Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1342_krigsskolesjeferlendforum_1342_krigsskolesjeferlendhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8299/forum-media/PubImages/20160804_0172.jpg

Krigsskolesjefen: – Vi må bli bedre på å beholde kvinnene

Alle må spørre seg hva de kan gjøre i sin avdeling, skriver oberst Erlend Bekkestad.

Dette debattinnlegget er skrevet med henvisning til Forsvarets forum sak «SEKSUALISERT».


Vi vet at det gir bedre kompetanse i Forsvaret og bidrar til å løse våre oppdrag på en bedre måte, likevel har vi fortsatt utfordringer med å rekruttere og beholde flere kvinnelige kolleger. Vi har problemer med å skape militære avdelinger med mer mangfold, og med det, mer kompetanse.

For meg handler dette om ledelse. Gjensidig tillitt og det å skape rom og aksept for et større mangfold.

Det handler om et godt arbeids- og lærings- miljø. Og det handler om å ta ansvar, som sjef og medarbeider, som kollega og soldat – for et felles mål.

Likestilling i Forsvaret i 2018 er jo helt naturlig, er det ikke?

Allmenn verneplikt har allerede bidratt til et mer effektivt forsvar, med soldater som bidrar til økt kampkraft. Men vi har foreløpig ikke lykkes godt nok, i hvert fall ikke hos meg på Krigsskolen, ei heller på Forsvarets høgskole, eller i Forsvaret generelt, etter min mening.

Etter omstillingsprosessen på Forsvarets høgskole sitter jeg igjen med ti kvinnelige kolleger, hvorav tre er militært tilsatt. Vi rekrutterer også for få kvinnelige kadetter, senest under årets opptak. Det vanskelige spørsmålet er: hva kan jeg gjøre i min avdeling og i min hverdag med dette?

Det sier seg selv at når hver fjerde soldat i førstegangstjenesten er kvinne, trenger Hæren og Forsvaret flere kvinnelige offiserer som kan stå i front og lede avdelingene
I tiden fremover trenger vi større mangfold enn det vi har i dag, samt endret og ny kompetanse. Vi trenger rollemodeller, både menn og kvinner, offiserer og sersjanter, for å utvikle morgendagens militære ledere til Forsvaret vårt.

Det er 2018 og føles rart å si det. Selv om dem det gjelder – og det vet jeg – ikke vil fokusere på at nettopp hun som var den beste skytteren på stormpanservogn CV 90 eller at hun som var regnet som den beste fotlagføreren i Panserbataljonen, fortsatte ikke i Forsvaret.

Jeg tror dette er noe av det viktigste vi må bli bedre på. Beholde de kvinnelige kollegaene vi har rekruttert.

På Forsvarets høgskole tar vi disse utfordringene på alvor, og jobber med tiltak som en samlet ledergruppe. Dette går på områder som likeverd og likestilling. Det går på holdninger, etikk og ledelse, hvordan vi presenterer Forsvaret og høgskolen og på hvordan vi kommuniserer oss i hverdagen. Språkbruk er viktig. Bevisst og ofte ubevisst bruk av «huskeregler» med seksuelle antydninger hører fortiden til i dagens forsvar, for å nevne et eksempel.

Det er viktig for oss å vektlegge rollen som befal og offiser fra dag én. Det har kadettene, som har startet på den nye utdanningsmodellen, virkelig fått bryne seg på. Helt fra oppstart har de fått lederutfordringer. På den måten introduseres de for militært lederskap. Hva det skal og bør innebære.

Forsvarets høgskole har ansvaret for å utdanne fremtidens militære ledere. De 196 kadettene som utgjør Forsvarets offiserskull i 2021, gir oss en unik mulighet. Her har vi en arena vi kan være rollemodeller på. Både på skolene, i fagutdanningen og på praksisarenaene som inngår i utdanningsløpet. Vi trenger også å være tydelige på viktigheten av økt mangfold og likestilling. Det blir spennende å følge med på hva dette på sikt vil tilføre Forsvaret.

Jeg tror det vil være med på å forandre Forsvaret vårt.

Tenk et helt årskull offiserer som kjenner hverandre på tvers av bakgrunn og grener når de uteksamineres. De har blant annet hatt over åtte måneder av den treårige utdanningen sammen.

Jeg tror vi har mulighet til å lykkes, men det krever prioritering og fokus. Dette har mange sagt før meg, men jeg sier det likevel fordi jeg tror vi ikke har noe valg.

Til slutt må vi, mannlige sersjanter og offiserer, ta ansvar når våre kvinnelige kolleger ikke blir behandlet i tråd med våre kjerneverdier!

Vi skal være forbedret på å gå i strid, det er derfor vi har et forsvar. I strid er tillit til sjefen, nabotroppsjefen, lagføreren eller makkeren det som teller til slutt. Da må vi sørge for at denne gjensidige tillit også preger utdanningen av våre kommende ledere og tjenesten i våre militære avdelinger.

Det sier seg selv at når hver fjerde soldat i førstegangstjenesten er kvinne, trenger Hæren og Forsvaret flere kvinnelige offiserer som kan stå i front og lede avdelingene. Vi trenger flere kvinnelige sersjanter på de videregående befalskursene som krigsskolene leverer.

Til slutt må vi, mannlige sersjanter og offiserer, ta ansvar når våre kvinnelige kolleger ikke blir behandlet i tråd med våre kjerneverdier!

Bedre likestilling og mangfold, er lik bedre kompetanse - uavhengig av kjønn, grad, sivil eller militær, offiser eller sersjant, ansatt eller kadett. 

 

 


Publisert 10. desember 2018 06:59.. Sist oppdatert 10. desember 2018 11:19.