Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_897_cyberkrigenerherforum_897_cyberkrigenerherhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=4579/forum-media/PubImages/Norcert_004.jpg

Cyberkrigen er her

Bogens bok er lettlest og full av eksempler, men alt er ikke etterprøvbart, skriver Jens Barland ved NTNU.
Bokomslag

Anmeldelse

"Boken «Russlands hemmelige krig mot vesten» er lettlest og full av eksempler. "

Smak på ordene «masseforstyrrelsesvåpen» og «hybridangrep». Det handler om at skillet mellom krig og fred blir visket ut. Digitaliseringen forandrer krigføringen.

Det kan handle om å bruke nettroll i sosiale medier, dataangrep, desinformasjon, grensekrenkelser og handlinger som ikke minner om krig. Hensikten er kanskje heller ikke å underlegge seg andre land, men å splitte og forstyrre, lage kaos og mistenksomhet, og gjennom det få andre land til å handle slik man ønsker.

I boken Russlands hemmelige krig mot Vesten tar forfatteren og TV2-journalisten Øystein Bogen oss med inn i en skremmende verden. Han viser hvordan Russlands hybridkrigføring pågår kontinuerlig både mot Norge og andre land i Vesten. Det er lærerik og tankevekkende lesing.

Datainnbrudd. Vi får en grundig introduksjon i hvordan russiske tjenester gjorde datainnbrudd, publiserte stjålne eposter, manipulerte sosiale medier og påvirket det amerikanske presidentvalget. Putin fikk valgt Donald Trump som han ønsket.

Jens Barland er førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon ved NTNU (Foto:NTNU). 

I boken «Russlands hemmelige krig mot Vesten» tar forfatteren og TV2-journalisten Øystein Bogen oss med inn i en skremmende verden.

Og hvis Hillary Clinton likevel hadde vunnet valget, hadde det uansett blitt en svært tung start med det kaoset og splittelsen som russerne oppnådde rundt det amerikanske presidentvalget.

Videre etterforsking av russernes inngripen i det USAs valg vil gi oss flere svar på i tiden fremover. Slike dataangrep og utnyttelse av digitale sårbarheter går i hybridkrigføringen hånd i hånd med klassiske handlinger av den tradisjonelle sorten, inkludert drap på enkeltpersoner russerne vurderer som en risiko. Likvidasjonen av Aleksandr Litvinenko med radioaktiv gift i 2006 er bare et spektakulært eksempel, mens flere mindre profilerte personer har fått lite oppmerksomhet.

Tause om sabotasje. Boken har et rikt materiale å hente fra siden det rapporteres om tusenvis og kontinuerlige dataangrep på infrastruktur og viktige installasjoner. Ingen vestlige land går fri. Sverige alarmerte Nato i 2015 etter omfattende dataangrep som inkluderte Vattenfall som driver kjernekraftverk. Samtidig ble også radarsystemene for lufttrafikktjenesten slått ut. Likevel unngikk svenske myndigheter å kommentere dette offentlig selv om alle spor pekte mot russiske sabotører.

Et halvår senere gikk en 332 meter høy kringkastingsmast i bakken i Sverige. Dette skjedde samtidig som en Facebook-konto som ga seg ut for å være Sveriges Radio spredte informasjon om et terrorangrep på Arland, noe som var rent oppspinn. Boken lister opp flere hendelser i Sverige på samme tidspunkt.

Lettlest. Bokens journalistiske språk gjør den lett å lese. Den går fra eksempel til eksempel, fra land til land. Blant annet vises det hvordan ekstreme politiske partier fremmes for å undergrave stabiliteten i demokratiene. Tsjekkia trekkes frem som et sted hvor «alternative medier» har fått fotfeste. Der opererer over 40 «nyhetsnettsteder» som fremmer konspirasjonsteorier og Kreml-vennlige saker.

En svakhet boken bærer med seg, som forfatteren selv også påpeker, er at mange av kildene ikke er åpne. 

Boken fremstår solid med mange eksempler og historier som trekkes opp i større linjer. Det angis blant annet en russisk hybriddoktrine om å utnytte motstandernes manglende evne til å se helheten og reagere når det skjer flere små ting samtidig. De utnytter handlinger som skjer «mellom etatene» slik at det er uklart hvilke myndigheter som skal gripe inn.

Forfatteren er også innom sin egen personlige erfaring som blant annet inkluderer at han sammen med tv-fotograf ble pågrepet i bakgate og beskyldt for narkotikabesittelse.

Boken av Bogen utgitt av Kagge forlag i 2018 (Foto: Kagge forlag). 

Boken virker troverdig med en stor mengde kilder og intervjuer. Forfatteren skriver at han bruker journalistiske metoder for å ettergå og dokumentere informasjonen. En svakhet boken bærer med seg, som forfatteren selv også påpeker, er at mange av kildene ikke er åpne. Det er naturlig når de har skjermede og hemmelige oppgaver. Det gjør også at en del av materialet ikke er etterprøvbart.

Konspirasjoner. Av og til får man som leser litt følelsen av at også denne boken har noen konspirasjonsteorier som han så tydelig beskylder russerne å drive med. Selv om det skulle ha sneket seg inn en eller annen udokumenterbar informasjon blant de mange historiene i boken svekker det neppe helheten om hvordan hybridkrig føres i den digitale tid.

Forfatterens hevder også at den linjen de fleste land følger, om å dysse ned sakene og ikke ta en åpen konfrontasjon med Russland, blir gal. Unntaket er Finland og Baltikum som viser en mye større åpenhet og ikke forsøker å legge skjul på hva de oppdager av russisk fiendtlig aktivitet.

Russland er ikke selv så aktive med å skjule hva de driver med, det er heller myndighetene i de fleste vestlige land som stort sett legger lokk på fenomenet.  

Publisert 23. februar 2018 14:25.. Sist oppdatert 23. februar 2018 14:29.