Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_2790_kjønnsdebattensomaldforum_2790_kjønnsdebattensomaldhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=10532Slutter: Diskusjonen om hvem som er den beste soldaten, fører til at kvinner slutter i Forsvaret, skriver kompanisjef Christian Kjeldal (Foto: Olav Standal Tangen/Forsvaret)./forum-media/PubImages/Christian Kjeldal debatt.jpgSlutter: Diskusjonen om hvem som er den beste soldaten, fører til at kvinner slutter i Forsvaret, skriver kompanisjef Christian Kjeldal (Foto: Olav Standal Tangen/Forsvaret).

Kjønnsdebatten som aldri slutter

Diskusjonen om hvem som er den beste soldaten, gjør det vanskeligere å holde på kvinnene, skriver kompanisjef Christian Kjeldal. 

Sjef for Forsvarsstaben Viseadmiral Elisabeth Natvig ønsker seg en åpen debatt rundt mangfold og fysiske krav i Forsvaret. Oppfordringen hennes kommer i etterkant av deltakelse på Forsvarets mangfoldsseminar. Også i år ender mangfoldsseminaret i stor grad å diskutere fysiske krav for menn og kvinner.

Denne teksten var først publisert hos Stratagem – som er en debattside om Forsvaret.  

Som flere av foredragsholderne påpekte er mangfold mye mer enn kjønn. Vi kan gjerne ha debatt rundt fysiske krav for menn og kvinner, men jeg håper også at denne debatten snart kan legges død, og at vi kan fokusere på noe mer viktig ved neste års seminar. Eksempelvis; hvordan vi kan øke andelen kvinnelige ansatte fra dagens 12 prosent til måltallet om 30 prosent. Et godt sted å starte vil nemlig være å avslutte debatten om det er riktig å differensiere fysiske krav og gå videre. For debatten er nettopp en av hovedårsakene til at jeg som kompanisjef ikke klarer å rekruttere mange av mine flinke kvinnelige soldater til å fortsette i Forsvaret. Daglig må de høre på offentlig argumentasjon om at de ikke er sterke eller gode nok for Forsvaret. Daglig må de kjempe for sin posisjon blant gutta fordi deres fysiske evner som soldat stadig utfordres av personell i Forsvaret, blant annet på dette mangfoldseminaret. Kvinnene undergraves av en evigvarende diskusjon om hvem som er den beste soldaten.

Fem egenskaper

For å starte med å svare på det trivielle spørsmålet om hvem som er sterkest. Ja! Menn er i gjennomsnitt sterkere, raskere og mer fysisk robust enn kvinner. Dette er genetisk betinget og er således lite hensiktsmessig å diskutere. Men er menn derfor bedre soldater enn kvinner? Nei. Det å være sterkere betyr ikke bedre. Det avhenger av hvilken jobb som skal gjøres.

Normalt har jeg tilnærmet 25 prosent kvinner i kompaniet. Hæren definerer fem egenskaper som må være på plass for å være en god soldat. Det er kunnskap, holdninger, ferdigheter, utrustning og fysisk robusthet. Det er nærliggende å tro at kvinner kan ha like gode kunnskaper, holdninger, ferdigheter og militær utrustning som menn. Likevel finnes det de som mener at kvinnenes lavere fysiske krav utgjør så stor svakhet at kvinner er dårligere soldater enn menn. 

Det å være sterkere betyr ikke bedre. Det avhenger av hvilken jobb som skal gjøres. 

Min erfaring er at det ikke er forskjellene mellom menn og kvinner som klarer de fysiske kravene som svekker kompaniet under operasjoner. Det som sinker kompaniet uavhengig av kjønn er menn og kvinner som ikke klarer de fysiske kravene og ikke er tilstrekkelig fysiske robuste. At de fysiske kravene er noe differensiert mellom menn og kvinner slik som i dag, gjør at Forsvaret kan selektere de best fysisk skikkede soldatene fra begge kjønn. Hadde det vært like fysiske krav for menn og kvinner ser jeg i hovedsak to ulike scenarioer.

A: Kravene er satt lavt slik at kvinner skal klare kravene. Dette fører til at alt for mange fysisk svake gutter også kommer inn, hvilket svekker den fysiske robustheten hos menn i kompaniet.

B: Kravene er satt høyt slik at det er like krav for lik jobb. Dette fører til at få kvinner vil klare de fysiske kravene og vi vil gå glipp av mange fysisk robuste jenter som kan gjøre en utmerket jobb.

Menn er sterkere enn kvinner

Det å bruke en mangfoldskonferanse til å diskutere hvem som er sterkest av menn og kvinner virker for meg som manglende forståelse for biologi og evolusjon. I de fleste idretter er menn sterkere og raskere enn kvinner. Ta for eksempel landslaget i langrenn. Guttene på landslaget går raskere enn jentene på ski. Likevel er det ingen diskusjon i landslagsmiljøet om jentene er dårligere gullvinnere fordi nivået eller kravet er lavere enn guttene. Det er fordi det krever tilnærmet like mye å ta gull uavhengig av om du er gutt eller jente. Slik går det også an å se på de fysiske kravene i Forsvaret ved for eksempel Krigsskolen. På hærlinjen ved krigsskolen har kadettene et krav om nivå 7 på 3000 meter løping. 

Ved at kravene er differensiert vil man søke å selektere den beste fysiske andelen av begge kjønn. 

Det betyr at kravet er 13 minutter for menn og 14 minutter for kvinner, forskjellen på ett minutt utgjør 7,7 prosent. Er det da urettferdig at kravene er lettere for kvinner eller er det riktigere å se på at kravene er like vanskelige å nå uavhengig av kjønn? Ved at kravene er differensiert vil man søke å selektere den beste fysiske andelen av begge kjønn. Hvis langrennslandslaget skulle selektert på samme måte som enkelte i Forsvaret mener, ville vi kun hatt et landslag der kvinnene måtte konkurrere mot mennene. Med unntak av Therese Johaugs egenskaper i motbakke,r spår jeg at dette hadde vært et meget mannsdominert landslag.

Hjerne og muskler

På mangfoldskonferansen argumenterte Admiral Louise Dedichen at fremtidens kriger vil vinnes med hodet fremfor muskler, og at relevansen av fysiske krav blir stadig mindre. Jeg vil være forsiktig med å spå hvordan morgendagens kriger vil bli vunnet, men kan si meg enig med Dedichen i at krigens karakter og måte den blir utkjempet på endrer seg. Det som imidlertid er konstant er krigens natur. Krigen i fremtiden vil også inneholde frykt, usikkerhet, friksjon og fysisk kamp. Kriger har heller aldri blitt vunnet av kun muskler i tidligere tider slik Dedichen kan antyde. Som et eksempel på dette kan vi bruke statuen i London som hedrer den britiske spesialavdelingen SOE (Special Operations Executive) sine bragder under 2. verdenskrig. På monumentet ser vi kvinnen Violette Szabo, som neppe ble rekruttert på bakgrunn av hverken hennes evner til 3000 meter løping eller medisinballstøt. Hun hadde språkferdigheter, list og en enorm vilje til å løse oppdraget, selve kjernen i militær aktivitet. Historien viser at det det også tidligere har vært en kombinasjon av kloke hoder og rå makt som har vunnet kriger de siste tusen år. Å definere at hodet er viktigere enn muskler i fremtidens kriger, tror jeg er en farlig spådom å styre etter. Men jeg kan være med på at hodet og muskler er gjensidig avhengig av hverandre i fremtiden, slik det også har vært tidligere.

Like krav

Enkelte av de skarpeste avdelingene i Forsvaret har like fysiske krav mellom kvinner og menn. For eksempel har Forsvarets spesialkommando absolutte krav for jobben som spesialsoldat. Dette er ikke unikt for Forsvaret og du finner det samme for brannmenn og antiterror-politi. Undergraver ikke dette da min argumentasjon om at ulike krav på kjønn er hensiktsmessig? Nei. Det er fordi disse enhetenes rolle er så spesifisert at det er arbeidsoppgavene som definerer kravene. Vi snakker altså ikke lenger om å selektere inn masse av fysisk robuste kvinner og menn. Men om å selektere de få menneskene som er i stand til å løse den spesifikke arbeidsoppgaven til disse enhetene. 

Det å bruke spesialmiljøet i politiet og Forsvaret til å argumentere for like fysiske krav i Forsvaret blir snevert...

I Forsvaret og politiet snakker vi om en liten brøkdel av samtlige ansatte. Det å bruke spesialmiljøet i politiet og Forsvaret til å argumentere for like fysiske krav i Forsvaret blir snevert, fordi begge disse enhetene representerer et lite, spisset miljø i etatene. De fysiske kravene for brannkonstabler er imidlertid relevante å benytte som sammenligningsgrunnlag. Brannaspiranter selekteres gjennom en test som prøver kandidatene i konkrete relevante arbeidsoppgaver som å bære et menneske, eller gå i trapper med røykdykkerapparat. Dette er jobbspesifikke krav som er absolutte opp mot jobben som skal gjøres. Min påstand er at dette også i stor grad eksisterer i Forsvaret i dag.

Jobbspesifikke arbeidskrav

Viseadmiral Elisabeth Natvig spør i sin artikkel om det bør være like krav for militære stillinger? Mitt svar på dette er at det avhenger av avdelingen og jobben. Hvis jobben er av en slik karakter at vi vurderer at den fysiske robustheten til soldaten er en av de viktigere faktorene for jobben er det korte svaret ja. I Forsvaret i dag er dette i stor grad en eksisterende praksis fordi nytt personell ofte selekteres inn gjennom opptak og seleksjon fremfor fysiske tester alene. La oss bruke Telemark bataljon (TMBN) som et eksempel. Avdelingen er en helprofesjonell konvensjonell styrke som skal kunne løse krevende operasjoner nasjonalt og internasjonalt. Alle nye grenaderer i TMBN selekteres gjennom et eget opptak på våren. De fysiske kravene for å møte på opptak er karakter 6. Det vil si at de fysiske kravene er differensiert mellom menn og kvinner. Likevel er oppgavene og utfordringene de møter på seleksjonen like for kvinner og menn og de vil da bli selektert på bakgrunn av sin fysiske robusthet i forhold til jobben de søker. Det er et likt opptak for kvinner og menn der det handler om å finne de rette menneskene til den rette jobben uavhengig av kjønn. Poenget mitt er at like krav for begge kjønn som viseadmiral Natvig etterspør allerede er praksis i de fleste avdelinger der dette er aktuelt, eksempelvis TMBN.

Militær profesjon

Videre spør viseadmiral Natvig om man «trenger å løpe 3000 meter på under 10 minutter for å være best på å detektere cybertrusler?» Svaret på dette spørsmålet burde være opplagt, selvfølgelig trenger man ikke det. Likevel vil jeg argumentere for at det har en verdi at denne cybersoldaten er i god fysisk form og ser ut som en soldat. Krigens natur som vi tidligere har definert som konstant, vil være preget av usikkerhet, friksjon, frykt, sult med mer. Å ha en grunnleggende fysisk form setter deg i bedre stand til overleve og prestere uavhengig av om du er infanterist eller cybersoldat. Det er ikke uten grunn at det norske E-sportsutøvere trener fysiske økter som en del av treningen. Utøverne er i mye bedre fysisk form enn det man kanskje skulle forvente av personer som har til jobb å spille data. Det er fordi de da også blir mer robuste og bedre i stand til å være fokusert når de spiller E-sport. Den militære profesjonen medfører noen forventninger fra samfunnet. En av disse forventningene er at vi skal være i tilstrekkelig god form. Sammen med uniformen følger en forventning om disiplin, ærekjærhet og oppofrelse. De fysiske kravene er med på å stimulere og motivere ansatte til å holde seg i form.

Følg etter!

Fysisk robusthet er en av soldatenes fem viktigste egenskaper sammen kunnskap, holdninger, ferdigheter og riktig utrustning. De fysiske kravene i Forsvaret har både en selekterende og motiverende effekt på personellet. Det at kravene er differensiert mellom kjønn, sørger for at vi selekterer den mest fysisk robuste andelen fra hvert kjønn. 

De fysiske kravene er med på å stimulere og motivere ansatte til å holde seg i form. 

Fysisk robusthet en viktig egenskap for offiserer, befal og soldater uavhengig om du er soldat i en infanteriavdeling eller jobber lange dager som Forsvarssjef. De avdelingene hvor fysisk robusthet er en viktig del av jobben gjennomfører normalt opptak og seleksjon der kravene er like for alle som deltar. Det viktigste for disse avdelingene er å få rett person til rett stilling uavhengig av kjønn. Forsvaret har et uttalt mål om å ha 30 prosent kvinneandel blant ansatte. For å oppnå dette må debatten om differensierte fysiske krav legges død, vi må gå videre. Paradokset er at denne diskusjonen i liten grad eksisterer på taktisk nivå i avdelingene. Nå oppfordrer jeg admiraler og generaler til å følge etter.

Publisert 22. oktober 2019 11:15.. Sist oppdatert 22. oktober 2019 15:11.