Debatt:

Det er langt i fra useriøst å hevde at atomvåpen har forhindret krig, skriver Harald Høiback. Dette bildet er fra Nagasaki under en fredsseremoni til minne om hendelsen for 75 år siden.

Atomvåpendebatten: – På grensen til useriøs?

Slagordbaserte svar på kompliserte spørsmål, har en tendens til å være gale, skriver Harald Høiback.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Da jeg takket ja til Forsvarets forums invitasjon om å skrive noen ord i forbindelse med at det er 75 år siden atombombene over Japan, regnet jeg ikke med å havne i polemikk. Som både Egeland og Mood er flinke til å påpeke, er ingenting av det jeg skrev nytt eller oppsiktsvekkende. Jeg gjenga kun hovedlinjene i en viktig debatt som har pågått i 75 år. Mitt enkle pedagogiske poeng var å få fram at også denne diskusjonen har flere sider. At det fikk enkelte til å gripe til tastaturet var derfor overraskende, men desto mer gledelig.

I motsetning til det general Mood later til å tro, er ikke museer primært et sted å oppbevare gamle og ubrukelige ting, som «forestillingen om at atombombene var årsaken til at Japan kapitulerte og 2. verdenskrig tok slutt.»

Skal se framover

Museenes viktigste oppgave er faktisk rettet framover, ikke bakover. Som det det står i Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft — Kulturpolitikk for framtida: «Kultursektoren [herunder museene] er i så måte avgjerande for å bringe menneske med ulik bakgrunn og ulike meiningar saman i ei felles offentlegheit, der meiningar står mot kvarandre og blir delte på tvers av interessemotsetningar. Kulturlivet skal vekkje engasjement blant folk og leggje til rette for meiningsbryting og eit mangfald av ytringar.»

...når vi diskuterer historiske årsaksforhold og menneskelige beveggrunner finnes det heller ikke så mange fasitsvar å søke tilflukt i.

Både som filosof og som museumsmenneske er det mitt kall i livet å provosere folk til å tenke selv, gjerne på et så høyt refleksjonsnivå som mulig. Det er derfor jeg trives på museum. Museenes primæroppdrag er å bidra til kunnskapsdannelse, og til en opplyst debatt basert på fakta så langt vi kjenner dem.

Har du lyst til å delta i debatten?

Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:

  • Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
  • Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
  • Hold en saklig tone
  • Send bidraget til debatt@fofo.no

Spesielt når vi diskuterer historiske årsaksforhold og menneskelige beveggrunner finnes det heller ikke så mange fasitsvar å søke tilflukt i. Det eneste vi kan være nokså sikre på er at enkle og slagordbaserte svar på kompliserte spørsmål, har en tendens til å være gale.

Vi er derfor avhengige av at så mange vinklinger og perspektiver som mulig kommer fram i lyset. Og da mener jeg i fullt dagslys, selv om noen av våre montere kan være ganske dunkle. Få det opp, og få det fram! Som Signy Norendal i Museumsnytt spør: «[H]vis folk mister tillit til media, politikere, byråkratiet eller NAV, hvor skal de gå?» De skal gå på museum selvfølgelig, som er ett av de få stedene vi har igjen i samfunnet hvor kunnskapen som tilbys ikke er kvantifisert og utbyttebeskrevet.

Til gjengjeld må museene fortjene befolkningens tillit gjennom at vi, som Norendal skriver, også tar «understrømmer og meningsmotstandere på alvor.»

Ikke useriøst

Det er derfor ikke useriøst å hevde at atomvåpnene har forhindret krig siden august 1945. Det er derimot livsviktig at vi reflekterer over slike spørsmål. For om atomvåpen har hindret krig mellom stormaktene, kan det få store og uønskede konsekvenser om vi fjerner dem. Det er heller ikke useriøst å anta at Berlinblokaden i 1948 kunne ha fått et helt annet utfall om Stalin hadde trodd at han kunne vinne en krig mot de Vestallierte.

...om atomvåpen har hindret krig mellom stormaktene, kan det få store og uønskede konsekvenser om vi fjerner dem.

At det var selve menneskeverdet som fikk seg en knekk i august i1945, er det også verdt å reflektere videre over. Hva med menneskeverdet til alle dem som tyskere og japanere i årene før 1945 hadde slått, sprengt og gasset ihjel på de mest barbariske vis? Man skulle tro at spesielt Røde Kors har vært bekymret for menneskeverdets kår i krig lenge før august 1945. Og å legge til grunn at aktørene i den tredje verden kun har vært marionetter på supermaktenes scene, er også høyst diskutabelt.

Heller ikke et militært museum kan forholde seg passivt til slike spørsmål. Vi skal som nevnt legge til rette for meningsbryting og et mangfold av ytringer. Ikke kvele dem. Det får andre stå for.

Powered by Labrador CMS