For ett år siden kom #metoo til det svenske forsvaret

– Vi i den svenske marinen hadde i mange år jobbet aktivt med slike spørsmål. Likevel skjønte jeg at vi ikke hadde gjort nok, sier kontreadmiral Jens Nykvist. 

Forsvarets forum har vært i kontakt med den svenske marinesjefen i forbindelse med saken «SEKSUALISERT».

I november 2017, skrev 1768 svenske kvinner under på oppropet #givaktochbitihop. De fortalte om krenkende kommentarer og seksuelle overgrep i det svenske forsvaret, som strekker seg langt tilbake i tid. 

– Da #givaktochbitihop kom, ble jeg forbannet og skuffet, fortsetter marinesjef Nykvist.

– Jeg samlet ledergruppa og alle avdelingslederne. Jeg sa at jeg ikke aksepterer noen form for krenkelser. Vi ga ut direktiver om hvordan vi skulle håndtere hendelser, og den samme informasjonen fikk alle de ansatte i marinen. I tillegg satte vi sammen arbeidsgrupper som skulle komme med forslag om hvordan vi kan forebygge seksuell trakassering. Hittil har de bestått av kvinner, men på sikt er målet at disse gruppene også skal inneholde menn. Ansvarskultur gjelder alle og må håndteres på alle nivåer. 

PÅ SAMME SIDE

En av dem var Hanna Jungwallius ved den svenske Luftstridsskolan. Da hun skulle dele sin egen historie i oppropet, som fant sted på Facebook, var hun spent. 

– Jeg var veldig urolig da jeg skulle skrive ned mine erfaringer, selv om jeg hadde vært lenge i Forsvaret, sier hun. 

– Jeg visste at oppropet ville bli tatt godt i mot. Jeg visste at de øverste sjefene ville støtte oss. At vi var på samme side. Det var mellomlederne vi var bekymret for. 

Jungwallius visste hun hadde støtte, fordi i mai samme år ble et brev sendt til den svenske forsvarssjefen, Micael Bydén. En ung kvinnelig soldat beskrev sin hverdag. Bydén tok grep, og inviterte så kvinner fra alle avdelinger i Forsvaret. Hanna Jungwallius ved Luftkrigsskolen var en av dem.

Se videoen som den svenske forsvarssjefen, Micael Bydén la ut på instagram under: 

– Ikke alle har gjort nok

Etter #givaktochbitihop fikk Jungwallius i oppdrag å innta en rådgivende stilling ved hovedkvarteret i det svenske forsvaret. I den rollen har hun gjennomført workshops med flere skoler samt en rekke avdelinger i Forsvaret i løpet av det siste året. Hun roser mange av lederne på høyt nivå i det svenske forsvaret for måten de håndterte oppropet på. 

– Men ikke alle. Mye ble gjort, men det er fortsatt utrolig mye som gjenstår, sier hun i dag. 

– Det finnes sjefer som har gjort en fantastisk jobb med å forandre holdninger og uakseptabel sjargong, og som har lykkes i få med seg de under seg. Mange avdelinger har kanskje gjort noe med materiell og lagt mer til rette for kvinner, men det er også en del som langt i fra har gjort nok. 

– Hva har #givaktochbitihop ført til? 

– En genuin interesse for problemstillingen. I tillegg har kampanjen ført til at flere kvinner har våget å anmelde: å si at trakassering ikke er ok. Vi hadde et kvinnenettverk som mange mente det var stigmatiserende å være en del av. De siste årene har også menn begynt å delta. Selv forsvarssjefen er med på konferansene jevnlig. Vi ser på kravene i ny kjønnsnøytral verneplikt, og mens vi tidligere snakket om å utdanne flere kvinner, handler det nå om å beholde dem. Tidligere var det å jobbe med ansvarskultur og verdigrunnlag en særinteresse. 

– Nå begynner mange å se at denne typen arbeid gjør avdelingen sterkere og dermed farligere for fienden. På denne måten henger oppropet #givaktochbitihop sammen med all annen utvikling av vår operative evne. 

Stille i Norge 

Kontreadmiral Jens Nykvist har ikke noe godt svar på hvorfor det svenske forsvaret fikk sin #metoo-sak i 2017, mens det var stille i Norge. Han forteller at de i mange år har jobbet med verdigrunnlag, uønsket adferd og ansvarskultur. Det gjorde de også før #metoo kom. 

– Jeg tror det førte til at da #givaktochbitihop kom, opplevde kvinnene at de fikk den støtten de trengte. Men at kampanjen kom, tyder jo på at det vi hadde gjort tidligere, ikke var nok. Det som var nyttig med #givaktochbitihop, var at vi fikk løftet temaet, sier han. 

– Ingen – uansett kjønn – skal føle på ubehag på arbeidsplassen, og det er alles ansvar å følge opp at det er slik. 

– Har du noen tips til hvordan dine norske kolleger bør håndtere dette? 

– Våg å diskutere ansvarskultur. Sjefer må være tydelige på hvor de selv står, og hvordan hendelser skal håndteres. Oppstår en hendelse, ta tak i den med en gang! Vi kan ikke tie i hjel seksuell trakassering. Og vi må involvere alle. Uønskede hendelser kan oppstå overalt, også på pauserommet eller i messene. Da må vi si fra tidlig.