forum_645_igråsonenforum_645_igråsonenhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=756«Vi risikerer å løpe etter skiftende prioriteringer»/forum-media/PubImages/wj20170911_GIHV_Tor_Rune_Raabye_074.jpg

– Jeg forventer to ting av Landmaktutredningen, sier generalmajor Tor Rune Raabye, sjef for Heimevernet.

– Det ene er at den blir diskutert seriøst i Stortinget. Det andre er at beslutningen som tas, gir en landmakt som faktisk vil fungere – hvis vi blir satt på prøve. Jeg vet ikke hva som anbefales. Jeg vet ikke hva departementet tenker. Jeg vet heller ikke om utredningen skal behandles i åpent eller lukket storting eller bare i utenriks- og forsvarskomiteen.

– Da Landmaktutredningen ble satt ned, sa du at du håpet at dere ville bli lyttet til i prosessen? 

– I statusrapporten virker det sånn. Den tar i betydelig grad hensyn til Heimevernet og sier omtrent det samme som Langtidsplanen. 

– Et av forslagene er én felles landsjef?

– Forsvaret har allerede en velfungerende felles ledelsesmodell. Der er sjefene for Hæren og Heimevernet på lik linje – med egne definerte oppdrag. Som sjef for Heimevernet har jeg fremmet mitt råd overfor forsvarssjefen også på dette området. 

Denne høsten skal forsvaretsforum.no intervjue sjefene i forsvarsgrenene og de største avdelingene. Generalmajor Tor Rune Raabye går av med pensjon 30. november. Da overtar generalmajor Eirik Kristoffersen. Men før den tid kommer Landmaktutredningen. Den vil sjefen for Heimevernet si minst mulig om. Det han derimot vil snakke om, er hvor bra det går med Heimevernet. 

– 2017 har vært et bra år, sier han.

– Vi er i ferd med å få på plass en troverdig logistikk. Vi har fått nye containere, og det er satt av penger til å oppgradere kjøretøy og fylle opp lager. Vi hadde en veldig lav materielloppfylling for noen få år siden. Det har vi snudd. Og jeg har fått en midlertidig stopp i reduksjonen i områdestrukturen, mens vi venter på Landmaktutredningen. Vi øver og trener veldig mye i Finnmark. Der har jeg fått ekstra penger. Men resten av HVs områdestruktur trener ikke så mye. Jeg skulle ønske jeg hadde øvings- og treningsstatus på Finnmarks-nivå i resten av landet.

Jeg skulle ønske jeg hadde
øvings- og treningsstatus på Finnmarks-nivå
i resten av landet

– Hva er Finnmarks-nivå?

– At vi trener seks dager for soldater og ni dager for befalet. Vi øver etter en to-pluss-tre-modell. Den gjelder hele HV-Norge. Befal, spesialister og mannskaper øver to år på rad. Det tredje året øver bare befal og spesialister. 

– Hvor mye trener resten av landet?

– Fire og seks dager. Vi ser effekten av mer øving i Finnmark. Der opplever vi en kraftig kvalitetsheving. Ferdighetsnivået går opp, og befalet blir dyktigere til å lede. Heimevernet er på et helt annet nivå nå enn vi var ved inngangen av året. Men vi må ikke glemme at de 140 millionene vi fikk til containere er en en-gangs-investering. Det samme gjelder oppgradering av kjøretøy. Jeg håper at vi får driftsmidler fra 2018 som gjør at vi kan holde det nivået vi har nå.

 

 

forum_645_igråsonenforum_645_igråsonenhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=758– Jeg forventer to ting. Det ene er at Landmaktutredningen blir diskutert seriøst. Det andre er at den beslutningen som tas, gir en landmakt som faktisk fungerer./forum-media/PubImages/wj20170911_GIHV_Tor_Rune_Raabye_035.jpg


– Kjøretøy oppgraderes, men innsatsstyrkene venter fortsatt på sine? 

– De kommer. Egentlig skulle vi prøvd ut nye modeller under Øvelse Hovedstad i september, men de ble utsatt med noen måneder. Planen er at de første kjøretøyene skal dukke opp neste år. 

– Innsatsstyrkene har ventet i flere år. Hvor mye savnes kjøretøyene? 

– De savnes sterkt. Vi kjører rundt i Mercedes-er som er 30 år gamle og slitne. Vi har to unntak. En avdeling i Oslo bruker pansrede landcruisere. I tillegg har fire avdelinger i resten av landet de gamle kjøretøyene til spesialstyrkene.

– Langtidsplanen sier 38 000 HV-soldater, men det har vært mye fram og tilbake om antall soldater i Heimevernet de siste månedene. 40 583, sa Heimevernet. Forsvarsdepartementet hadde et mye lavere tall: 37 823. Hvorfor er spriket så stort? 

– Jeg tror ikke jeg skal prøve å forklare. Det blir ikke riktig uansett. Langtidsplanen har bestemt at vi skal ha 38 000. Jeg avventer hva landmaktutredningen sier. Når Stortinget har tatt beslutningen om fremtidens landmakt, så vet vi mer.

– Du har sagt noe annet om antall HV-soldater tidligere?

– Jeg har ment noe annet, men sånn er det. Jeg aksepterer at fasiten var 38 000. 

– Hva får du ikke gjort med 38 000 som du eventuelt får gjort med 45 000, et tall du tidligere har operert med?

– Forsvarssjefen har sagt at det er andre kapasiteter som skal ivareta det som Sjøheimevernet har gjort. Ellers handler det om å prioritere. Vi må prioritere basert på det planverket vi opererer etter og de objektene som vi mener er viktigst. Ulempen er at vi kan risikere å måtte løpe etter skiftende prioriteringer. 

Jeg har ment noe annet, men
aksepterer at fasiten var 38 000

 

 

forum_645_igråsonenforum_645_igråsonenhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=759– Faren med å bli for små, er at vi må løpe etter skiftende prioriteringer. /forum-media/PubImages/wj20170911_GIHV_Tor_Rune_Raabye_079.jpg


– Du har vært aktiv i sosiale medier. Når du går av, har du sagt at du ikke skal sitte i hornet på veggen og pipe? 

– Det jeg mente, var at jeg ikke skal snakke om Heimevernet. Det er jobben til den nye sjefen. Jeg kommer helt sikkert til å være interessert i å mene noe om Forsvaret som helhet, men jeg har ikke noe sterkt behov for å ytre meg som privatperson.

– Har det vært viktig for Heimevernet at du har vært så synlig utad? 

– Jeg mener at organisasjonen har godt av å se at hverdagen min ikke består av høye stettglass og kanapeer. Og jeg tror det er viktig å være så åpen man kan i en organisasjon hvor 98 prosent er sivile. Ved å være åpne, viser vi at Heimevernet er del av Forsvaret. Da jeg ble sjef for Heimevernet, var vi underkommunisert. Det måtte vi gjøre noe med. Jeg fikk nylig en melding fra en av mine sersjanter. Han sa at for fire år siden var det ingen som brydde seg om Heimevernet. Nå er vi del av rikspolitikken. Det er hans vurdering, men det var interessant å høre.

Da jeg ble sjef for Heimevernet, var vi underkommunisert. Det måtte vi gjøre noe med 

– Engasjementet for Heimevernet har tidvis vært stort – med flere protestgrupper?

– Jeg er ikke tillitsmann, jeg er sjef for Heimevernet. Det er noe ganske annet. Men jeg synes det engasjementet som vi ser for Heimevernet er positivt. Jeg behøver ikke være enig i alle utspill, ytringsfriheten er del av det norske samfunnet. Men jeg har vært tydelig overfor alle som har behov for å vise sitt engasjement: Det skal ikke skje politiske markeringer i uniform.

– Flere av dine tidligere kolleger har blitt politisk aktive etter at de gikk av med pensjon. Er det noe du vil vurdere? 

– Nei, det har jeg ingen planer om. Jeg har ikke en politisk trevl i kroppen og tror ikke det er en profesjon som ligger for meg. Men man skal aldri si aldri. 

– Hvorfor har det vært viktig for deg å være synlig debattant mens du bærer uniform? 

– De som slutter i Forsvaret, må få beholde meningene sine. Men det er viktig at embetsmenn av den kategorien som jeg er, er åpne om konsekvensene av de beslutningene som tas. Så lenge vi holder oss på et ugradert nivå, må det være rom for å snakke om konsekvenser.

Så lenge vi holder oss på et ugradert nivå, må det være rom for å snakke om konsekvenser

– Har du fått kritikk for å være for åpen? 

– Ikke for å være for åpen. Men det er noen tolkninger av hva jeg har sagt, som har kommet ut på en måte jeg ikke har vært spesielt glad for. Klassekampen skrev at jeg truet med å trekke meg. Det stemmer ikke. Jeg sa aldri det. Jeg sa at hvis det kom en beslutning som jeg ikke var enig i, hadde jeg to alternativer: Støtte den likevel eller be forsvarssjefen om avløsning. Jeg mener at det ikke er det samme som å true med å trekke seg. Det er å overdramatisere handlingsrommet mitt. 

– Tidligere sjef for Forsvarets forskningsinstitutt Nils Holme sier at for å få mer kampkraft i Forsvaret, må det brukes betydelige beløp på Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Behovet for endringer i Heimevernet beskrives som små. Hva tenker du om det?  

– En moderne nasjon må satse på hær, sjø og luft. Men Heimevernet er grunnsikringen. Lederen for Landsrådet for Heimevernet sa det slik: «Heimevernet er kasernert i sine hjem. De er vanskelige å slå ut». Det er styrken vår. Krigføring er ikke dyp fred eller full krig. Den er ikke digital eller bare konvensjonell. Det som kan komme til å skje, er noe midt i mellom. Der – i det jeg kaller gråsonen – kan Heimevernet spille en viktig rolle. Noen bruker begrepet hybrid, jeg sier gråsone. 

– Hvilke type gråsoner tenker du på?   

– Ta et scenario hvor nasjonen utsettes for diplomatisk og militært press, men ikke krigshandlinger. Deler av strømnettet slås ut, kanskje radionettet går ned. Det kan dukke opp sivile, ukjente mennesker med våpen. Da kan HV – sammen med politiet – gi en viss form for sikkerhet. Hæren må gjøre seg klar til å slåss mot noen som ønsker oss skikkelig vondt. Og da er det også behov for at noen beskytter institusjoner og viktige samfunnskritiske noder. Jeg pleier å få mot-argumentet: Det kraftverket du passer, blir bare tatt ut av et missil. Det hjelper ikke at du står vakt utenfor. Jeg svarer: Da har avskrekkingen tapt. Da har vi krig på norsk jord. Alt før det, er det jeg kaller gråsone. Og her har Heimevernet sin relevans. Det er vanskelig å slå ut titusener av soldater som bor hjemme. 

Jeg pleier å få mot-argumentet: Det kraftverket du passer, blir bare tatt ut av et missil. Det hjelper ikke at du står vakt utenfor

– En forutsetning for å kunne støtte samfunnet i en slik situasjon er vel at Heimevernet er til stede over hele landet?

– Vi skal være lokalt tilgjengelig, lokalt oppsatt, lokalt trent og utføre lokale oppdrag. Derfor er vi i stand til å reagere fort når noe skjer. Det er vi i dag, og det sier også Stortinget at vi skal være. Langtidsplanen ber om 38 000 HV-soldater. Jeg har i hele prosessen med Landmaktutredningen vært tydelig på Heimevernets behov. For å løse dagens oppdrag samt være landsdekkende er behovet cirka 45 000 soldater – inkludert et sjøheimevern. Det påpeker vår studie «Fremtidens heimevern», og det har vi har vi argumentert for de siste årene. Men Langtidsplanen foreslår 38 000, og det forholder jeg meg til. 

– På Sørlandet sier flere at HV er så små at de knapt kan gjøre en forskjell. I enkelte områder snakkes det om to HV-soldater per kommune? 

– Da blir det tvingende nødvendig å prioritere. Hva er viktigst? Der opplever jeg at distriktssjefene har bra kontroll. Det nytter ikke å kraftspre. Vi må velge hva som er viktigst og bruke kreftene på det. Men hva innebærer det? Jo, igjen: Det er en risiko for at vi må løpe etter skiftende prioriteringer. 

– Da må også noe velges bort? 

– Mine elleve distriktssjefer og jeg tar risikovurderinger hele tiden. I Rogaland og Agder er reduksjoner foreslått med utgangspunkt i hvor mange objekter som er viktige og hvilke planer som finnes for alliert mottak.

I Rogaland og Agder er reduksjoner foreslått med utgangspunkt i hvor mange objekter som er viktige

– Hæren kan bare forsvare en bydel i Oslo, sa generalløytnant Robert Mood. Hva kan Heimevernet forsvare?

– Det kommer an på hva det er forventninger om. Våre oppdrag er klare. Vi skal ikke slåss med stridsvogn eller med jagerfly. Vi skal sikre infrastruktur og mennesker. Det skal vi gjøre med væpnet makt hvis det er nødvendig. I fredstid er det en hårfin grense. Vi støtter politiet til et visst punkt. I denne gråsonen er det i stor grad et samspill mellom politiet og oss, lokalt og regionalt. Hæren vil være opptatt. Den er ikke spesielt stor og kan bare være ett sted av gangen. På landsiden er det ingen andre enn HV som kan bidra. Der hvor ikke Hæren er, må HV gjøre jobben. Men, vi skal ikke være hær nummer to. Det har vi ikke kapasitet til, og det er vi verken utrustet eller trent for. 

 

 

forum_645_igråsonenforum_645_igråsonenhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=760Heimevernet trener på Sjursøya i Oslo under Øvelse hovedstad 2013. Foto: Kristin Ellefsen. /forum-media/PubImages/SJURSØYA_001.jpg
forum_645_igråsonenforum_645_igråsonenhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=761Heimevernet og Politiet trener sammen under Øvelse Hovedstad 2006. Foto: Arne Flaaten. /forum-media/PubImages/hovedstad4 copy 2.jpg


– Du har sagt at du opplever fordommer mot Heimevernet i resten av Forsvaret? 

– Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Som major i Hæren, tenkte jeg på Ludvig-sekk, lue på snei, lerke på baklomma og fest på øvelse. Og gammelt utstyr. Jeg oppdaget egentlig ikke Heimevernet ordentlig før jeg ble sjef der. Og det jeg så da, var at det har skjedd en revolusjon – med Brovolds (Bernt Iver Brovold, tidligere HV-sjef) kvalitetsreform. Når jeg møter en administrerende direktør som har tatt på seg å være områdesjef for 150 soldater, bøyer jeg meg i støvet. Men fordommene er der. I det øyeblikket en dyktig offiser i en av forsvarsgrenene går til Heimevernet så er det som at alle andre mener at han er blitt inkompetent. Bare fordi han går med HV-merke. Derfor er jeg glad for at vi har fått så mange dyktige offiserer fra resten av Forsvaret. De elleve distriktssjefene mine er høykvalitet, stort bedre går det ikke an å få dem.

I det øyeblikket en dyktig offiser i en av forsvarsgrenene går til Heimevernet så er det som at alle andre mener at han er blitt inkompetent

– Er det vanskelig å rekruttere til Heimevernet?

– Vi har vært underkommunisert. Det har vi gjort noe med. Nå har vi i gjennomsnittet 10-20 søkere per stilling. Tidligere var det kanskje ikke søkere i det hele tatt.  

– Du skryter av det som har skjedd i Finnmark, men det er vel det fylket som det har vært vanskeligst å rekruttere mannskaper til? 

– Det er det fortsatt. Forsvaret har for få soldater fra Finnmark, det går også utover Heimevernet. Her venter jeg på hva Landmaktutredningen foreslår. Men jeg er imponert over de soldatene vi har – over hele landet. Vi har tatt varslingstester på SMS: Hvor fort kan du være på oppsettingsstedet? Jeg ble veldig overrasket da jeg så resultatene. Vi var raske. Jeg kan ikke si nøyaktig hvor raske, men HVs soldater er antakelig den delen av Forsvaret som er først på plass – på de oppdragene vi skal løse. Det klarer vi fordi vi er lokale.

 

 

forum_645_igråsonenforum_645_igråsonenhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=757Tor Rune Raabye om forventninger til Landmaktutredningen og hvorfor det er viktig at embetsmenn i uniform tør å fortelle om konsekvenser av beslutninger. https://youtu.be/sjBH8mVDiVI


– Flere land etablerer heimevern. Hva sier det deg?  

– Polen setter opp et stort heimevern. De baltiske landene har heimevern. Det har også Sverige og Danmark. Franskmennene etablerer det. Britene har en territoriell hær. Den ligner litt. Amerikanerne har National Guard, en slags reservehær – med en annen profil enn det Heimevernet har. Men disse nasjonene har sett at det er behov for å ha noe i gapet mellom dyp fred og full krig. Så opplever de også at politiet ikke kan løse alt. Se på Frankrike. De bruker tusenvis av soldater i Paris. Det knekker ryggen på den franske hæren. Du må ha noe som kan avløse Hæren og gjøre oppgaver sammen med politiet. I tillegg er det billig. Heimevernet er lav-kost.

– Bare 37 prosent mener at Forsvaret holder høy kvalitet, ifølge Folk og Forsvar. Tallet går ned. Hvorfor er det så få som har tillit til Forsvaret?

 – Jeg tror mange faktorer spiller inn. Mer åpenhet er en. Det blir stilt flere spørsmål, og det er et sunnhetstegn. Kongespørsmålet er hva man gjør med det. Forhåpentligvis kan Langtidsplanen og Landmaktproposisjonen – når den kommer – bidra. Jeg skal vri litt på det: Blant mine egne sier 7 av 10 at HV er relevant. Det Forsvaret har – og får – er av høy kvalitet. Så er spørsmålet om vi har nok volum. Om grunnsikringen i bunn er bra nok. Du kan satse mer på høyteknologi, men det blir veldig dyrt. Det koster å reinvestere, og teknologien er dyr å drifte. Da bør vi kanskje heller tenke noe «low tech» og noe «high tech». HV er «low tech», hær, sjø og luft er «high tech». Vi trenger begge deler. 

HV er «low tech», hær, sjø og luft er «high tech». Vi trenger begge deler

– Så du ser ikke på HV som «high tech»? 

– Ikke hvis du sammenligner med for eksempel Hæren. De har masse teknologisk utstyr som vi ikke har. Når det er sagt, sysler vi med konsepter for bruk av kommersielle droner og undervannsdroner. Det er spennende. Men vi er lavoktan – derfor vil vi ta i bruk kommersiell teknologi. Det er det nærmeste vi kommer «high-tech». 

– Dersom Norge skal bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar, må forsvarsbudsjettet opp minst 17 milliarder kroner i året. Hvis man klarer det: Hvordan ser Heimevernet ut da? 

– Da håper jeg vi ser et heimevern som øver og trener maksimalt, som har nok befal og som har løst problemet med å rekruttere soldater til Finnmark. Det handler mest om penger. Å kalle inn befal og mannskaper oftere, koster. Derfor var det så hyggelig da vi fikk en ekstratildeling til Finnmark. Men det trenger vi mer av. Vi trenger også nye kapasiteter som bærbart luftvern og våpen for panserbekjempelse, sier han. 

– Heimevernet er viktig for forsvaret av norsk territorium og kan bidra til å forsvare Norge mot trusler, anslag og angrep. Jeg mener at Heimevernet er den eneste organisasjonen i Forsvaret med tilstrekkelig volum, reaksjonsevne og lokal tilstedeværelse til å fylle denne rollen. Heimevernet og Hæren utgjør Norges landmakt, men de har selvstendige roller og skal ha utfyllende – ikke overlappende – oppgaver. 

Hæren og Heimevernet skal ha utfyllende
- ikke overlappende - oppgaver 

***


Publisert 4. oktober 2017 08:55.. Sist oppdatert 12. oktober 2017 10:04.

 

 

forum_645_igråsonenforum_627_«detviharerbramenvit/%C2%ABdet-vi-har-er-bra-men-vi-trenger-mer-av-det%C2%BB/forum-media/PubImages/Stensønes_0001.jpgPå jakt etter volum– Det vi har, er bra. Men vi trenger mer, sier kontreadmiral Nils Andreas Stensønes. NY SERIE. forum_645_igråsonenhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=324
forum_645_igråsonenforum_654_formyemateriellerfor/for-mye-materiell-er-for-gammelt/forum-media/PubImages/Odin_J_status_0002.jpgPå rammen løsSjefen for Hæren mener rammene i Landmaktutredningen er for trange og synes Hæren må vente for lenge på materiell de trenger. forum_645_igråsonenhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=325