Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1363_forskeremenermangelpforum_1363_forskeremenermangelphttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8353Skuespillere var solidariske med hverandre i 2017. Da bør kvinner i Forsvaret også klare det, mener forsker Hannah Helseth./forum-media/PubImages/Mittforsvar-Nett-23.jpgSkuespillere var solidariske med hverandre i 2017. Da bør kvinner i Forsvaret også klare det, mener forsker Hannah Helseth.

Metoo-forskere tror ukultur vil ramme omdømmet

– Forsvaret bør være redde for omdømmet hvis ikke trakassering blir dokumentert og håndtert, sier forskere.

Anja Sletteland og Hannah Helseth mener det blir skivebom for Forsvaret å bare fokusere på omdømmebygging og rekrutteringskampanjer, så lenge seksuell trakassering er utbredt. Fordi ryktene om ukultur vil gå uansett, også utenfor organisasjonen.

– Man kan være sikker på at kvinner snakker seg imellom om hvilke avdelinger som har ukultur og som det dermed ikke er lurt å søke seg til, sier Anja Sletteland. Hun mener trakassering ikke bare rammer enkeltindivider, men også påvirker Forsvaret som organisasjon. De «gode hodene» - både kvinner og menn – som Forsvaret har et uttalt mål om å rekruttere og beholde, ønsker ikke en langsiktig karriere i et useriøst miljø, tror Sletteland.

 
KARRIERESTOPP
Hun viser til internasjonal forskning som understøtter dette. De amerikanske forskerne Heather McLaughlin, Christopher Uggen og Amy Blackstone har nemlig dokumentert hvordan seksuell trakassering påvirker kvinner tidlig i karriereløpet. Hele 80 prosent av kvinnene som hadde opplevd enten uønsket berøring eller en kombinasjon av andre former for trakassering rapporterte at de skiftet jobb innen to år. Blant kvinnene som ikke ble trakassert, var det bare halvparten som begynte i ny jobb i samme tidsrom. Andre faktorer, som barnefødsler, var også tatt med i beregningen av forskerne. Kvinner som ble trakassert, hadde en 6,5 prosent større sannsynlighet for jobbytte.

Anja Sletteland og Hannah Helseth kom tidligere i høst med boken «Det jeg skulle sagt. Håndbok mot seksuell trakassering».
– Vi har sett i Metoo-debatten at det er uklarheter rundt hva man egentlig snakker om, hva er seksuell trakassering. Boken skal både rydde opp i begrepet og gi konkrete råd til folk som «står i nøden».

– Målet med boken er ikke å tre regler nedover hodene på folk, men å gi noen redskaper for å unngå trakassering.

KJØNNSMARKEDET
Seksuell trakassering på arbeidsplassen er det de først og fremst vil belyse. Anja Sletteland sier at det er to normsystemer for merittering i arbeidslivet: attraktivitet og kompetanse. De kan komme i konflikt. Menn forventer at makt skal gi dem fordeler på kjønnsmarkedet. Dette blir en motsetning til at kvinner forventer å bli behandlet profesjonelt på arbeidsplassen. 

­– Menn har ikke noe å tape på å være fysisk attraktive, tvert i mot kan det gi dem ekstra troverdighet og autoritet i arbeidslivet. For kvinner er det motsatt. Seksuell oppmerksomhet kan i mange tilfeller undergrave verdien av en kvinnes kompetanse og profesjonalitet, ifølge Sletteland.  

 

 

forum_1363_forskeremenermangelpforum_1363_forskeremenermangelphttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8354Hannah Helseth har en doktorgrad i sosiologi. Hun har jobbet med seksuell trakassering i flere år. /forum-media/PubImages/Hannah Helseth 8A0A2609 FOTO Eivind Volder Rutle.jpgHannah Helseth har en doktorgrad i sosiologi. Hun har jobbet med seksuell trakassering i flere år.


SKAMBELAGT
Helseth og Sletteland mener kvinners attraktivitet fortsatt kan brukes imot dem i arbeidslivet. Kvinner vurderes ofte ut fra sitt kjønn, ikke ut ifra ferdigheter, kompetanse og erfaring.

– Hvis sjefen legger an på en kvinne, kan det påvirke hennes selvbilde som karriereperson. Plutselig er hun et seksuelt objekt og opplever at hun ikke blir sett for kompetansen sin. Hun kan da begynne å stille spørsmål ved seg selv. Det gjør det også vanskelig å varsle, fordi hun kan bli anklaget for å ha lagt opp til det. Denne nye måten å  skambelegge kvinners seksualitet, viser at det ikke er helt reell likestilling, sier Sletteland.  

HERSKETEKNIKK
Forsvarets forum har beskrevet hvordan kvinner kvier seg for å varsle om trakassering og at når de varsler, blir de ikke alltid hørt av lederne sine i Forsvaret. Flere kilder har også sagt til oss at mørketallene for trakassering i Forsvaret trolig er store. En Fafo-undersøkelse fra 2016 viste at svært få varslet om seksuell trakassering de hadde opplevd eller vært vitne til i arbeidslivet.

­– Når sjefer står for grenseoverskridelsene er det ekstra alvorlig. Ansvaret skal alltid ligge hos den som har makten, sier Hanna Helseth.

Hun og medforfatter Sletteland fastslår i boksen sin at sex er en effektiv hersketeknikk: «Gjennom å utnytte hele registeret av skam som omhyller seksualiteten, kan man holde folk nede eller demonstrere sin egen overlegenhet. Spekteret av maktutøvelse er bredt: Å bruke sin posisjon til å presse noen til seksuelle handlinger er å utnytte deres sårbarhet i relasjonen… Å stadig kommentere noens klær og utseende kan være ment som en gest, men det er også en måte å utøve definisjonsmakt på.»

 

 

forum_1363_forskeremenermangelpforum_1363_forskeremenermangelphttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8355Anja Sletteland har en doktorgrad i samfunnsgeografi og har forsket på kommunikasjon i konfliktfylte situasjoner. Hun har analysert norske mediers dekning av #metoo-debatten./forum-media/PubImages/Anja Sletteland 8A0A2687 FOTO Eivind Volder Rutle.jpgAnja Sletteland har en doktorgrad i samfunnsgeografi og har forsket på kommunikasjon i konfliktfylte situasjoner. Hun har analysert norske mediers dekning av #metoo-debatten.


FARESIGNALENE
– Selv når det er uskyldig ment, kan det å pådytte dine følelser og ditt begjær på andre være ubehagelig dersom det ikke er gjensidig. Det er å sette noen i en situasjon de ikke vil være i, og det er en form for maktutøvelse, mener forfatterne.

Et enveis begjær blir fort til et maktovergrep, sier de.

– Når menn ikke bryr seg om hvordan en kvinne responderer på en tilnærmelse, hva hun føler, er det et stort faresignal. En «ekte sjarmør» bør være opptatt av responsen han får.
– Det er lov å drite seg ut og si unnskyld, men det er ikke lov å være en drittsekk.

SELVLYSENDE
#Metoo ble et begrep høsten 2017, men det forble stille i det norske Forsvaret. Sletteland og Helseth er ikke så overrasket, fordi det koster å si fra.

 – Kvinner i mannsdominerte miljøer blir enten usynlige eller selvlysende og det er ikke opplagt at det er et fritt valg de har, sier Sletteland.

– Samtidig så ser man at kvinner i andre miljøer med stort karrierefokus har stått sammen mot seksuell trakassering, sier Helseth.

– Det gjorde stort inntrykk da kvinnelige skuespillere, i en bransje med enormt stor konkurranse om jobbene, startet #stilleforopptak – det første norske oppropet mot seksuell trakassering. Hvis skuespillerne klarer å være solidariske med hverandre, så klarer også kvinner i Forsvaret det, mener Helseth.

TABBEKVOTE
#Metoo har skapt en gyllen anledning til å sette i gang store og små tiltak for å bekjempe seksuell trakassering på arbeidsplassen, konkluderer Anja Sletteland og Hannah Helseth.

– Uten å gi hverandre en viss tabbekvote, kan vi legge ned samfunnet. Men det betyr ikke at noen skal finne seg i trakassering. 

Publisert 12. desember 2018 08:26.. Sist oppdatert 13. desember 2018 11:33.