Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1836_konflikteniukrainadrforum_1836_konflikteniukrainadrhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9167En ukrainsk tjenestemann ved frontlinjen i Krasnohorivka nær Donetsk i Ukraina den 12. august 2016. Foto: REUTERS/Gleb Garanich/forum-media/PubImages/XUg0bINzf4o.jpgEn ukrainsk tjenestemann ved frontlinjen i Krasnohorivka nær Donetsk i Ukraina den 12. august 2016. Foto: REUTERS/Gleb Garanich

Etter måneder ved forhandlingsbordet, snudde Nato: – Det var sånn yes!

Slik dro konflikten i Ukraina Nato i den retningen Norge lenge hadde ønsket.

– Vi pleier å si at Nato nå er på et sted som Norge er veldig fornøyd med.

Forsvarsråd Jan A. Olsen forteller om hva som er viktig for Norge i Nato og hvordan han, og de andre nordmennene i Nato-delegasjonen, jobber for å oppnå dette fra dag til dag. Olsen er forsvarsminister Frank Bakke-Jensens utsending til Natohovedkvarteret i Brussel.

Kort og godt, innebærer arbeidshverdagen en god del lobbyvirksomhet.

– Det vårt arbeid har bestått av den siste tiden, er å dreie Nato mer i retning av et kollektivt forsvar. De har holdt på langt, langt borte, og vi har jobbet for å dreie Nato tilbake til det som alliansen egentlig ble etablert for: å ivareta medlemslandenes sikkerhet, forklarer han.

 

 

forum_1836_konflikteniukrainadrFakta om Nato<p class="forsvaretElement-p">​* Forsvarsalliansen NATO (North Atlantic Treaty Organization) består av 29 land i Europa og Nord-Amerika.<br></p><p class="forsvaretElement-p">* Ledes av Jens Stoltenberg, tidligere norsk statsminister, siden oktober 2014.<br></p><p class="forsvaretElement-p">* Kjernen er NATO-traktatens artikkel 5, som innebærer at et angrep på ett medlemsland anses som et angrep på alle.<br></p><p class="forsvaretElement-p">* Ble opprettet av tolv land, blant dem Norge, 4. april 1949.<br></p><p class="forsvaretElement-p">* Hensikten var å demme opp for Sovjetunionen, som få år etter opprettet Warszawapakten sammen med det kommunistiske Øst-Europa.<br></p><p class="forsvaretElement-p">* Etter den kalde krigen og kommunismens fall ble en rekke tidligere medlemmer av Warszawapakten tatt opp i NATO.<br></p>forum_1836_konflikteniukrainadr


Seieren

 

 

forum_1836_konflikteniukrainadrforum_1836_konflikteniukrainadrhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9157Forsvarsråd Jan A. Olsen ved Natos hovedkvarter i Brussel har spesielt én yes-opplevelse han husker godt. Foto: Ylva Seiff Berge /forum-media/PubImages/JanAOlsen.jpgForsvarsråd Jan A. Olsen ved Natos hovedkvarter i Brussel har spesielt én yes-opplevelse han husker godt. Foto: Ylva Seiff Berge

Forsvarsråden husker spesielt én hendelse, som ga det han beskriver som en «yes!» følelse.

– Jeg husker veldig godt det var i den sivile forsvarskomiteen som jeg sitter i. Det var på et møte, langt på kvelden, og vi hadde brukt måneder, uker, dager, kvelder på å diskutere ny kommandostruktur i Nato, forteller Olsen.

Plutselig, etter mange og lange diskusjoner, var det enighet ved bordet.

– Så sier formannen: Er det enigheten om dette dokumentet? Så blir det jo sendt hjem til hovedstedene og går de formelle prosessene, skyter Olsen inn før han fortsetter:

– Men ja, det var enighet rundt bordet.

– Den følelsen, etter å ha holdt på i så mange måneder. Norge hadde lagt mye krefter og aksjer i å få på plass en ny kommandostruktur. Det var en utrolig deilig følelse. Det var sånn yes! Forteller han med et smil.

Ukraina endret Nato

Den nye kommandostrukturen skulle bringe Nato hjem. Akkurat slik som Norge ønsket. Strukturen skulle bidra til å sikre en raskere og mer effektiv forflytning av styrker i Europa, og sikre sjøveiene og forbindelsen mellom Nord-Amerika og Europa. Olsen forteller at dette er noe Norge har jobbet med lenge.

Så skjedde den russiske annekteringen av Krimhalvøya – en autonom republikk sørvest i Ukraina – i 2014. Like etter startet en krig i Øst-Ukraina mellom den ukrainske hæren og prorussiske separatister, som Russland aktivt har støttet. Det var med på å få Nato til å tenke nytt.

– På grunn av endringene som har skjedd i Nato siden 2014, som vi begynte å jobbe med allerede i 2008, så sier vi gjerne at Nato nå er på et sted som Norge er veldig fornøyd med.

Hovedavskrekkingen

I krise og krig er Norge helt avhengig av Nato, uansett hvor mye det norske forsvaret bygges opp, mener Karsten Friis. Han er seniorrådgiver og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Under fjorårets Natoøvelse Trident Juncture skrev han en kronikk i NRK med følgende tittel: «Hva om USA ikke kommer?».

Det må koste fra dag en. Selv om vi ikke kan vinne eller motstå.

– Nato er i all hovedsak USA, og hvor går USA fremover? Det finnes ikke noe alternativ. Storbritannia og Frankrike har litt kapasitet til å flytte noen styrker ut av landet. Det er ikke så mye annen reell kampkraft, sier Friis til Forsvarets forum.

Han sier Nato alltid vil være hovedavskrekkingen. Likevel er det viktig at Norge har nok styrker til å avskrekke også, forklarer han.

– Det må koste fra dag en. Selv om vi ikke kan vinne eller motstå.

Han sier det ikke er noen fasit på hva som er nok, men at Forsvaret ikke kan håndtere dagens viktigste oppgaver, er blitt fremhevet av flere, blant annet forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Det har også Nato uttrykt gjennom Forsvarets mann i Natos hovedkvarter i Brussel.

 

 

forum_1836_konflikteniukrainadrforum_1836_konflikteniukrainadrhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9158Viseadmiral Ketil Olsen er forsvarsminister Frank Bakkes mann i Brussel. Foto: Ylva Seiff Berge/forum-media/PubImages/KetilOlsen2.jpgViseadmiral Ketil Olsen er forsvarsminister Frank Bakkes mann i Brussel. Foto: Ylva Seiff Berge

– Norge har store krav mot seg. Det går på flere kampbataljoner, flere kampfly, evnen til å drive antiubåtoperasjoner. Det alle forventer av Norge, er at vi kan drive god overvåking oppe i nord, fortelle hva russerne holder på med, fordi det er essensielt for hele alliansen, forklarer sjef for Militærmisjonen i Brussel, viseadmiral Ketil Olsen.

Han sier at Norge må kunne drive maritime operasjoner. Enten det er overvåking ved hjelp av fly eller ved å drive antiubåtoperasjoner med fregatter eller andre ubåter.

Balansekunst

Men, legger Karsten Friis til, for Norge, er forholdet til Nato en balansekunst. På den ene siden så ønsker Norge mest mulig Nato nordover.

– Skrekkscenarioet er det kartet som hang i Brussel under den kalde krigen hvor alt nord for Trondheim er borte, forteller han.

På den andre siden ønsker man ikke en militarisering av nordområdene.

– Vi skal ikke ha stående internasjonale baser og vi skal ikke ha atomvåpen, legger han til.

Hvis det blir for mye, vil det oppfattes som en provokasjon fra russisk side.

– Så Norge må sørge for at det er interesse for nordområdene, men ikke for mye. Det er en balansegang.

Avhengighet

Norge trenger Nato, men Nato trenger også Norge, forsikrer forsvarsråd Jan A. Olsen.

– Den gjensidigheten merkes, i motsetning til enkelte av de nyere medlemslandene hvor man kan man stille spørsmål ved hvor viktige de er for Nato i forsvaret av Europa, fortsetter han.

Han understreker at siden Norge har vært med siden begynnelsen, som en av de tolv, står Norge sterkt i Nato.

– Vi er i den situasjonen at vi er innarbeidet. Alle identifiseres oss med Nato fordi vi har vært der hele tiden. Også har vi nok ganske stor troverdighet.

Han gjentar budskapet både forsvarsminister og utenriksminister tidligere har formidlet: Norge er Nato i nord. Det betyr blant annet at den etterretningen som Norge samler inn om Russland og i nordområdene, er viktig informasjon for Nato-alliansen.

– Men det betyr også at vi ser oss tjent med å ha en lav spenning og stabilitet i Norges forhold til Russland, legger han til.

Derfor er samarbeid med Norges nordlige nabo essensielt.

– Men det er klart Nato er viktig for Norge. Og vi skal vokte oss vel for å gå inn på den store diskusjonen om hvor avhengige vi er av Nato, legger han til.

Publisert 5. april 2019 08:16.. Sist oppdatert 8. april 2019 11:23.