forum_857_kystverketitenkeboksforum_857_kystverketitenkebokshttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=3477NEDLEGGES: Kystradaren på Holmfjell og de sju andre stedene i Nord-Norge vil fases ut i løpet av 2020. Foto: TORBJØRN LØVLAND/forum-media/PubImages/Holmfjell.jpg

Kystverket i tenkeboksen

Kystverket innser at de mister en viktig informasjonskilde når Forsvaret legger ned sin kystradarkjede, men har ingen konkrete planer om å bygge ut sitt sivile radarnett.

Den sivile sjøtrafikksentralen i Vardø mottar informasjon fra de åtte stasjonene til den militære kystradarkjeden, og denne er viktig for Kystverket, ifølge sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen:

– Et uavhengig deteksjons- og posisjoneringsmiddel som radar er veldig gunstig for oss. I Sør-Norge regulerer vi også sjøtrafikken etter det bildet vi har. Radar er et svært nyttig verktøy i denne sammenheng, fastslår Dimmen.

Kystverket har et tjuetalls sivile radarstasjoner i Sør-Norge, men bare én i Nord-Norge, og den er plassert på Melkøya i Hammerfest. Forsvaret har for mange år siden lagt ned sin radarkjede i sør, og vil i løpet av 2020 også gjøre det i nord. Men per i dag er det ingen konkrete planer om å bygge ut sivilt i nord. Det betyr at overvåkingen av skipstrafikken blir avhengig av AIS-satellitter (Automatisert Identifikasjons System), skip, fly og eventuelt andre sensorer.

– Vi har sagt i møter med FOH (Forsvarets operative hovedkvarter) at hvis stasjonene deres beholdes, kan de være aktuelle for oss en gang i framtiden, sier Dimmen.

Vi har sagt i møter med FOH at hvis stasjonene deres beholdes, kan de være aktuelle for oss en gang i framtiden

Selve radaren er uaktuell å gjenbruke, den har også snart nådd slutten på sin levetid. En sivil sjøradar har også andre egenskaper enn en militær, den kan for eksempel lettere jammes. De fjernstyres og driftes uten stedlig bemanning, i motsetning til de militære, som er kraftigere og gjerne ser lengre ut på havet, i tillegg til at de også kan se fly. Kostnadene for en sivil radar ligger på beskjedne fem til ti millioner kroner.

Kystverket har fornyet sine radarer de siste årene, og den pågående utbyggingen på Vestlandet skjer i tråd med Veritas sin sjøsikkerhetsanalyse fra 2014. Den sier noe om økt trafikk også i nord, med Melkøya og omlastingsområder i Øst-Finnmark som mest utsatt. Men det er ingen spesifikk risiko i nord som bør føre til umiddelbare grep, ifølge Veritas.

 

 

forum_857_kystverketitenkeboksforum_857_kystverketitenkebokshttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=3478MELKØYA: I Hammerfest finnes Nord-Norges eneste sivile sjøtrafikkradar. Foto: KYSTVERKET/forum-media/PubImages/26875006866_6ab32c52c4_o.jpg


Kystverket har et godt samarbeid med Forsvaret, og de to etatene er samlokalisert mange steder. Kystverket har ansvaret for sivil maritim overvåking i Norge. Militær maritim overvåkning gjennomføres i dag med alle tilgjengelige sensorer og kilder, herunder rombaserte, luftbaserte, fartøysbaserte og landbaserte. I tillegg har Forsvaret tilgang på sivile systemer som for eksempel fl
y, AIS, kamera og radar. Tilgjengelige data kan korreleres og analyseres, og gjennom dette etableres et gjenkjent maritimt situasjonsbilde. Sivile kilder som AIS har svakheter ved at de krever at fartøy selv har aktiv egenrapportering, og at informasjonen dermed kan manipuleres.

– Fartøy som ikke har egenrapportering, vil ikke være detekterbare for Forsvaret eller andre etater så lenge de er utenfor dekning av en eller flere sensorer. Dagens militære kystradarkjede i nord, som strekker seg fra Træna til Varangerfjorden, gir mulighet for uavbrutt følging av kontakter innenfor kjedens dekningsområde, selv om kontakten ikke rapporterer seg selv. Således er kystradarkjeden fortsatt viktig for Forsvaret og sivile myndigheter, og vil benyttes best mulig i den resterende levetid ut 2020, som besluttet i langtidsplanen, sier oberstløytnant Eirik Ludvigsen ved FOH.  

Kystradarkjeden er fortsatt viktig for Forsvaret og sivile myndigheter, og vil benyttes best mulig i den resterende levetid ut 2020 

Verdien av kystradar i fredstid er størst relatert til oppdagelse av uregelmessigheter, som for eksempel brudd på norsk suverenitet eller nasjonal myndighetsutøvelse, trusler mot maritim sikkerhet ved eksempelvis skipsulykker, feilnavigasjon, føring av farlig last og liknende. Kystradar kan også være en viktig backup for deteksjon og varsling av fly i lav høyde.

– Utbygging av sivile sensorer for kystovervåkning i Norge har således en viktig rolle også for Forsvaret. Sett i lys av totalforsvaret vil Forsvaret fortsette dette gode samarbeidet, toveis, slik det må være i små nasjoner. Ikke bare innen radarer, men også andre systemer som kan øke kvaliteten i vårt samfunnsoppdrag, poengterer oberstløytnant Ludvigsen.

Han bekrefter at de har luftet for Forsvarsdepartementet å la Kystverket overta stasjonene hvor kystradaren trekker seg ut, eventuelt at Kystverket tilbys plass på militær eiendom.

Publisert 26. januar 2018 10:23.. Sist oppdatert 26. januar 2018 13:37.