Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_2274_kontoreterpåmanhatteforum_2274_kontoreterpåmanhattehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9886– En FN-styrke blir ikke bedre enn landene som bidrar/forum-media/PubImages/_FOF8821.jpg

– Vi er spesielt opptatt av to ting, sier Ernst Egelid. 

– Det ene er operasjoner hvor vi deltar. Det andre er reform. FN står midt i to reformer. Den ene dreier seg om selve FN. Den andre om fredsbevarende operasjoner. Og i den har vi investert mye tid og penger. 

«Vi» er Norge. Den norske forsvarsråden skal i møte i FN-hovedkvarteret, på østsiden av Manhattan, midt i New York. Nøkkelkortbåndet rundt halsen er rosa. Valgkampen for å få Norge inn i Sikkerhetsrådet i 2021-2022 er i full gang, og rosa er valgkampfargen. Egelid er en av to ved den norske FN-delegasjonen som kommer fra Forsvaret. Den andre er assisterende forsvarsråd Mette Birkelund O'Connor. 

– Vi pleier å si det slik: Vi er både talerør og lyttepost, sier han. 

– Vi skal formidle Norges budskap. Men vi skal også ta med oss hva de andre nasjonene forteller, hjem. 

Vi skal formidle Norges budskap. Men vi skal også ta med oss hva de andre nasjonene forteller, hjem


Sør-Sudan, Midtøsten og Sahel

Egelid innrømmer at livet som forsvarsråd er som å være i «en boble». For fasaden er overveldende, med glassvegger og skyskrapere langs hver gate. Men møtet han skal på, er en ukentlig orientering om FN-operasjonene. Og selv om kontoret er i en storbymetropol, handler store deler av hverdagen om de operasjonene hvor Norge har folk: Midøsten, Mali og Sør-Sudan.

 

 

forum_2274_kontoreterpåmanhatteforum_2274_kontoreterpåmanhattehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9887Kommandør Ernst Egelid har vært fire år i New York. Til sommeren reiser forsvarsråden hjem. I bakgrunnen, Sikkerhetsrådet. /forum-media/PubImages/_FOF8819.jpgKommandør Ernst Egelid har vært fire år i New York. Til sommeren reiser forsvarsråden hjem. I bakgrunnen, Sikkerhetsrådet.
forum_2274_kontoreterpåmanhatteforum_2274_kontoreterpåmanhattehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9888Teppene som dekker veggene i Sikkerhetsrådet er en gave fra Norge. /forum-media/PubImages/_FOF8818.jpgTeppene som dekker veggene i Sikkerhetsrådet er en gave fra Norge.


– Ikke noe spesielt nytt, sier Egelid etter møtet. 

Det er ikke nødvendigvis positivt. Mali er fortsatt FNs dødeligste misjon. 200 FN-soldater er drept i kamphandlinger siden misjonen ble opprettet i 2013. I Sør-Sudan har det «gått fra galt til verre over lang tid», forklarer han. Tre millioner mennesker er avhengige av nødhjelp. Slik har det vært i flere år. 

– At FN kommer til å ha operasjoner i Sør-Sudan lenge, er jeg overbevist om.

At FN kommer til å ha operasjoner i Sør-Sudan lenge, er jeg overbevist om

Antall falne ned – og opp? 

I 2018 ble 34 FN-soldater drept i kamphandlinger. Det var enbetydelig nedgang fra 2017. Da ble 56 FN-soldater drept. Hittil i 2019 er 20 FN-soldater drept. Alle i Mali. 

– Det er ikke lenger tabubelagt å angripe FN, sa sjef for FNs fredsbevarende operasjoner Jean-Pierre Lacroix til Forsvarets forum i fjor høst.

– Vi er ofte under angrep. Derfor har vi vært nødt til å tilpasse oss. 


I 2018 tok FN grep. Generalløytnant Carlos Alberto Santos de Cruz la frem en rekke tiltak for å beskytte FN-soldater bedre – på oppdrag fra generalsekretær Antonio Guterres. Flere av tiltakene er iverksatt, forteller Egelid. FN har blant annet fått nye, fysiske sikringstiltak i og rundt leire. Bedre og mer effektive systemer for tidlig varsling ved hjelp av kameraovervåking, droner og radarer er på plass. I tillegg gjennomfører FN mer trening før og under misjoner. 

– Det norske transportflybidraget spiller også inn, mener han. 

– At mer transport gjennomføres i luften gir styrkene økt sikkerhet. 

FNs dilemma

Ett av dilemmaene til FN er at landene selv stiller utstyr, forklarer Egelid. Resultatet er at kvaliteten varierer. 

– En FN-styrke blir ikke bedre enn de soldatene og det utstyret som landene sender, sier han. 

Flertallet av FN-soldatene som har mistet livet i Mali i 2019, kommer fra Tsjad. Mange har blitt rammet av veibomber. 

– Flere tap skyldes mangel på bilbelter eller at styrkene ikke bruker pansrede biler. I tillegg kommer manglende operasjonserfaring. Har du blitt angrepet under ei bro, bør du velge en annen trasé neste gang. Ett grep kan være å heve standarden på treningen. Her kan det være aktuelt for Norge, forteller Egelid. 

– Svenskene har hatt 250 personer i Timbuktu siden 2015. Det er et av Malis mest turbulente områder. De har ikke mistet noen. Det skyldes ikke minst gode varslingssystemer. 

En FN-styrke blir ikke bedre enn de soldatene og det utstyret som landene sender

– Bør FN tenke løsninger hvor land som ikke stiller styrker, bidrar med utstyr? 

– Initiativer er på gang. Egypt tilbød 130 pansrede personellkjøretøy, som de åpnet for at andre land kunne bruke. Det ble ikke noe av denne gangen, men det kan komme. 

– Vestlige land vil ofte ha klare exit-strategier hvis de skal bidra i internasjonale operasjoner. Men det virker vanskelig å få til i flere av landene hvor FN opererer?

– Flere av FN-operasjonene har ingen klar exit-strategi. Måten flere vestlige land løser dette på, er gjennom avtaler. De stiller i stedet spesialbidrag i en kortere, tidsavgrenset periode. Det norske transportbidraget er ett eksempel. FN trengte bidraget, Norge satte det opp og så er det flere land som roterer. På den måten har FN til en hver tid tilgjengelige fly. 

 

 

forum_2274_kontoreterpåmanhatteforum_2274_kontoreterpåmanhattehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9889Kontoret er på Manhattan, men store deler av hverdagen til Ernst Egelid handler om operasjonene Norge er direkte involvert i. /forum-media/PubImages/_FOF8803.jpgKontoret er på Manhattan, men store deler av hverdagen til Ernst Egelid handler om operasjonene Norge er direkte involvert i.


Seksuelle overgrep

FN har også vært nødt til å rydde opp i egne rekker de siste årene. I Den sentralafrikanske republikk ble det avslørt flere tilfeller hvor FN-soldater hadde misbrukt lokale kvinner seksuelt. Flere av overgrepene var rettet mot mindreårige. Det kom fram i en FN-rapport i 2017

– Vi har sett de forferdeligste saker, sier Egelid. 

– Fra det å ta seg til rette til å gjøre det som i altfor mange land er akseptert: Å ta seg en felthustru. Det har vi nulltoleranse for i FN.

Vi har sett de forferdeligste saker. Fra det å ta seg til rette til å gjøre det som i altfor mange land er akseptert: Å ta seg en felthustru

– Hvordan jobber FN for å unngå overgrep? 

– Ved å forebygge. FN henger blant annet opp plakater, med røde kryss. I de områdene hvor vi opererer, skal du se de overalt, sier han. 

– På sikt kan det føre til endring. Jeg tror også at det henger sammen med lav kvinneandel. Får FN flere kvinner inn i operasjoner, blir det færre overgrep. 

Målet til FN er at 15 prosent av alle observatører og stabsoffiserer i FN-operasjoner skal være kvinner. Det kan du lese mer om her. 

Liberia

Målet med en fredsoperasjon er å skape rom for en politisk prosess, mener Egelid. Det kan på sikt gi fred. Problemet er bare at den politiske prosessen ikke alltid kommer. 

– Der det ikke er en troverdig fredsprosess blir FN-operasjonen gående i et vakuum, sier Egelid. 

Ett eksempel er Midtøsten, mener han. 

– Vi blir værende i tiår etter tiår uten at det er utsikter til varig fred.

– FN-operasjonen i Liberia er nettopp avsluttet. Det er kanskje det beste eksemplet på en vellykket fredsbevarende operasjon. Det som fungerte der, var at Liberia engasjerte seg. De spilte på lag med FN. Det er en forutsetning for at vi kan lykkes. 

Ernst Egelid har vært fire år i New York. I sommer kommer han hjem til Norge. Til høsten skal Egelid gå sjefskurset på Forsvarets høgskole. 

Publisert 8. juli 2019 15:00.. Sist oppdatert 9. juli 2019 14:19.

 

 

forum_2274_kontoreterpåmanhatteforum_1480_norskoberstløytnantt/norsk-oberstløytnant-tar-fn-stillinger-fra-land-som-ikke-bidrar-med-nok-kvinner/forum-media/PubImages/_FOF8909.jpg– Ikke redd for å være den «store, stygge ulven»En av oppgavene til oberstløytnant Cecilie Konradsen er å ta stillinger fra FN-land som ikke bidrar med nok kvinner.forum_2274_kontoreterpåmanhattehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=5915
forum_2274_kontoreterpåmanhatteforum_1407_norgecanadaogirlandk/norge-canada-og-irland-kjemper-om-to-plasser-i-sikkerhetsrådet/forum-media/PubImages/_FOF8938.jpgStemmesanking og vaffelsteking i New YorkDa Norge lanserte sin valgkamp for en plass i Sikkerhetsrådet, sto kronprins Haakon og utenriksminister Ine Eriksen Søreide på gjestelista. Irland svarte med Bono.forum_2274_kontoreterpåmanhattehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=5916
forum_2274_kontoreterpåmanhatteforum_1742_ingenfnoperasjonerer/ingen-fn-operasjoner-er-farligere-enn-den-i-mali/forum-media/PubImages/Oppslag.jpgIngen FN-operasjoner er farligere enn den i MaliHittil i år er flere FN-soldater drept i Mali enn i hele 2018. forum_2274_kontoreterpåmanhattehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=5923
forum_2274_kontoreterpåmanhatteforum_1447_fnoppdragerblittfarl/fn-oppdrag-er-blitt-farligere-–-toppsjef-vil-ha-flere-kvinner-i-felt/forum-media/PubImages/td66076e.jpgFN-oppdrag er blitt farligere – toppsjef vil ha flere kvinner i feltSjefen for FNs fredsbevarende operasjoner mener flere kvinner er det viktigste tiltaket for å bedre sikkerheten i FN-operasjoner. forum_2274_kontoreterpåmanhattehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=5924