Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1833_fredogtryggheti70årmforum_1833_fredogtryggheti70årmhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9154Elin Agdestein, Stortingsrepresentant Trøndelag Høyre/forum-media/PubImages/Elin Agdestein - Høyre.jpgElin Agdestein, Stortingsrepresentant Trøndelag Høyre

Fred og trygghet i 70 år med Nato

På ruinene av et sønderbombet Europa ble Nato-alliansen etablert for 70 år siden.

Målet var aldri mer krig. Aldri mer 9.april! Norge var et av de 12 landene som var med den gang, og valgspråket i artikkel 5 ble: En for alle, alle for en. En gjensidig sikkerhetsgaranti, der også Norge skal være en troverdig partner for våre venner og allierte om de skulle trenge oss.

Nato gir i dag trygghet til nær én milliard mennesker i 29 medlemsland

Nato har sikret 70 år med fred, frihet og stabilitet i vår del av verden. Nato gir i dag trygghet til nær én milliard mennesker i 29 medlemsland.

Felles verdier

Nato er bunnplanken i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Nato er Norges viktigste sikkerhetsgaranti og USA er vår aller viktigste allierte. Uten tryggheten alliansen har gitt oss kunne vi ikke ha bygget det trygge, frie og velstående Norge vi kjenner i dag.

Svært mange nordmenn har gjennom disse 70 årene deltatt i ulike Nato-oppdrag i utlandet 

Solidariteten i Nato hviler på felles verdier: Frihet, demokrati og respekt for folkeretten. Men den hviler også på felles ansvar. I en forsvarsallianse risikerer man å ofre eget liv for å forsvare hverandre. Svært mange nordmenn har gjennom disse 70 årene deltatt i ulike Nato-oppdrag i utlandet. Noen kom aldri hjem og betalte dermed den ytterste prisen for vår felles sikkerhet.

Vi opplever nå økte sikkerhetspolitiske spenninger og en ny usikkerhet i verdenssamfunnet. Nato har i denne situasjonen vist seg å være like relevant som i 1949 og under den kalde krigen. Og alliansen har vist evne til omstilling. Etter mange år med engasjement utenfor alliansens grenser, er vi nå tilbake til kjernevirksomheten:  Styrking av det kollektive forsvaret internt i alliansen.

Byrdefordelingen

Fokuset på Nord-Atlanteren er økt. Nato utplassert styrker i Baltikum for å trygge våre østeuropeiske allierte, og opprettet en ny hurtigreaksjonsstyrke for raskere å kunne komme medlemsland som trenger det til unnsetning. Dessuten er det opprettet en ny nordatlantisk kommando i USA, og en ny logistikkommando i Tyskland.

Alliansen har alltid vært avhengig av at alle bidrar. Debatten om byrdefordeling i Nato har vært helt sentral de siste årene. Debatten er ikke ny, og USAs tydelige krav om at Europa må ta større ansvar er i tråd med artikkel 3, som sier at alle medlemsland forplikter seg til å utvikle sitt eget forsvar. Vi kan ikke forvente at andre land skal sende sine unge for å slåss for vår frihet, hvis vi ikke er villig til å prioritere den like høyt selv.

Vi kan ikke forvente at andre land skal sende sine unge for å slåss for vår frihet, hvis vi ikke er villig til å prioritere den like høyt selv

Regjeringen tar dette på alvor. Siden 2013 har Norge økt forsvarsbudsjettet med om lag 30 prosent, og vi bruker i dag om lag 28 prosent på investeringer. Og arbeidet for å styrke forsvaret fortsetter med sikte på å bevege Norge ytterligere i retning av å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar. Om nødvendig kan investeringer i forsvar innebære at andre områder må prioriteres ned. Men historien har vist at det kun er innenfor et sterkt alliert fellesskap at vi fullt ut kan ivareta vår sikkerhet.

Våre naboer

Norge et lite, men viktig medlemsland. Vi er Natos øyne og ører i nord. Vår langstrakte kyst har også tidligere vist seg å være av enorm strategisk betydning, og vi har enorme havområder som er sju ganger større enn vårt landareal. Og vi deler grense med Russland.

Gjennom Nato kan Norge drive effektiv avskrekking og effektivt forsvar. Med Nato i ryggen arbeider vi for et konstruktivt og balansert naboskapsforhold til Russland. Slik kan vi bidra mer til internasjonal fred og sikkerhet.

Med Nato i ryggen arbeider vi for et konstruktivt og balansert naboskapsforhold til Russland

I det norske folk er oppslutningen om Nato høy og økende. Tre av fire nordmenn mener at medlemskapet i Nato bidrar til å trygge landet.

Høyre er garantisten

Dessverre har vi flere partier på Stortinget som ikke ønsker at Norge skal være del av Nato. Det er svært bekymringsfullt. Nato er og blir fundamentet for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk i en stadig farligere verden, med et uforutsigbart, skiftende og mangefasettert trusselbilde. 

Nato er og blir fundamentet for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk i en stadig farligere verden

Høyre er garantisten for at dette fundamentet ikke undermineres av krefter i og utenfor Norge som vil svekke det europeiske og atlantiske samholdet. Et fellesskap vi må dyrke hver dag.

Vår egen og Europas historie har vist oss at vi aldri kan ta vår frihet og fred for gitt. I takknemlighet til de som gikk foran og som ofret alt, skal vi stå opp og forsvare oss mot de som forsøker å utfordre vår samfunnsmodell, hegne om våre felles verdier; demokrati, menneskerettighetene og rettsstaten. Da er vi sterkere sammen, enn alene. Da er det godt å ha venner.

Publisert 4. april 2019 12:57.. Sist oppdatert 4. april 2019 14:11.