Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_2652_historiskstormilitærforum_2652_historiskstormilitærhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=10313Militærparade: I anledning at det er 70 år siden den kommunistiske maktovertakelsen i Kina, feiret republikken seg selv med historiens største militærparade (Foto: AP Photo/Ng Han Guan). /forum-media/PubImages/Militærparade Kina 70 år.jpgMilitærparade: I anledning at det er 70 år siden den kommunistiske maktovertakelsen i Kina, feiret republikken seg selv med historiens største militærparade (Foto: AP Photo/Ng Han Guan).

Historisk stor militærparade

Folkerepublikken Kina feiret sin 70-årsdag og viste verden raketteknologi i fremste klasse. Militærparaden var den største i landets historie.

– Ingen kraft kan rokke ved statusen til vårt store moderland, og ingen kraft kan stanse utviklingen til det kinesiske folket og den kinesiske nasjonen, sa Xi Jinping da han innledet jubileet med en tale på Den himmelske freds plass.

Talen ble direktesendt på kinesisk fjernsyn og etterfulgt av en salutt på 70 skudd.

Xi Jinping blir regnet som Kinas mektigste leder siden Folkerepublikkens grunnlegger Mao Zedong. Etter at han ble president i 2013, har han kvittet seg med en rekke politiske motstandere som er blitt anklaget for korrupsjon og satt bak lås og slå.

I Mao-jakke

Xi holdt sin tale ikledd en grå Mao-jakke, mens tusenvis av tilhørere viftet med kinesiske flagg. Samtidig strøk kampfly lavt over plassen.

Talen ble holdt på stedet der Mao proklamerte opprettelsen av Folkerepublikken Kina 70 år tidligere, da borgerkrigen gikk mot slutten. Militærparaden bivånet Xi stående i en limousin med åpent tak.

Idet bilen rullet inn, ropte soldatene «Hei, leder» og «Tjen folket», mens Xi svarte «Hallo, kamerater».

Paraden besto blant annet av 15.000 soldater, 580 stridsvogner og hundrevis av andre våpentyper.

– Morgendagens Kina vil bli enda mer velstående, lovet presidenten i sin tale.

opp 400 prosent

Kina har brukt sin kraftige økonomiske opptur til å øke forsvarsbudsjettet med 400 prosent i løpet av det siste tiåret. Utenlandske analytikere mener landet er i ferd med å nærme seg USA, Russland og Europa når det gjelder utvikling av missiler, droner og andre type militært utstyr.

 

 

forum_2652_historiskstormilitærforum_2652_historiskstormilitærhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=10314Leder: Leder av folkerepublikken Kina, Xi Jinping, holdt tale under seremonien. Her feirer det under en stort portrett av statslederen (Foto: AP Photo/Mark Schiefelbein). /forum-media/PubImages/Militærparade Kina 70 år 1.jpgLeder: Leder av folkerepublikken Kina, Xi Jinping, holdt tale under seremonien. Her feirer det under en stort portrett av statslederen (Foto: AP Photo/Mark Schiefelbein).

Militære planleggere i både USA og andre land fulgte trolig nøye med på våpnene som fylte Beijing tirsdag. Oppmerksomheten var spesielt rettet mot en ballistisk atomrakett med et hypersonisk stridshode som antas å kunne distansere alle luftvernraketter som USA og allierte land for tiden har utplassert.

– Kun avskrekking

Kina har om lag 280 atomstridshoder, mens USA har 6.450 og Russland 6.850, ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI. Atomvåpnene skal ifølge kinesiske myndigheter kun ha en avskrekkingseffekt.

Blant de mange utstilte missilene var også Dongfeng-41, som antas å ha en rekkevidde på 15.000 kilometer og vil kunne nå USA på 30 minutter. Analytikere mener den er i stand til å kunne frakte opptil ti stridshoder som kan ramme forskjellige mål.

Kina har iverksatt et massivt militært forskningsprogram og insisterer på at alt er utviklet hjemme. Men det er en utbredt oppfatning at den raske utviklingen også skyldes industrispionasje og import av utenlandsk teknologi.

Utfordrer USA i Asia

Kinesiske myndigheters ønske om å vise verden sine langtrekkende missiler ses gjerne i sammenheng med ønsket om å erstatte USA som den dominerende militærmakten i Asia.

Våpnene tolkes også som en maktdemonstrasjon både når det gjelder kravet om kontroll over Taiwan og en rekke ubebodde øyer i Sør-Kinahavet.

Blant gjestene i Beijing var også Hongkongs leder Carrie Lam og en rekke andre mektige Hongkong-politikere. I hennes egen by marsjerte tusenvis av svartkledde demonstranter for å markere det de regner som en «sorgens dag"».

Publisert 1. oktober 2019 13:04.. Sist oppdatert 2. oktober 2019 11:53.