Ingen flere varsler

​Verken #Metoo-kampanjen eller Forsvarets forums omtale av seksuell trakassering i desember i fjor førte til noen innmeldte saker via varslingskanalen.

– Vi tror det er fordi kanalen ikke er godt nok kjent, sier oberst Sissel Mangersnes i internrevisjonen.

Det er de som forvalter kanalen.

– Vi var i beredskap, både under #Metoo-kampanjen og da vi fikk vite om at Forsvarets forum skrev om ukultur og seksuell trakassering. Men vi opplevde ingen økning i varsling om denne typen hendelser, sier den midlertidige obersten.

Hun er fungerende nestkommanderende i Forsvarets internrevisjon.

– Vi har offensivt informert om Forsvarets varslingskanal, men likevel er nok ikke alle klar over at den eksisterer.

Mangersnes tror at mange saker håndteres godt lokalt, og at ledere tar verdiene respekt, ansvar og mot på alvor.

– For noen er det dessverre ikke slik og det er disse som må tørre å ta saken videre til for eksempel tillitsvalgte, bedriftshelsetjenesten, verneombudet eller til varslingskanalen.

Varslings-kompetanse

– Flere vi intervjuet om ukultur og seksuell trakassering, sier man blir straffet hvis man varsler, enten fordi man ikke blir hørt, og i tillegg er noen redde for at det kan skade karrieren. Kan varslere være trygge på at de blir ivaretatt?

– Sakene i Forsvarets forum om seksuell trakassering viser at det ikke er noen garantier. Men man skal bli tatt på alvor og ivaretatt, sier Mangersnes og understreker at ledere på alle nivåer skal ha kompetanse på å motta og håndtere varsler.
 
I dette ligger blant annet kjennskap til lovkravet om forbud mot gjengjeldelse ved varsling. Det skal alle linjeledere ha lært på HMS-kurs.

– Blir man ikke hørt, synes jeg jo at man skal gå videre med saken, for eksempel til Forsvarets varslingskanal (Sissel Mangersnes). 

– Minst én gang årlig skal linjeledere informere ansatte om muligheten for å varsle, men det tror jeg nok ofte ikke skjer.

Ledere skal sørge for at varslingsaker registreres i Forsvarets interne datasystem, på lik linje med andre regelbrudd.

– Det er grunn til å tro at ikke alt blir registrert, blant annet på grunn av tidspress i ulike avdelinger.

Lavt nivå

Forsvaret oppfordrer på egne nettsider til at «som en hovedregel bør det varsles om kritikkverdige forhold til nærmeste foresatte slik at forhold kan rettes opp på et så lavt nivå i Forsvaret som mulig. Kritikkverdige forhold som det ikke er mulig eller ønskelig å melde fra om på lavest mulig nivå, eller som ikke fører frem, kan varsles til noen varsleren har tiltro til i Forsvaret».

Varsling kan også gjøres til Forsvarets varslingskanal. Det kan i særskilte tilfeller varsles til Forsvarsdepartementets varslingskanal eller eksterne tilsynsmyndigheter.

800 89 666 er nummeret til Varslingstelefonen i Forsvaret. Du kan også sende epost til forsv.varslingskanal@mil.no 

Mangersnes oppfordrer de som blir utsatt for mobbing og trakassering, til å varsle til nærmeste leder, hvis man har tiltro til vedkommende og at lederen ikke er den som har trakassert.

– Blir man ikke hørt, synes jeg jo at man skal gå videre med saken, for eksempel til Forsvarets varslingskanal. Men det er mange ulike måter man kan melde fra på, til verneombud, tillitsvalgt, sykestue, feltpresten og man kan registrere hendelser elektronisk i FIF.

– Når varsler om seksuell trakassering skal håndteres, går det oftest raskt over til å gjelde retningslinjer for straffeforfølgelse, det vil si at militærpolitiet overtar saken.

– På Forsvarets egne nettsider står det både at man helst ikke bør varsle anonymt, mens på en annen side står det at man er sikret anonymitet hvis man benytter varslingstelefonen. Hvordan bør man helst varsle?

– Man har mulighet til å varsle anonymt, men det er viktig å være klar over at vi da har et dårligere utgangspunkt for å følge opp saken.

Kritisk rapport

 – Forsvarssektoren har tidligere fått sterk kritikk for at systemet for varsling ikke fungerer, blant annet i en rapport fra konsulentselskapet Deloitte, laget på oppdrag fra Forsvarsdepartementet i 2011. Fungerer systemet i dag?

– Ja, etter at rapporten kom, ble det satt inn ulike tiltak, og vi mener det fungerer nå. Forsvarets varslingskanal skal tilfredsstille alle offentlige krav. Vi tar alle varsler som kommer inn til oss, på alvor og følger opp, så sant sakene er innenfor definisjonen varsel. Faglige uenigheter på arbeidsplassen er for eksempel ikke er varslingssak.

Tillitsforhold

Ifølge Deloitte-rapporten står «Brothers in arms»-tankegangen sterkt blant de militære. «Du må kunne stole 100 prosent på han som er på din høyre flanke, og som i teorien vil måtte redde livet ditt senere.»

Dette tillitsforholdet kan bli utfordret hvis du samtidig har en varslingssak gående, ifølge granskningsleder Anne Helsingeng i Deloitte.

– I rapporten heter det at det er utfordringer knyttet til ytringskulturen som kan være hemmende i forbindelse med å bruke en varslingskanal. Stemmer det?

– Det er det vanskelig for meg å mene noe om. Vi har tvert i mot inntrykk av at terskelen i Forsvaret for å varsle er lav. Men om alt annet enn mobbing og seksuell trakassering, som i fjor omfattet 10 av 103 saker.

– Vi regner med at det lave antallet vi får inn, er grunnet at de fleste sakene går rett til militærpolitiet, som de siste årene har hatt en jevn økning i seksualsaker.