formidle noe komplisert på en enkel måte.

I TV-produksjonen er Gallefoss vant til å måtte bruke få ord, mens «Krigernes fred» i størrelse er litt av en murstein på over 400 sider.

– Selve skrivingen har gått fort og vært lystbetont. Siden jeg valgte et tema jeg allerede hadde lest mye om, trengte jeg ikke bruke enormt mye tid på research.

– Jeg står på skuldrene til dyktige sakprosaforfattere. Eirik Veums trilogi om nådeløse nordmenn har vært viktig.

Gallefoss påpeker at i historisk fiksjon er det en egen utfordring å få detaljene og tidskoloritten riktig. 

– Hvis jeg beskriver en Krag Jørgensen-rifle feil, så mister jeg troverdighet blant noen lesere.

Hvis jeg beskriver en Krag Jørgensen-rifle feil, så mister jeg troverdighet blant noen lesere

Drapsmetodene er autentiske tortur- og eliminasjonsmetoder fra krigen, virkeligheten overgikk fantasien til den mest drevne krimforfatter.

Lasse Gallefoss er godt i gang med disposisjonen til neste krimbok.

– Denne gangen vil jeg ha plottet på plass før jeg skriver manus.

– Jeg kan avsløre at en av karakterene blir med videre – men handlingen er lagt til nåtid.

***