Nyheter:
Derfor snakker forsvarsfolk om «fake news»
Falske nyheter og kampen om sannheten – dette er temaene for årets sårbarhetskonferanse.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De siste årene er det blitt snakket mye om hvorfor og hvordan mediene og folkeopplysningen, er truet av politikere som slenger løst rundt seg med begrepet «Fake news», eller såkalte falske nyheter. Men falske nyheter er også et tema som opptar Forsvaret i aller høyeste grad.
— Fake news er en samlebetegnelse som også innbefatter velregisserte forsøk på å plante budskap av eksterne aktører i demokratiske stater. Når dette utarter seg til forsøk på valgpåvirkning er det en trussel mot suverenitetsprinsippet, sier Anders Romarheim som er førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).
Oppsummert, andre stater kan prøve å påvirke demokratiske valg, ved å spre falske nyheter. Dette er en trussel mot landet, og i Forsvarets interesse å stoppe.
— Hvis en fremmed makt klarer å fingere et valg, utgjør det et gigantisk demokratisk problem. Dette plasserer fake news og infokrig mot befolkninger høyt opp i hierarkiet av aktuelle trusler vi står overfor, understreker Romarheim.
Ny Sikkerhetslov. I januar 2019 skal etter planen den nye Lov om nasjonal sikkerhet trå i kraft. Loven, oftest omtalt som Sikkerhetsloven, er blitt endret i stor grad for å tilpasses nye samfunnstrusler som flere deler av samfunnet er blitt kritisk avhengig av, som for eksempel cybersikkerhet.
— De tre aller fremste vitale nasjonale interessene, som er inngangen til den nye sikkerhetsloven, er suverenitet, territoriell integritet og demokratisk styreform. Derfor er undergraving av disse noe som går helt til topps av trusler og temaer Norge tar på alvor, sier Romarheim.
Han viser til påvirkningskampanjen mot presidentvalget i USA som et eksempel og understreker at man skal være forsiktig med å dytte storstilte politiske påvirkningskampanjer inn i en høyre/venstre aksje. Destabilisering er viktigere.
— Det som er den klingende valuta er å skape splid, hogge løs på tilliten i de demokratiske samfunnene. Grunnfjellet og grunnverdiene som binder oss sammen, legger han til.
Russisk påvirkning. Men hva med lille Norge da. Er det noen som vil påvirke oss? Definitivt, skal vi tro Romarheim.
— Det er for meg helt åpenbart at russiske påvirkningsoperasjoner pågår jevnlig i Norge, i alle fall i mildere former. Det er å forvente, sier Romarheim.
Kanskje ikke like mye med tanke på valg, men spesielt med tanke på å undergrave tilliten til Nato, tror han.
Kinesisk spionasje. Romarheim er ikke like bekymret for Kina i den sammenhengen. Han tror deres aktiviteter dreier seg vel så mye om industrispionasje.
— Jeg tror det er mindre påvirkning mot befolkningen fra en stat som Norge og Nato har langt mindre befatning med, selv om Kinas er toneangivende i cyberdomenet generelt, sier Romarheim.
Sårbarhetskonferansen er en årlig begivenhet hvor personer fra forsvaret, departementene, forskningsmiljøer og mediene deltar og setter sentrale problemstillinger knyttet til beredsakap og samfunnssikkerhet på dagsordenen.
Anders Romarheim skal snakke under tittelen «Fake News: kjente metoder i en ny virkelighet». De andre som skal holde innlegg er tidligere Forsvarssjef Sverre Diesen som nå er ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Roar Thon som er fagdirektør ved Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, journalist og forfatter Heidi Taksdal Skjeseth i Dagsavisen, journalist Frithjof Jacobsen i VG, direktør Torgeir Waterhouse fra IKT Norge og Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets Høgskole.
Konferansen organiseres av Norges Forsvarsforening (NFF) og Kvinners Frivillige Beredskap (KFB)
