Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1845_girforsvarssjefeniopforum_1845_girforsvarssjefeniophttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9165Nytt oppdrag: – Nå har jeg nok å gjøre de neste seks månedene, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen da han fikk oppdrag om å utarbeidet nytt fagmilitært råd fredag 5. april. /forum-media/PubImages/Presse-05.04.19.-6.jpgNytt oppdrag: – Nå har jeg nok å gjøre de neste seks månedene, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen da han fikk oppdrag om å utarbeidet nytt fagmilitært råd fredag 5. april.

Fikk oppdraget: Lag en plan for Forsvaret

– Nå har jeg nok å gjøre de neste seks månedene, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Fredag 5. april fikk han oppdraget om å lage nytt fagmilitært råd.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen er enige i at det trengs en styrking av Forsvaret.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen får nå fram til 8. oktober med å levere sitt fagmilitære innspill før regjeringen legger fram sin neste langtidsplan våren 2020.

– Jeg er opptatt av å styrke forsvaret av havområdene i nord og Hæren. Det gjelder også Hæren i nord, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

– Men vi har et gap på en rekke områder, understreker han i samtale med Forsvarets forum.

Uten rammer

Forsvarssjefen har ikke fått noen økonomisk ramme han skal holde seg innenfor. Det er behov for mer penger til å styrke Forsvaret. Det er både han og forsvarsministeren enige i. Hvor mye, det er til syvende og sist en politisk vurdering, sier statsråd Frank Bakke-Jensen. 

Forsvarssjefen sier at han først må gjennomføre arbeidet før vet hvor mye han vil anbefale. 

– Jeg forholder meg til at forsvarsbudsjettene bør økes opp mot to prosent av bruttonasjonalprodukt, sier han.

Det er brigader Øyvind Kvalvik som skal lede arbeidet med det fagmilitære rådet.

FFI-Rapport

Oppdraget kommer i lys av en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) med innspill til neste langtidsplan for Forsvaret. I rapporten kom det fram at gjeldende langtidsplan har store operative mangler.

– Nå ber vi forsvarssjefen om å gi oss et fagmilitært råd. Forsvarssjefens råd vil ha stor betydning for den videre utviklingen til Forsvaret, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Bakke-Jensen sier videre at regjeringen ser et behov for å styrke forsvarsevnen.

Bruun-Hanssen sier han deler regjeringens oppfatning av den sikkerhetspolitiske situasjonen, og at han er glad for at regjeringen er enige i at det er nødvendig å styrke Forsvaret.

 

 

forum_1845_girforsvarssjefeniopforum_1845_girforsvarssjefeniophttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9164Viktig: – Forsvarssjefens råd vil ha stor betydning for den videre utviklingen til Forsvaret, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H)./forum-media/PubImages/Presse-05.04.19.jpgViktig: – Forsvarssjefens råd vil ha stor betydning for den videre utviklingen til Forsvaret, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).
forum_1845_girforsvarssjefeniopforum_1845_girforsvarssjefeniophttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9166Leder arbeidet: Det er brigader Øyvind Kvalvik som skal lede arbeidet med det fagmilitære rådet./forum-media/PubImages/Presse-05.04-19-ny.jpgLeder arbeidet: Det er brigader Øyvind Kvalvik som skal lede arbeidet med det fagmilitære rådet.


– Alvorlige operative mangler

​Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) la tidligere i år fram en rapport med innspill til neste langtidsplan.

– Analysen viser at den gjeldende langtidsplanen (LTP) har alvorlige operative mangler og blir dyrere å videreføre enn det våre tidligere beregninger tydet på, heter det.

– Den gjeldende langtidsplanen blir 79 milliarder dyrere i neste planperiode, sa Espen Skjelland i Forsvarets forskningsinstituttet under fremleggelsen. 

Rapporten trakk frem fire retninger Forsvaret kan bevege seg i:

* Styrke samarbeidet med allierte gjennom å bidra mer til Natos kollektive forsvarsevne, bære et større ansvar i våre områder og øke evnen til å sikre mottak og forflytning av allierte styrke i Norge. (Vil koste opp mot 200 milliarder kroner i perioden 2021-2037).

* Styrke den nasjonale evnen til krisehåndtering gjennom å satse på overvåking, etterretning og myndighetsutøvelse, mer tilstedeværelse og bedre mobilitet. (Vil koste opp mot 70 milliarder kroner.)

* Styrke evnen til å nekte en motstander å utnytte norsk territorium i en høyintensiv militær konflikt gjennom økt kapasitet til å bygge situasjonsforståelse, skaffe måldata og levere langtrekkende presisjonsild. (Vil koste opp mot 250 milliarder kroner)

* Styrke evnen til å kontrollere norsk territorium i en høyintensiv militær konflikt gjennom økt kapasitet til å stanse en motstanders hovedstyrke og hindre, og om nødvendig bekjempe, mindre luft- og sjølandsatte styrker. (225 milliarder kroner) 

Akutte behov i Sjøforsvaret

– I mitt fagmilitære råd som ble gitt til den nåværende langtidsplanen, beskrev jeg «en nøktern forsvarsstruktur». I media ble dette omtalt som «et minimumsforsvar». I dag er realiteten at det minimumsforsvaret ikke lenger er minimum. Det er for lite til at Forsvaret over tid kan klare våre forpliktelser nasjonalt og internasjonalt, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i sin nyttårstale

Han la blant annet vekt på at Marinen må styrkes. 

– For å opprettholde et tilstrekkelig norsk maritimt nærvær i nordområdene må størrelsen på Marinen økes, sa Bruun-Hanssen. 

Det sier også Sjøforsvaret. I flere saker denne våren har Forsvarets forum skrevet om utfordringene i Marinen. 

– Min hovedbekymring er at overflatestrukturen til Sjøforsvaret blir for liten, og vi blir for få. Derfor har vi allerede foreslått at i det neste fagmilitære rådet og den neste langtidsplanen må vi se på overflatestruktur, sier kontreadmiral Nils Andreas Stensønes til Forsvarets forum

– Vi trenger noe som kan fylle vakuum samtidig som det bidrar i relevante krigføringsområder.

En brigade til

Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg sa til Forsvarets forum i fjor at det er mye Norge kan bruke penger på for å styrke Forsvaret. Eksempelvis høyere beredskap og mer tilstedeværelse med sjø-, luft- og bakkestyrker i nord. 

– Norge kan også ta mål av seg å ha en fullverdig brigade – med moderne panservogner, artilleri og luftvern – tilgjengelig på kort varsel, sa Stoltenberg til Forsvarets forum. 

– Mener du da en ny brigade, eller bør Norge utvikle Brigade Nord? 

– Dette dreier seg om å øke bemanningen og modernisere og bedre utstyret i den brigaden Norge allerede har.

Publisert 5. april 2019 14:07.. Sist oppdatert 6. april 2019 13:02.