Bokanmeldelse: «Erling Lorentzen. Vilje og motstand»

​

«Erling Lorentzen- Vilje og motstand» 

Av Stig Arild Pettersen

Cappelen Damm

448 sider

Biografien om Erling Lorentzen er beretningen om den unge mannen fra Oslo vest som fikk prinsessen, og i stedet for halve kongeriket, en betydelig del av Brasil. Stig Arild Pettersens bok om motstandsmannen, industrilederen, skipsrederen og seileren Erling Lorentzen, bærer undertittelen «Vilje og motstand». Det er en sakssvarende tittel i flere betydninger.

Erling ble født inn i en velstående familie. Som sønn av krigstidens skipsfartsdirektør Øyvind Lorentzen, skulle man anta at veien til videre suksess var ferdig til bruk. I dette tilfelle er det bare delvis sant. I vår sammenheng er det naturlig å fokusere på hans relasjoner til Forsvaret. Som ungdom på 30-tallet, og med en sosial bakgrunn som ikke nødvendigvis sympatiserte med en stadig mektigere arbeiderbevegelse var det lett å trå feil. En bror var med i Hirden rett før krigen, og faren næret også tyske sympatier kombinert med tilsvarende antipati og frykt for kommunismen. Da krigen brøt ut i Europa ble Erlings far spurt av regjeringen Nygaardsvold om å fylle rollen som skipsfartsdirektør. Noen måneder senere, da krigen hadde kommet til Norge ble han den sentrale person i dannelse og senere drift av verdens største rederi – Nortraship!

Erling og brødrene valgte motstandskamp.

Som 17-åring deltok Erling i kampene i 1940. Ikke i front, men blant annet som sanitetsmann i Lillehammer-området. Etter hvert ble det illegalt virke på flere plan. Ferden gikk etter hvert over Nordsjøen til tjeneste i Lingekompaniet. Som SOE-agent ble han etter hvert sendt tilbake til Hallingdal og trente lokale Milorg-jegere i geriljakrig. Da freden kom tjenestegjorde han i Kongens eskorte, og møtte for første gang prinsessen i sitt liv. Veien frem til ekteskap var lang og tornefull. Her er mye nytt å lese.

Erlings interesse for Forsvaret brakte ham snart inn i okkupasjonsberedskapen etter krigen eller «Stay behind». I ettertid kan det saktens stilles spørsmål ved enkelte aktiviteter og deres demokratiske forankring, men holdningen hos flere var nok «til landets beste» og «hensikten helliger midlet».

Boken om Erling Lorentzen domineres likevel av hans engasjementer utenfor landets grenser. Brasil skulle bli hans annet hjemland. Pettersen skriver inngående om forretningsliv og politikk under en annen himmel. Det er særlig her leseren får tilført ny kunnskap om «vilje og motstand».

Man kunne kanskje mistenke boken på 448 sider å være et bestillingsverk. Forfatteren har ikke gått i den fella.

Den som ikke finner noe nytt og overraskende her, er usedvanlig godt informert.

BILDETeST: MINNESMERKE: Forsvarets forum tok med Erling Lorentzen til Skottland og England i november. Her er han ved kompani Linge-monumentet i Glenmore. FOTO: ERLING EIKLI