Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1411_forsvarsekspertkalleforum_1411_forsvarsekspertkallehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8470Forsvarsminister James Mattis besøkte i sommer Norge (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret). /forum-media/PubImages/Mattis og Bakke - Kjosvold nett1.jpgForsvarsminister James Mattis besøkte i sommer Norge (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret).

«James Mattis går av. Vi bør være bekymret»

For USAs allierte og partnere har Mattis vært en stabil klippe i et opprørt hav, skriver forsvarsekspert Paal Sigurd Hilde. Han kaller avgangen en svært uønsket julegave.

USAs forsvarsminister James Mattis leverte den 20. desember sitt avskjedsbrev til president Donald Trump. Beslutningen om å gå av ser ut til å kommet i protest mot presidentens kunngjøring på Twitter om Syria dagen før. Trump hevdet at ISIS var bekjempet og at de amerikanske troppene i Syria derfor skulle hentes hjem. Beslutningen ble ønsket velkommen av Russlands president Vladimir Putin, men ble i USA og internasjonalt kritisert av mange. Også vanligvis trofaste Trump-allierte som den republikanske senatoren Lindsey Graham, oppfordret presidenten til å omgjøre beslutningen.

 

 

forum_1411_forsvarsekspertkalleforum_1411_forsvarsekspertkallehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8471Forsvarsminister James Mattis annonserte 20. desember sin avgang (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret). /forum-media/PubImages/James Mattis.JPGForsvarsminister James Mattis annonserte 20. desember sin avgang (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret).


For Mattis var det trolig dråpen som fikk begeret til å renne over, kanskje sammen med påstander om at Trump også ønsker et kraftig nedtrekk i nærværet i Afghanistan. Som skribenten David Frum i The Atlantic påpeker, skriver Mattis tydelig i avskjedsbrevet at han og presidenten er uenige om å behandle «allies with respect and also being clear-eyed about both malign actors and strategic competitors».

Mattis er den siste av «Trumps generaler» og en av de siste gjenværende, såkalte voksne i Trump-administrasjonen.

Mattis' avskjed er bekymringsfull på flere måter. Mattis er den siste av «Trumps generaler» og en av de siste gjenværende, såkalte voksne i Trump-administrasjonen. De voksne var erfarne militære, forretningsfolk og politikere som ble ansett å være moderate stemmer som sto for stabilitet i kaoset Trump skapte. Våren 2018 forsvant den nasjonale sikkerhetsrådgiveren generalløytnant H.R. McMaster og utenriksminister Rex Tillerson. I høst fortalte den tidligere guvernøren og nå Trumps FN-ambassadør Nikki Haley at hun vil gå av, og tidlig i desember kom nyheten om at tidligere general  John Kelly som først var innenriksminister og nå stabssjef i Det hvite hus også skal det. Med Mattis' avgang er det kun etterretningssjef Dan Coats igjen på listen over de som gjerne ble kalt de voksne.

Trumps egenrådighet

President Trump har gradvis blitt mer selvsikker også i måten han styrer utenriks- og sikkerhetspolitikken. Tidlig i presidentperioden så det ut som at han i stor grad ville overlate slike saker til sine ministere. De voksne kunne slik sikre forutsigbarhet og moderasjon i USAs forhold til allierte og partnere, men også motstandere rundt om i verden. Beslutningen om uttrekning fra Syria fremstår som et av de tydeligste eksemplene på at Trump nå i større grad tar beslutninger selv og gjerne på tvers av rådene han får.

Denne økende egenrådigheten har trolig vært en grunn til at de voksne har forsvunnet, og den kan forsterkes ytterligere av deres bortfall. Den nye kreftene som har kommet inn, som sikkerhetsrådgiver John Bolton og utenriksminister Mike Pompeo, fremstår som mindre kraftige motkrefter mot presidentens innfall. Mattis var kanskje den i Trump-administrasjonen som best fant balansen mellom ikke å fremstå som illojal og dermed i fare for å bli kastet av Trump, men samtidig ta del i den interne motstanden mot de mest ødeleggende delene av Trumps politikk.

Gitt presidentens tilbøyelighet til å ta viktige beslutninger på det kritikere vil hevde er sviktende grunnlag, er bortfallet av de voksne bekymringsfullt. Formannen i utenrikskomiteen i den tyske Forbundsdagen, Norbert Röttgen, uttalte ifølge Washington Post at «Mattis was the last man standing for what had been U.S. foreign policy since World War II […] Now we have an unrestrained Trump, which is a dangerous signal for the year ahead».  

Denne økende egenrådigheten har trolig vært en grunn til at de voksne har forsvunnet, og den kan forsterkes ytterligere av deres bortfall

Mattis og allierte

For USAs allierte og partnere har Mattis til tross for tilnavnet «Mad Dog» representert en stabil klippe i et opprørt hav. Mattis' rolle ble særlig viktig gitt at tidligere utenriksminister Tillerson var lite aktiv og svak, og nåværende utenriksminister Pompeo mer lojal mot Trump.

Kontrasten mellom presidentens uttalelser om allierte og særlig Nato, og politikken som faktisk ble gjennomført av Mattis, har vært stor. Trump har gjentatte ganger kalt Nato utdatert, kommet med en rekke merkelige påstander som at Tyskland skylder USA penger for Nato og sågar truet med å trekke USA ut av Alliansen. Trumps oppførsel på de to Nato-møtene der han deltok, bidro ikke til å bygge tillit til Alliansens fremtid.

Trump har kalt Nato utdatert, kommet med merkelige påstander som at Tyskland skylder USA penger for Nato og truet med å trekke USA ut av Alliansen.

Til daglig har imidlertid USAs forsvarsdepartement og det amerikanske forsvaret under Mattis' ledelse vært aktive pådrivere i Nato – mer aktive enn de var under deler av Obamas presidentperiode. Under banneret European Deterrence Initiative har Kongressen bevilget stadig mer penger til amerikansk militær aktivitet og tilstedeværelse i Europa. Også i Norge har vi sett tydelige resultater av dette, blant annet i tilstedeværelsen av amerikanske marinesoldater, investeringer i infrastruktur på Rygge flyplass, men også ved at hangarskipet USS Harry S. Truman besøkte norskekysten under øvelsen Trident Juncture 2018. Forholdet mellom USA og Norge på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området beskrives som bedre enn på lenge, og særlig Ine Eriksen Søreide ser ut til å ha etablert et godt forhold til Mattis.

 

 

forum_1411_forsvarsekspertkalleforum_1411_forsvarsekspertkallehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8472Forsvarsminister James Mattis besøkte i sommer Norge (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret). /forum-media/PubImages/Ministermøte.jpgForsvarsminister James Mattis besøkte i sommer Norge (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret).


Grunn til bekymring

Mye avhenger nå av hvem Trump utnevner som erstatter for Mattis. Som en kinesisk kommentator sa til Washington Post: «If Trump chooses a lackey who isn't willing to serve as a balance to his instincts, the worry is that the world becomes even more unstable». Dette gjelder også USAs forhold til Nato. Dersom Mattis' etterfølger ikke står mot Trump i synet på Nato som en byrde for amerikanske skattebetalere og en europeisk utnyttelse av USAs godhet, vil engasjementet vi har sett under Mattis kunne svekkes. Ifølge en velinformert kommentator burde vi ikke lenger bli overasket dersom vi en dag våkner til en tweet fra Trump om at USA «[is] beginning the process of getting out of NATO, or bringing troops home from South Korea».

Mattis' avgang var en svært uønsket julegave. Det er lite Norge og norske myndigheter kan gjøre med Trump og hans regjering, ut over å ønske seg at det nye året bringer gode nyheter om Mattis' etterfølger. Hans avgang er imidlertid nok en påminnelse om at regjeringen må tenke nøye igjennom hvor Norge og norsk sikkerhet står i en verden med Trump i Det hvite hus.

Hans avgang er imidlertid nok en påminnelse om at regjeringen må tenke nøye igjennom hvor Norge og norsk sikkerhet står i en verden med Trump i Det hvite hus


Publisert 21. desember 2018 19:04.. Sist oppdatert 27. desember 2018 00:31.