Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1338_hvilkelukerstoåpneforum_1338_hvilkelukerstoåpnehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8274YANKEE: Marinesjef Rune Andersen ved en dør tilsvarende Yankee-regelen for fartøy. FOTO: WERNER JUVIK /forum-media/PubImages/20181107_FOFO_TRJE18_OttoSverdrup_647.jpg

Hvilke luker sto åpne?

Hvilke luker som ble stående åpne under evakueringen av KNM Helge Ingstad er en viktig del av det havarikommisjonen skal finne ut.

​– Status på lukene er interessant for oss, sier sjef for Marinen, Rune Andersen til Forsvarets forum.

Det er tre typer sikkerhetsluker om bord i de spanskproduserte fregattene i Nansen-klassen.

– Når skipet blir hevet, er det viktig for oss å kunne dokumentere hva som ble gjort og ikke gjort da skipet ble evakuert. Det er viktig for at vi skal kunne lære av det som har skjedd, sier han.

– Alle fartøyer har et system for de ulike lukene og funksjonene lukene har. Dette lærer mannskapet om allerede første dagen om bord. Det praktiseres og øves med jevne mellomrom, og det er streng disiplin knyttet til lukene.

XRAY, Yankee og Zulu

Luker merket med XRAY skal alltid holdes lukket. Mannskapet kan passere gjennom lukene, men de skal alltid være lukket ellers, både under fredelige og skarpe oppdrag.

– Dette praktiseres strengt, og vi er nøye på å trene at disse lukene skal holdes stengte om ikke det er mannskapstrafikk gjennom dem, sier Andersen.

– Hva skjer hvis man glemmer å stenge en slik luke?

– De vil bli håndtert umiddelbart ombord i det aktuelle fartøyet.

 

 

forum_1338_hvilkelukerstoåpneforum_1338_hvilkelukerstoåpnehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8275INGSTAD: Her står marinesjef Rune Andersen på brua på KNM «Otto Sverdrup». Utenfor vinduet seiler KNM «Helge Ingstad» bare 13 timer før kollisjonen i Hjeltefjorden. FOTO: WERNER JUVIK /forum-media/PubImages/20181107_FOFO_TRJE18_OttoSverdrup_741.jpg

Luker merket med Yankee er åpninger mellom de vanntette skottene under havaridekk og under vannlinjen. Disse skal også som hovedregel holdes lukket. Lukene er plassert der det er nødvendig for å holde skottene vanntette under vannlinja.

– Disse kan også passeres under seiling, men skal som hovedregel holdes stengt.

Luker merket med Zulu
kan normalt holdes åpne under seiling for å kunne operere effektivt til sjøs og kan stå åpne på grunn av blant annet komfort om bord. Det handler eksempelvis om at mannskapet kjapt skal kunne bevege seg internt i skipet.

– Ved ekstreme værforhold, klart skip eller ved havarialarm, skal disse alle disse lukene stenges, men man kan passere mens man eksempelvis evakuerer, sier marinesjef Andersen.

– Ble disse lukket under evakueringen av KNM «Helge Ingstad»?

– Det er noe havarikommisjonens undersøkelser vil avdekke når skipet kommer i dokk. Det er i tillegg viktig for oss å få dokumentert hva som er gjort, fordi vi må lære av det.

– Har mannskapet og de på brua fortalt deg hva som skjedde?

Vi ønsker å unngå at vi kan oppfattes å ha bremset informasjon fra mannskapet til politiet og Havarikommisjonen. Derfor har vi latt disse få svarene først, sier Andersen.

 

 

forum_1338_hvilkelukerstoåpneforum_1338_hvilkelukerstoåpnehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8276SPØRSMÅL: Havarikommisjonen vil finne ut av hvilke luker og skott som var fysisk stengt da fregatten ble evakuert. Her fra brannøvelse på KNM «Otto Sverdrup». FOTO: WERNER JUVIK /forum-media/PubImages/20181105_FOFO_TRJE18_OttoSverdrup_137.jpg
forum_1338_hvilkelukerstoåpneforum_1338_hvilkelukerstoåpnehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8277SKIPSSIDEN: Det er mange dører langs skipssidene på fregattene, her fra KNM «Otto Sverdrup». FOTO: WERNER JUVIK/forum-media/PubImages/20181105_FOFO_TRJE18_OttoSverdrup_317.jpg


KRITISK SVIKT

Torsdag ble det klart at Havarikommisjonen har avdekket en kritisk svikt ved konstruksjonen av de vanntette skottene om bord KNM «Helge Ingstad».  

– Om det er grunnlag for at det medfører seilingsforbud, det er ikke mitt ansvar å svare på. Det er et alvorlig funn, og vi vet fra undersøkelser at den samme feilen også er avdekket ved én av de andre fregattene. Vi har avdekket et sikkerhetskritisk brudd. Det sa kommandørkaptein Kristian Haugnes ved Statens havarikommisjon Forsvaret da de foreløpige rapportene om kollisjonen med TS «Sola» ble lagt frem i forrige uke. 

– Det er grunn til å tro at den feilen gjelder alle norske fregatter i Nansen-klassen som er levert fra verftet Navantia, sa Haugnes.

Vann fra det aktre generatorrommet gikk langs akslingen og tvang seg fremover i fregatten, gjennom de vanntette skottene om bord KNM Helge Ingstad. De var en del av «grunnkontruksjonen» ved fregattene. Da «Helge Ingstad» gikk på grunn etter kollisjonen, fylte fartøyet seg ytterligere med vann. 

– Det skal være permanente vanntette skott, sier Haugnes. Disse har sviktet.

Les saken her: Svikt i de vanntette skottene

Skal kunne operere. Marinesjef Andersen forteller at marinefartøyer generelt er konstruert etter strengere krav til flytekapasitet og lensekapasitet enn andre fartøyer. Likevel tok fregatten inn store mengder vann og sank til slutt nesten helt i Hjeltefjorden utenfor Bergen. Hvor mange av lukene som mannskapet i den hektiske evakueringen fikk stengt etter seg, er uvisst, men likevel også avgjørende for fartøyets flyteevne.

– Årsaken til de strenge reglene er at skipet skal kunne operere og bruke sine våpen videre i en kampsituasjon hvis et fartøy tar inn vann. Vanntett inndeling opprettholdes av flere faktorer, konstruksjon er en av faktorene. Streng disiplin og rutine for nedstenging av lukene er en annen faktor som selvsagt påvirker om skipet holder seg flytende, sier Andersen.

– Hvordan kan man fra brua vite om fartøyet tar inn vann?

– Det er avanserte sensorer og overvåkingssystem som overvåker vannfylling og stabilitet av fartøyet under et havari, og som besetningen benytter seg av for å ta beslutninger og prioritere innsatsen.

– Hva vet dere om lukene på «Helge Ingstad» i dag?

– Det må vi svare på når vi ser skipet i dokk. Da vil vi få flere detaljer, sier Andersen.

BEST I TEST 

Som annet mannskap i Marinen har også mannskapet på Helge Ingstad gått gjennom FOST (Flag Officer Sea Training) i England. Britene har utviklet treningskonseptet ut fra sine erfaringer etter Falklandskrigen på 80-tallet. Flere land bruker FOST som sin fartøyseksamen.

Her har alle de norske fregattene deltatt i utdanningen. Så langt er det mannskapet fra Helge Ingstad som har fått den høyeste karakteren, «Very Satisfactory».

– Vi bestiller hvilket nivå vi ønsker å øve mannskapene til. I tillegg til at mannskapet på Helge Ingstad gjorde det veldig bra, har utdanningen endret seg underveis og det blir ikke helt riktig å sammenligne med de andre mannskapenes karakterer, understreker Andersen.

– Mannskapet har seilt i to uker og gått i land fredag. Hvordan opplever du at de opplever å være tilbake på fartøy?

– Det har gått veldig bra med dem. Vi skal ikke undervurdere de dramatiske opplevelsene de har vært med på.

– Men på brua har ikke ansvarlige fra «Helge Ingstad» fått ta hele ansvaret?

– Det er viktig for oss å ta vare på besetningen, og et viktig ledd i dette er å få de i gang i sitt rette element. Samtidig er vi veldig opptatt av å ivareta sikkerheten og gå frem på en gradvis måte. Så kort tid etter hendelsen og så lenge vi avventer resultatet av etterforskningen er det naturlig at det har vært med navigasjonsteam fra en annen besetning om bord, sier Andersen.

Han understreker at de som navigerte fregatten har det høyeste maritime sertifikatet – klasse D1.

Politiet har valgt ikke å inndra dette.

PS: Dykkere har hentet ut harddisker som har ligget under vann. Disse håper man kan inneholde noen flere svar på hva som gikk galt natt til 8. november.

Publisert 1. desember 2018 00:29.. Sist oppdatert 10. desember 2018 11:20.