Kapittel 2. KlassenKapittel 2. Klassenhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20161122OST_0191.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=573


Vi zoomer ut og tar en titt på klassebildet. For det er en sammensatt gjeng som møter opp første skoledag høsten 1997. Gjennom historiene løper små bånd og forbindelser. Noen reiste sammen til Kosovo, andre til Afghanistan. Noen fikk klassekameraten som sjef. Andre begynte å jobbe i våpenindustrien. Noen er faddere for hverandres barn. Om lag halvparten har gått over i det sivile. Noen ble skilt, mange ble gift. Det har gått 17 år siden klassen hadde siste skoledag sammen. Pendling og flytting trekkes fram som den viktigste grunnen for de som har gått over til det sivile. Utfordringene og samholdet, kameratskapet, nevnes som det største savnet.

Det er ikke Colosseum og Roma han ser ut på, men skogen på Rena. Her har trærne fått et lite dryss snø i løpet av morgentimene. På pulten står klassebildet fra 17 år tilbake. Frode Ommundsen er nylig tilbake fra et halvår på Nato Defence College, nå er han fagsjef  manøver i Hæren.

– Ja, dette var litt av en gjeng! Ommundsen smiler og peker på de kortklipte, uniformerte mennene på svart-hvitt bildet.

To av de tidligere klassekameratene hans er fadder for datteren hans. Mange har han hatt kontakt med de siste årene.

– Terje Hanssen ser jeg rett som det er, og Pål selvfølgelig, siden jeg er fagansvarlig for det han gjør.

Jørgen var i samme avdeling som Frode da Telemark Bataljon reiste til Afghanistan første gang i 2003. Odd Jøran Nytrøen var panserbataljonsjef før Pål, Bjørnar Eriksen, som sitter i brigadestaben, har han også hatt mye å gjøre med gjennom jobben. Noen har gått over til forsvarsindustrien. De som er blitt sivile, ser han ikke like ofte. Selv har Frode aldri vurdert å slutte i Forsvaret.

– Jeg har hatt med folk å gjøre hele tiden. Det liker jeg godt. Utenlandsoppdragene har vært en viktig vitamininnsprøytning.

Han husker fremdeles hvordan det var å reise til Afghanistan den første gangen i 2003. Med seg hadde han vervede i Telemark Bataljon. Flere av dem hadde han hatt med seg til Kosovo tidligere.

– Det var et oppdrag i rampelyset.  Det var også første gang vi deployerte med stormpanservogner.

Frode klapper på noen bøker som ligger foran ham. Tida på Krigsskolen gjorde at han ble glad i å lese. Det blir ikke så mye skjønnlitteratur. Han får litt kritikk fra kona der.

– Men jeg sitter ikke bare med reglementer, altså!

Det er mye historie det går i. Og gjerne flere bøker parallelt. Akkurat nå leser han om operasjonen i Petsamo/Kirkenes under andre verdenskrig. Han er nettopp ferdig med en rapport om da russerne sto på grensen i 1968. Frode drar fram en annen bok fra arbeidsvesken.

– Her er jeg i Sør Afrika og leser om et slag i 1987.

Det viktigste han har tatt med seg fra Krigsskoleårene? Det må være å ta seg tid til refleksjon.

I løpet av de 30 årene han har jobbet i Forsvaret, har Frode gått både stabsskolen i Sverige, School of Advanced Warfighting i Virginia USA og Nato Defence College. Han har vært med på omstillingen fra en stor mobiliseringshær til innsatsforsvaret vi har i dag.

– Det er klart jeg har kamerater som tjener bedre enn meg i det sivile, men det er ingen av dem som har hatt den spennende utdanningsvarianten jeg har hatt.

Men omstillingssterk bør du være som offiser i Forsvaret, legger han til.

– Det gjelder å stille godt forberedt, faglig sterk og med et lyst sinn.

 

 

Kapittel 2. KlassenKapittel 2. Klassenhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20161122OST_0191.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=573

KS II KULLET 97–99: Bakerst fra venstre: Jørn Atle Moholt, Jørgen Bull, Terje Hanssen, Anders Bergsmo, John Otto Pedersen, Christian Chramer, Roar Johansen, Finn Ola Helleberg, Jan Arvid Svendsen. Midterste rekke f. v:Erik Lunde, Frank Sølvsberg, Jan Helge Dahle, Pål Berglund, Bjørnar Eriksen, Thor Ivar Hanstad, Frode Skuggedal, Kjell Olav Myhre, Fredrik Glette, Roar Olsen, Frode Ommundsen,Trulse Kongssund, Odd Jøran Nytrøen. Foran fra venstre: Gaute Lorentzen Arild Saga, Nils Gaute Prestmo, Hans Martin Delphin, Brigt Harr Vaage, Geir Arne Fredriksen, Trond Sagen (gått bort grunnet sykdom) og Tom Meland.​

På Bodø flyplass står Roar Johansen. Han er på vei til å holde et foredrag om samfunnssikkerhet og beredskap på Hurtigruta. Egentlig er han fra Kristiansand, men jobben i Forsvaret har nesten gjort nordlending av ham. På Sørlandet har han ikke bodd siden 1983. De siste 17 årene har han vært ute av Forsvaret i to perioder. En gang som personalsjef for Sparebank 1 Nord Norge og nå som direktør for Norges brannskole.

– Jeg har fremdeles en jobb som handler om å skape et trygt og godt samfunn, og det er en viktig drivkraft for meg.

Det var mange ting han savnet som sivil. Miljø og kultur, for eksempel.

– Da jeg vendte tilbake til Forsvaret etter noen år i det sivile, var det som å komme tilbake til røttene.

For Johansen ble det blant annet en kontingent i Kosovo og en i Afghanistan.

Likevel, pendlingen ble for tøff for familielivet. Og Johansen gikk tilbake til det sivile.

For to år siden ble han i tillegg bonde på deltid. På småbruket på Tjeldøya utenfor Ramsund i Nord Norge har de hobbydrift på villsau. Johansen kunne fint lite om gårdsdrift da ordførerkjæresten, som nå er samboeren hans, ville ha ham med på laget. Johansen måtte lære seg alt fra å kjøre traktor til å sette opp gjerder og om dyrehelse og slakting. Han er blitt med på det lokale jaktlaget og har skutt to elg.

– Følelsen av å bidra til å produsere mat har hatt større verdi for meg enn jeg trodde.

 

 

kapittel 2 klassenkapittel 2 klassenhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/kapittel 2 klassen.jpeghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=574Illustrasjon: Line Halsnes.

​​

I rufsete vær på Bardufoss, sitter personellsjefen for Hæren og avdelingssjef i Hærstaben, oberst Terje Hanssen. Han husker fremdeles studiegrupper med klassekameratene Pål Berglund og Arild Saga på linjen for militærteknologi.

Terje har blant annet vært talsmann for Hæren og bataljonssjef for Panserbataljonen. Forrige stilling var som militærassistent for forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, en jobb han avsluttet sommeren 2016.

– Det er stor bredde i hva du kan jobbe med som offiser, og det liker jeg godt. Tida på KS II lærte oss ikke bare det faglige, men også om viktigheten av relasjoner og samarbeid.

Årene på Krigsskolen husker han som sosiale og lærerike.

– Det var virkelig ansvar for egen læring. Jeg har vel aldri lest så mye som da, fordi det var et godt studiemiljø og høy motivasjon for å lære.

At utdanningen hans sto seg, fikk han bekreftet da han tok master ved Netherlands Defence College i 2005–2007.

–Store deler av pensumet, spesielt militærteori, kjente jeg igjen fra Krigsskoletiden.

Utenlands har han vært kompanisjef i Kosovo KFOR VI og VII og Deputy G-5 i Taskforce i Uruzgan i Sør- Afghanistan. En god prøvelse på lederskap.

– Når du jobber ute, blir samholdet usedvanlig sterkt. Du jobber mye og tett med de rundt deg. Det fører til at du blir veldig trygg på ditt eget lederskap. Det går ikke an å være noen annen enn deg selv.

På et kontor i kommunebygget på Eidsvoll sitter Erik Lunde. Han er eiendomssjef, tobarnsfar og glad i terrengsykling. Ironisk nok var han med på å utforme det rammeverket for personell i Forsvaret, som selv gjorde at han valgte å slutte.

Med bakgrunn fra luftvern i Hæren, så ikke karrieremulighetene i 2005/2006 så gode ut. Lunde ønsket også å kunne bestemme selv når han ville ut i internasjonale operasjoner.

– Jeg ville ikke bli en sur, gammal grinebiter som klamret seg fast selv om jeg var uenig i deler av den nye personellhåndboken. Nå trives jeg med å styre hverdagen mer selv. Likevel savner jeg å flytte på meg innimellom. Og ikke minst det kollegiale livet i Forsvaret.

Han beskriver klassen som en sosial gjeng med et bredt spekter av personligheter.

– Du hadde både introverte og ekstroverte typer, noen hadde en praktisk innfallsvinkel til det meste, andre hadde en mer intellektuell tenkemåte. Det lærte jeg masse av.

Diskusjoner var det en god del av.

– Det var stor takhøyde og rom for refleksjoner. Det som var så spennende, var at det ofte ikke fantes kun én fasit på sakene vi diskuterte. ​

Vi skal tilbake til de tre kameratene. 

Christian husker spesielt godt én episode fra Afghanistan. 

Les hans historie i kapittel 3.​