#Brothers in arms#Brothers in armshttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Krigsskolegutta_002.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=481En historie om tre kamerater. Og om hvordan èn dato endret karrieren til en hel krigsskoleklasse.

​​

Vi begynner her, med dette bildet. Det er Christians bilde, og under har han skrevet:

«Brothers in arms. Takk for fint bilde av gutta- som har vært- og er en svært viktig del av mitt liv.»

Pål er han som er glad i å surfe. Som prater i telefonen mens han jogger. Christian er Tromsøværingen som er live på CNN når russerne stenger grensen for norsk laks. Jørgen satt i helikopteret du skal få høre om. 

Historien begynner her, med Pål, Jørgen og Christian.​​​​

Brothers in arms. Takk for fint bilde av gutta som har vært og er svært viktig i mitt liv @moods123

Et bilde publisert av Christian Chramer (@cchramer)

​​​​

De visste det ikke da, men høsten 1997 skulle vise seg å bli viktig. Det blir starten på et nesten 20 år langt vennskap. Jørgen, Pål og Christian er de yngste som begynner i KS II-klassen denne høsten. Tre ungkarer med 87 boligpoeng. Pål og Christian finner ut at de har gått i samme barnehage, og at fedrene deres har vært i Garden sammen. På en av skolefestene kler de seg ut som et meksikansk mariachi-band. I kofferten har de en gitar og en flaske med sprit. Jørgen storkoser seg når Christian er toastmaster. Pål beskrives som «jack of all trades» og  greier seg like bra på salonggulvet i Paris som i gjørma i skogen. Jørgen er den fødte soldat, mener Christian. I deres hode lever de verdens beste liv. De tre er sammen på skolen, på kvelden og i helgene. De spiser sammen og trener sammen. 

Jørgen, Pål og Christian lever etter en klokke, og den er felles.

Snøstorm. Det er år 2000 og Pål og Christian er ute i hardt vær. Begge har blitt troppssjefer og er alene med ansvaret for 60 soldater under en øvelse på Heia i Troms. Oppdraget er å ligge nedgravd foran egne linjer og vente på fienden. Været er dårlig. Christian har fått tildelt noen soldater som ikke er hans. Det vil si at han verken kjenner dem eller har trent dem tidligere. Soldatene har heller ikke det utstyret de skal ha. Fienden de venter på, kommer ikke. Snart er været såpass rufsete at det begynner å bli farlig. Christian og Pål diskuterer. Skal de avbryte? Hva er riktig avgjørelse? Christian begynner å følge de som er mest nedkjølt tilbake til stridsvognene som står noen kilometer unna. En av soldatene mangler bindingen på trugene sine. Christian gir ham sine. Det er slitsomt. Snøen er dyp, ryggsekken tung. En av soldatene er så utmattet at han vil legge seg ned for å dø. Christian nekter, forklarer ham at han kommer til å fryse i hjel. Soldaten vil ikke mer. Da gjør Christian noe han ikke har gjort før. Han klapper til soldaten med flat hånd for å få ham til å våkne. De har snakka om det etterpå. At de bare var noen-og-tjue og at alt hvilte på beslutningene de tok. Så unge de var, har de sagt da.Kanskje er det slike episoder som har gjort at de har fått det brorsbåndet de snakker om. Christian er med da Pål reiser til Afghanistan. Jørgen er allerede på plass i Kabul. 

Tolv år senere kan de ringe hverandre når som helst.

 

Etter 2001 forandret offisersrollen seg. Det visste ikke de som søkte seg til Krigsskolen i 1997. Vi har sporet opp det første kullet som ble påvirket av angrepene på World Trade Center og den påfølgende operasjonen i Afghanistan. Hvordan ble livet som offiser etter det? ​​​​​


 

 

Klassen<img alt="" src="/forum-media/PubImages/20161122OST_0191.jpg" style="BORDER:0px solid;" />KlassenDet er en sammensatt gjeng som møter opp første skoledag 1997.http://forsvaretsforum.no/klassen-kapittel-2
Foxtrot og presang<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Krigsskolegutta_005.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Foxtrot og presangDet er en sånn dag det blir fortalt mange røverhistorier på. http://forsvaretsforum.no/klassen-kapittel-6