Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1005_ervinaiveforum_1005_ervinaivehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=6457/forum-media/PubImages/A028_C006_0206V2.0000009.jpg

Er vi naive?

Vi snakker gjerne om digitale trusler. Det betyr ikke at vi tar dem på alvor, skriver digitalredaktør Ole Kåre Eide.

​Denne redaksjonelle kommentaren sto på trykk i F2, 2018: 

I mars la Etterretningstjenesten frem sin årlige sikkerhetsvurdering. Der blir cyberangrep beskrevet som en av de største truslene Norge står overfor. I april kom Forsvarets årsrapport. Der er cyber knapt en fotnote. Eller for å være mer presis: Cyberforsvaret er omtalt i to tabeller. For beredskap måles ikke i brannmurer, men i antall flytimer, seilingsdøgn og soldater på bakken. Selv om det er i cyberdomenet den største trusselen kanskje ligger.

Beredskap måles ikke i brannmurer, men i antall flytimer, seilingsdøgn og soldater på bakken. Selv om det er i cyberdomenet den største trusselen kanskje ligger

Tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen er bekymret. I et intervju på forsvaretsforum.no sier han at de største truslene er digitale. Vi tar dem ikke på alvor, mener han. Den pensjonerte generalløytnanten beskriver debatten rundt digitale trusler som «preget av naivitet» og etterlyser en grundig diskusjon om hvordan vi skal beskytte oss digitalt. Hvis ikke, vil vi sette oss i fare.

Ole Kåre Eide, digitalredaktør i Forsvarets forum. Det er sterk kost. Men Grandhagen er ikke alene om å rope varsko. Nato har vedtatt at et cyberangrep kan utløse artikkel fem, at et cyberangrep på et Nato-land er et angrep på alle. Og tidligere forsvarsminister Espen Barth Eide har sagt at ingen kommer til å rulle inn i Norge med stridsvogner før de angriper digitalt. Så er spørsmålet om Norge er i stand til å stå i mot et slikt angrep. Spør vi cybersjef Inge Kampenes, er svaret nei:

– Hvis det pøses på med cyberangrep mot oss, vil vi ikke holde lenge, sier han i et større intervju på forsvaretsforum.no.

Nato har vedtatt at et cyberangrep kan utløse artikkel fem, at et cyberangrep på et Nato-land er et angrep på alle

Cyberforsvaret får ikke friske penger inn. For å satse, må det effektiviseres. Og så sent som i 2015 ble investeringsbudsjettet foreslått kuttet. Generalmajor Kampenes og Cyberforsvaret har det samme dilemmaet som Hæren, men får mye mindre oppmerksomhet. For mye av materiellet er gammelt og må byttes ut. Det beste eksemplet er nye datanettverkssensorer. Sensorene Forsvaret har i dag, skulle vært byttet ut i 2012.

Evnen til å stå i mot cyberangrep er ikke god nok. Det erkjenner også forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Noen prosjekter er på gang. Infrastruktur skal forenkles, og systemer beskyttes. Han kaller det bevisste grep for å styrke forsvarsevnen. Spørsmålet er om de kommer tidsnok. I revidert nasjonalbudsjett anbefaler Regjeringen at Nasjonal sikkerhetsmyndighet tildeles ti millioner kroner for å styrke digital sikkerhet. Det er i alle fall en start.

Til slutt: Et blikk mot Danmark. Heller ikke de er i nærheten av å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar. I dag er danskene på 1,3. Men i det danske forsvarsforliket (budsjettet skal økes med 800 millioner kroner hvert år frem til 2023) går 1,4 milliarder kroner til cyber-satsing. 500 millioner er IKKE øremerket. Hvorfor? Fordi danskene ikke kan se hvordan situasjonen på cyber-området er om tre-fire år. Men de vet at det er der pengene trengs.

Kanskje det kunne vært en tanke for norske politikere?

500 millioner er IKKE øremerket. Hvorfor? Fordi danskene ikke kan se hvordan situasjonen på cyber-området er om tre-fire år
Publisert 24. mai 2018 10:39..