forum_649_et«festskrift»tilsjøforum_649_et«festskrift»tilsjøhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=503Kommandørkaptein Bjørn Terjesen (t.v.) og pensjonert kommandør Roald Gjelsten har skrevet bok om Sjøkrigsskolen. /forum-media/PubImages/20170926OST_3893.jpg

Et «festskrift» til sjøkadettene

– Det er god grunn til å feire at vi i dag utdanner både kvinner og menn uten begrensninger nedfelt i lov, sier kontreadmiral Louise Dedichen.

– Sjøkrigsskolen har i stor grad formet meg, og jeg er veldig glad for å ha min utdannelse derfra. Jeg tror alle vi som har gått her føler det sånn - vi er stolte av skolen, og det har vi all grunn til å være, sier Dedichen til F.

Privilegium. Tirsdag ble boken «Sjømilitær kompetanse og lederutvikling i 200 år» lansert på Sjøkrigsskolen i Bergen. Boken er et «festskrift» til Sjøkrigsskolen og inneholder historiske og dagsaktuelle artikler om ulike temaer og fagfelt knyttet til Sjøkrigsskolens utvikling, i et sjømilitært, maritimt og samfunnsmessig perspektiv.

I løpet av sine 200 år har Sjøkrigsskolen gått gjennom en unik historie og vært en viktig bidragsyter for Norge som maritim nasjon, mener forfatterne Bjørn Terjesen og Roald Gjelsten.

 

 

forum_649_et«festskrift»tilsjøforum_649_et«festskrift»tilsjøhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=504Kontreadmiral Louise Dedichen gikk intendanturlinjen på Sjøkrigsskolen fra 1984 til 1987, bare få år etter at det ble åpnet opp for kvinner. /forum-media/PubImages/VH_FMS_20140410fhs (3 of 3).jpg
forum_649_et«festskrift»tilsjøforum_649_et«festskrift»tilsjøhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=505Sjøkrigsskolen har vært en viktig bidragsyter for Norge som maritim nasjon, skriver Bjørn Terjesen og Roald Gjelsten. /forum-media/PubImages/20170926OST_3848.jpg


– I 2017 omtaler vi Norge som et utdanningssamfunn. Da Det Kongelige Norske Søcadet-Institut tok opp sine første elever og startet undervisning i Stavern i 1817, var muligheten for høyere utdanning et privilegium forbeholdt de få.

Foregangskvinner. Som sjef for Forsvarets høgskole, er Louise Dedichen dermed øverste sjef for Sjøkrigsskolen og har skrevet et eget kapittel om kvinnenes inntog ved skolen. Hun gikk selv intendanturlinjen på skolen i Laksevåg i Bergen i årene 1984 til 1987, bare få år etter at det ble åpnet opp for kvinner. I hele 167 år var det nemlig bare menn som gikk på Sjøkrigsskolen. Vendepunktet kom i 1981, da første og eneste kvinnelige kadettaspirant startet – samme år som Norge fikk første kvinnelige statsminister i Gro Harlem Brundtland. Intendanturlinjen ble åpnet først, imidlertid var operativ linje og maskinlinjen fortsatt stengt ved lov frem til 1984. Mange av de andre skolene i Forsvaret hadde allerede i 1977 åpnet opp for begge kjønn.

Dedichen sier i boken at skolen gradvis vente seg til å forholde seg til to kjønn.
– Vi som gikk på «jentekull tre» merket at vi var velkomne. Vi har nok mye å takke våre foregangskvinner for.

Kontreadmiralen påpeker samtidig at den store «kvinneinvasjonen» ved Sjøkrigsskolen må sies å ha uteblitt, men skolen har nærmet seg samfunnet for øvrig og kan i dag skilte med en kvinnerepresentasjon på rundt 15 prosent blant studentene.

Vi som gikk på «jentekull tre» merket at vi var velkomne. Vi har nok mye å takke våre foregangskvinner for

Høyteknologisk. Det er stor forskjell på Det Kongelige Norske Søcadet-Institut på Fredriksvern i Stavern (1817–1864), fra 1876 den nye Sjøkrigsskolen på Karljohansvern i Horten (1864–1940), utdanningen i eksil Storbritannia under andre verdenskrig, i Oslo i etterkrigstiden (1945–1960), til dagens skole i Bergen.

Lenge var sjøoffiseren - eller operative offiserer som det kalles i dag, enerådende. Senere, som følge av den teknologiske utviklingen og økende kompleksitet på logistikksiden, kom etter tur maskinoffiseren (marineingeniøren) og intendanturoffiseren (logistikkoffiseren), med faglig fordypning på sine områder. Fagspennet på et marinefartøy ble for stort og komplekst til at én kategori offiserer kunne ivareta hele spekteret.

– Hele det maritime Norge, ikke bare Sjøforsvaret, har glede av offiserene som kommer fra Sjøkrigsskolen – og av den viktige forskningen som gjøres der, sier kronprins Haakon i forordet til boken. Han gikk selv på linjen Operativ marine, i 1993 til 1995.

Publisert 27. september 2017 12:44..