Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1196_frykternyetniskkrig.forum_1196_frykternyetniskkrig.http://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=7765Holdningene til Milorad Dodik, presidenten for den ene etniske delstaten i Bosnia-Hercegovina, Republika Srpska (RS), har fått flere til å frykte det kommende valget i landet. Foto: REUTERS/Dado Ruvic/forum-media/PubImages/tcac2efb.jpgHoldningene til Milorad Dodik, presidenten for den ene etniske delstaten i Bosnia-Hercegovina, Republika Srpska (RS), har fått flere til å frykte det kommende valget i landet. Foto: REUTERS/Dado Ruvic

Han vil bli Bosnias president, men tror ikke på ett Bosnia

Søndag gikk bosniere til valg. Russisk flørting og separatisttrusler får folk til å frykte en ny etnisk krig.

Han blokkerer landets muligheter for et Nato-medlemsskap, flørter med Russland og truer med å holde en folkeavstemning som kan dra landet inn i en ny etnisk krig. Søndag 7. oktober stiller Bosnias serbiske enhetspresident til presidentvalg på statsnivå.

Journalister fra alle kanter har strømmet til. Det er en følelse av uro i forkant av helgens valg. Landet som er så tydelig delt inn i etniske enheter – splittet mellom bosniere, serbere og kroater – skal velge nye ledere. På statsnivå, og på delstatnivå.

Den norske ambassadøren Guri Rusten håper at partiene legger vekk den «støyete» nasjonalistiske retorikken, og fokuserer på landets utvikling i stedet. Hun tror det ville bedret fremtidsutsiktene.

— Men jeg ser neppe det som et resultat, forteller hun til Forsvarets forum via telefon.

Rusten er ikke alene. Flere eksperter frykter at søndagens valg nok en gang vil belønne de mest nasjonalistiske politikerne fra de tre største etniske gruppene i landet. Det er slik det pleier å være. Dayton-avtalen, som avsluttet krigen i 1995, la til rette for en maktdelingsstruktur som noen hevder legitimerer – og er med på å opprettholde – et etnisk delt samfunn. Politiske kandidater spiller ofte på borgernes etterkrigsmisnøye for å holde fast på makten.

Men til tross for at seperatisme og etnisitet-rettet politikk er hverdags, mener flere analytikere at situasjonen er verre enn på lenge. Utviklingen har skjedd gradvis de siste årene, og spesielt én mann står i rampelyset.

 

 

forum_1196_frykternyetniskkrig.Dette er Bosnia-Hercegovina<p style="box-sizing:content-box;margin-bottom:1.875em;line-height:1.625;font-size:16px;color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;background-color:#ffffff;"><span style="color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;font-size:16px;">Består i alle hovedsak av tre etniske grupper – bosniere, serbere og kroater.</span></p><p style="box-sizing:content-box;margin-bottom:1.875em;line-height:1.625;font-size:16px;color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;background-color:#ffffff;"><span style="color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;font-size:16px;">Er en republikk og forbundsstat med relativt svakt føderalt nivå. </span></p><p style="box-sizing:content-box;margin-bottom:1.875em;line-height:1.625;font-size:16px;color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;background-color:#ffffff;"><span style="color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;font-size:16px;">Politiske systemet er basert på Dayton-avtalen (1995) som fulgte etter Bosnia-krigene i første halvdel av 1990-tallet. </span></p><p style="box-sizing:content-box;margin-bottom:1.875em;line-height:1.625;font-size:16px;color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;background-color:#ffffff;"><span style="color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;font-size:16px;">Den øverste politiske myndigheten er FNs Høyrepresentant, som ser til at Dayton-avtalens sivile innhold blir etterlevd.</span></p><p style="box-sizing:content-box;margin-bottom:1.875em;line-height:1.625;font-size:16px;color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;background-color:#ffffff;"><span style="color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;font-size:16px;">Staten er delt inn i to entiteter eller delstater, Republika Srpska (hovedsakelig serbisk), og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina (hovedsakelig bosnjakisk og kroatisk). </span></p><p style="box-sizing:content-box;margin-bottom:1.875em;line-height:1.625;font-size:16px;color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;background-color:#ffffff;"><span style="color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;font-size:16px;">Føderasjonen Bosnia-Hercegovina er inndelt i ti kantoner som igjen er inndelt i en rekke kommuner. Republika Srpska, som offisielt heter Den bosniske serberrepublikk på norsk, har bare kommuner. I tillegg kommer Brčko-distriktet i nord, som står under internasjonal overhøyhet.<br></span></p><p style="box-sizing:content-box;margin-bottom:1.875em;line-height:1.625;font-size:16px;color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;background-color:#ffffff;"><span style="color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;font-size:16px;">Øverste utøvende makt er lagt til et kollektivt presidentskap og en parlamentarisk ansvarlig regjering. Presidentskapet har tre medlemmer, en fra hver av de etniske gruppene. Presidentene velges for fire år og lederskapet går på omgang og skifter hver åttende måned. Presidentskapet utnevner regjeringen.<br></span></p><p style="box-sizing:content-box;margin-bottom:1.875em;line-height:1.625;font-size:16px;color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;background-color:#ffffff;"><span style="color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;font-size:16px;">I tillegg har hver av <span style="font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;font-size:16px;background-color:#ffffff;">Republika Srpska og <span style="font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;font-size:16px;background-color:#ffffff;">Føderasjonen Bosnia-Hercegovina hver sin president.</span></span></span></p><p style="box-sizing:content-box;margin-bottom:1.875em;line-height:1.625;font-size:16px;color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;background-color:#ffffff;"><span style="color:#333333;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;font-size:16px;">Den 7. oktober skal det velges flere nye ledere. Nye presidenter til hver av de to etnisitetbaserte delstatene, samt tre presidenter – én fra hver etnisitet – til staten Bosnia-Hercegovina.</span><br></p><p>​</p>forum_1196_frykternyetniskkrig.


 

 

forum_1196_frykternyetniskkrig.forum_1196_frykternyetniskkrig.http://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=7768Bosnia-Hercegovina er en republikk som er delt inn i to entiteter eller delstater, Republika Srpska (uthevet i rosa), og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina. Foto: Skjermdump/Google maps/forum-media/PubImages/BosniaMap.pngBosnia-Hercegovina er en republikk som er delt inn i to entiteter eller delstater, Republika Srpska (uthevet i rosa), og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina. Foto: Skjermdump/Google maps

Kjemper mot vesten. I september 2016 holdt presidenten i Bosnias serbisk-ledede delstat, Den serbiske republikken eller Republika Srpska (RS), Milorad Dodik, en folkeavstemning om et tilsynelatende lite provoserende tema - en helligdag. Problemet var at den konstitusjonelle domstolen hadde opprettet et forbud mot både helligdagen og meningsmålingen. Domstolen mente den diskriminerte ikke-serbere. Dodik ga seg ikke, og holdt i stedet en overdådig militær parade til ære for den forbudte offentlige feiringen. Dette til tross oppfordringer om å la være fra flere internasjonale diplomater.

Det fikk konsekvenser. USA svarte med å pålegge Dodik sanksjoner, og mente han var en trussel mot Bosnias suverenitet. Dodik vek ikke tilbake. Mannen som nå leker med tanken om selvstendighet for bosniske serbere, slo tilbake ved å kalle den amerikanske ambassadøren til Bosnia «en serbisk fiende» og truet med å holde folkeavstemning om løsrivelse neste gang.

Milorad Dodik, en mann som tidlig i sin politiske karriere ble sett på som vestens favoritt, en moderat og lite nasjonalistisk bosnisk serber, er nå en av vestens mer fryktede menn. For når Bosnia går til valg på søndag, har Dodik allerede sittet i to perioder i Den serbiske republikken (RS). Dette er maksgrensen som RS-president, og Dodik har derfor siktet seg inn mot en høyere stilling: som president på statsnivå. Bosnia skal velge tre presidenter til statsnivå – én bosnier og én kroatisk bosnier valgt fra Føderasjonen Bosnia-Hercegovina  og én serbisk bosnier fra Republika Srpska.

Adnan Huskic er president i Sarajevos senter for valgstudier og peker på en motsetning når det kommer til Dodik.

— Han er mannen som ikke tror på landet, men som skal representere landet. Jeg vet ikke hvordan du skal forene disse to tingene, sier han til Forsvarets forum.

Dodik er langt fra den eneste politikeren som fremmer oppløsning av den bosniske stat. Den sittende kroatiske statspresidenten Dragan Kovic har blitt anklaget for å hjelpe RS-lederens plan, slik at kroater også kunne danne sin egen «tredje enhet». Andre ledere har roset eller feiret, tidligere dømte krigsforbrytere. Likevel er Dodik den mest synlige. I en analyse av 10.000 aviser, TV- og radio-innslag i oppløpet til søndagens valg, var RS-lederen Bosnias mest nevnte kandidat. Han ble nevnt i 650 innslag - nesten tre ganger så mange som hans nærmeste konkurrenter.

Leker med Russland. Samtidig som Dodik har skapt større avstand til Vesten har han de siste to årene trukket nærmere Russland. Han utvekslet en rekke høyprofilerte besøk med russiske tjenestemenn på høyt nivå, inkludert Vladimir Putin. Paret har møttes åtte ganger siden mars 2011, og to ganger så langt i år. 

Bosnia-Hercegovina har forhandlet om medlemskap i Nato siden 2009. For et år siden gjorde Dodiks regjering et forsøk på å forhindre Bosnias medlemskap ved å erklære Den serbiske republikken for nøytral. Mange bosniske serbere bærer nag til Nato for bombingen i henholdsvis 1995 og 1999.

Noen utviklinger tyder også på en militarisering av Den serbiske republikken. Dette til tross for at begge bosniske enheter har forbud mot å danne sine egne hærer i henhold til Dayton-avtalen. Likevel, i januar 2018, rapporterte den bosniske nyhetssiden Zurnal at en enhet med russisk-trente serbiske leiesoldater ble sett i en militærparade i Banja Luka – Den serbiske republikkens de facto hovedstad. Dette bygde opp under frykten for at en russiskstøttet, ny paramilitær styrke, hadde blitt opprettet for å støtte Dodik. I februar kjøpte RS-politistyrken en forsendelse på 2500 rifler fra Serbia, mens politibetjenter angivelig besøkte Moskva for opplæring.

Så, midt i den voksende frykten for RS' paramilitære politistyrke, kom et annet sjokk. En 21-år gammel student, David Dragicevic, ble funnet død i en elv i nærheten av Banja Luka i mars tidligere i år. Kroppen hans var stygt skadet. Hans far Davor Dragicevic hevder å ha bevis på at medlemmer av RS-politiet voldtok og drepte sønnen. Dragicevic har demonstrert i sentrum av Banja Luka hver dag siden, for å kreve sannheten om sønnen.

Dragicevics bevegelse, kalt Justice for David, har fått massiv støtte. Bevegelsen representerer en utfordring av Dodiks autoritet, noe som sjelden ses i Banja Luka. Bevegelsen har 240 000 følgere på Facebook, og tusenvis har sluttet seg til kampanjens protester. Dodik har avviste det hele og fortalt journalister at «Han har en annen sønn.»

Dypt bekymret. Dette bakteppet fikk Høyrepresentanten for Bosnia-Hercegovina Valentin Inzko, til å skrive at han var «dypt bekymret» i sin rapport til FNs sikkerhetsråd tidligere i år. Han sa det var en «bekymringsfull eskalering» av en oppildnet retorikk, ikke bare fra bosniske serbere, men også andre.

— Jeg er dypt bekymret over hvordan enkelte politikere nylig virker veldig klare til å snakke om muligheten for en ny konflikt, skriver Inzko i rapporten.

Han oppfordret bosniske ledere til å fokusere på samarbeid. Det skjedde ikke. Ettersom valgdagen nærmet seg, jobbet Dodik enda hardere for å samle sammen støtte i kjølvannet av kampanjen Justice for David. En spesielt splittende handling oppsummerer valgstemningen godt. I august annulerte RS-parlamentet en rapport som anerkjenner folkemordet i Srebrenica, massakren på mer enn 7000 bosniske menn og gutter, utført av bosnisk-serbiske styrker i juli 1995. Dodik sa at 2004-rapporten bare ble vedtatt på grunn av press fra det internasjonale samfunnet, at den inneholdt «falske data» og var ute etter å «demonisere serbere».

 

 

forum_1196_frykternyetniskkrig.forum_1196_frykternyetniskkrig.http://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=7766En tekst på en husvegg som minner om massakren i Srebrenica i 1995 i Mostar. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret/forum-media/PubImages/20170404tk_A1190.jpgEn tekst på en husvegg som minner om massakren i Srebrenica i 1995 i Mostar. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
forum_1196_frykternyetniskkrig.forum_1196_frykternyetniskkrig.http://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=7767En «Sarajevo rose» er merkene en bombekastergranat lager når den eksploderer. Den er malt rød for å symbolisere blodet til de som ble såret av angrepet. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret/forum-media/PubImages/20170404tk_I9394.jpgEn «Sarajevo rose» er merkene en bombekastergranat lager når den eksploderer. Den er malt rød for å symbolisere blodet til de som ble såret av angrepet. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Et farlig spill, ifølge Adnan Huskic - presidenten i Sarajevos senter for valgstudier. 

— Å stille spørsmål ved Srebrenica og det å leke med pro-russisk, anti-vestlige følelser, er å flytte grenser. Og for å opprettholde dette nivået av støtte, må Dodik hele tiden øke innsatsen. Selv om Huskic ikke tror at det er noe umiddelbar fare for konflikt, sier han at den nåværende situasjonen gjør det mer mulig.

Bosnias tidligere Høyrepresentant Paddy Ashdown, har gått enda lenger og kommet med en sterk advarsel til det internasjonale samfunnet. I en artikkel i Storbritannias Prospect-magasin hevdet han at Europa har «trukket på skuldrene» når det gjelder Bosnia og latt situasjonen forverres.

— Hvis vi ønsket å gå tilbake til krig på Balkan, gjør vi det på den på den riktige måten, skrev han.

Må adressere virkelige temaer. I Sarajevo tar forberedelsene til valgdagen seg opp. På søndag kan 3,3 millioner registrerte velgere avgi sine stemmer. De kan velge mellom 53 partier, 36 koalisjoner og 34 selvstendige kandidater som anses kvalifisert av Bosnias sentrale valgkommisjon. Flere tusen nasjonale og internasjonale observatører vil følge avstemningen.

Men forberedelsene har blitt overskygget av det faktum at en del av landets valglover ble erklært for grunnlovsstridige i fjor. Det har blitt gjort forsøk på forhandlinger, men løsninger har blitt blokkert av serbiske og kroatiske nasjonalistiske partier.

— Det betyr selvsagt at det ikke vil være mulig å danne en regjering etter valget, sier ambassadør Rusten, som håper at partene vil løse krisen i etterkant av avstemningene.

Ellers kan det bli en lang periode med kaos, lignende den seks måneder lange perioden etter 2014-valgene, da Bosnia var uten regjering.

Frie og rettferdige valg er alltid en bekymring i et land som er plaget av korrupsjon, og hvor det ofte blir rapportert om kjøp av stemmer. Men bosnierne er spesielt bekymret etter at det ble påstått at antall registrerte stemmedyktige og antall offisielle ID-er i landet ikke stemte overens. Valgfusk er en stor bekymring, bekrefter ambassadør Rusten, men hun poengterer at det har blitt gjort noen forbedringer i år med sikte på å forhindre nettopp det. Uansett håper Rusten på en politikk som kan drive den økonomiske utviklingen fremover.

— Det er helt klart at de internasjonale observatørene her er bekymret, og at det er mangel på utvikling og at unge mennesker forlater landet, sier hun.

— De utdannede flykter fordi de ikke har tillit til at noe vil skje, legger hun til.

Selv om politikerne har vært opptatt av å posisjonerer seg etnisk, akkurat som ved tidligere valg, sier Rusten at politikken i fremtiden må adressere virkelige problemer i stedet.

— Folk blir stadig mer lei av retorikken. Den yngre generasjonen er ikke opptatt av den slags. Deres bekymringer er jobb, utdanning og helse.

Lyst til å vite mer om det etniske delte landet Bosnia-Hercegovina? Se denne minidokumentaren fra Deutche Welle:

 


Publisert 5. oktober 2018 15:27.. Sist oppdatert 12. oktober 2018 09:50.

 

 

forum_1196_frykternyetniskkrig.forum_128_aktueltgjensynibosni/aktuelt-gjensyn-i-bosnia/forum-media/PubImages/_EE55311.jpgGjensyn i BosniaTårene trilla da sjukepleiarar frå Bosnia og Noreg møttest igjen etter 22 år. forum_1196_frykternyetniskkrig.http://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=4340
forum_1196_frykternyetniskkrig.forum_688_flyktningen/flyktningen/forum-media/PubImages/Leo_002%20copy%201.jpgFlyktningenforum_1196_frykternyetniskkrig.http://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=4339
forum_1196_frykternyetniskkrig.forum_52_brødrenebolle/Nyhetsarkiv/brødrene-bolle/forum-media/PubImages/20161201OST_0631__.jpgTo brødre, to historierFreddy klarer seg bra, Lasse er fortsatt «i krigen.»forum_1196_frykternyetniskkrig.http://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=4341