Etterretningstjenestens utgifter nesten firedoblet
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Etterretningstjenesten trenger datasystemer, nye maskiner og opp til 100 flere ansatte for å kunne overvåke data som passerer landegrensen. Det er hovedinnholdet i lovforslaget om E-tjenesten som forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sendte på høring før jul. Hvor mye data dette utgjør, er det ingen som vet, skriver Aftenposten. Men regningen blir betydelig, ifølge det foreløpige regnestykket fra forsvarsministeren. Utgiftene til Etterretningstjenesten er nesten firedoblet siden 2000, ifølge en gjennomgang Aftenposten har gjort av E-tjenestens budsjetter. Økt terrorfare, norsk deltagelse i Afghanistan-krigen, et nytt trusselbilde og økte kostnader har ført til at Norges «spionbudsjett» har økt fra 541 millioner til 2005 millioner i 2019. Dette er mye høyere enn nesten alle andre poster på statsbudsjettet.
