Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_1385_albanereogserberefryforum_1385_albanereogserberefryhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8412Frykter nye sammenstøt/forum-media/PubImages/IMG_1243.jpgI Kosovo frykter albanere og serbere nye blodige sammenstøt.

Kosovo skal danne egen hær, og et forslag om landbytte i Mitrovica skaper uro. Nå frykter eksperter eskalering av konflikten.

På en kafé i byen Mitrovica, en by med rundt 85 000 innbyggere, sitter 28 år gamle Marko Rakic (28). Han husker godt frykten, som mange i byen igjen har fått kjenne på den siste tiden.

– Noen ganger sov tantene og onklene mine med bukser på, bare i tilfelle, forteller han.

– Du visste aldri helt når du kunne bli tvunget til å flykte i skjul, fortsetter han.

Du visste aldri helt når du kunne bli tvunget til å flykte i skjul

Han sikter til tiden etter at Kosovo-krigen tok slutt i juni 1999. Byen Rakic bor i, er delt i to, naturlig adskilt av elven Ibar. Den etniske segregeringen av Mitrovica startet rett etter fredsavtalen fra 1999, da albanske flyktninger som returnerte til byen, satte fyr på serbiske hjem sør for elven og presset mange serbere til å flytte nordover. Natos fredsbevarende styrke KFOR blokkerte byens hovedbro. Etter dette, ble Mitrovicas serbiske distrikt, sammen med enkelte andre nordlige deler av Kosovo i praksis styrt av Serbia, som satte opp en selvstendig myndighetsstruktur.

På tross av fredsavtalen fortsatte sporadiske angrep mellom de serbiske og albanske folkegruppene. I dag er den lille kosovoalbanske byen kjent som en «hot spot».

På tross av fredsavtalen fortsatte sporadiske angrep mellom de serbiske og albanske folkegruppene

Alvorlige etniske sammenstøt har i all hovedsak stoppet de senere årene. Men den siste tiden har frykten for et nytt blodbad blitt vekket til live igjen. Først etter at det i juli i år ble prat om en mulig grenseflytting, eller landebytte mellom Kosovo og Serbia – deretter med nyheten om Kosovos avgjørelse om å danne en egen hær, som kom fredag 14. desember.

Serbias president Aleksandar Vucic sier at opprettelse av en kosovoalbansk hær er lovstridig. Den serbiske statsministeren sier han håper at Beograd (Serbias hovedstad) ikke blir nødt til å bruke sine 28 000 tropper til å beskytte den serbiske minoriteten i nabolandet Kosovo, men legger til at «det er et av alternativene som ligger på bordet».

Fra før har det vært spent fordi de to presidentene – Kosovos Hashim Thaci og Serbias Aleksandar Vucic – har snakket om å innlemme deler av byen hvor Marko Rakic bor, i Serbia. Presidentene har ikke forklart i detalj hvordan landebyttet skal foregå, men det er antatt at enkelte områder hvor majoriteten av befolkningen er serbere, skal innlemmes i Serbia. Og motsatt: At enkelte områder i Serbia hvor majoriteten av befolkningen er albansk, blir del av Kosovo.

 

 

forum_1385_albanereogserberefryforum_1385_albanereogserberefryhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8430En butikk i Mitrovica selger t-skjorter med nasjonalistiske albanske budskap. Det provoserer ofte serberne i byen. Foto: Eleanor Rose/forum-media/PubImages/IMG_1240.jpgEn butikk i Mitrovica selger t-skjorter med nasjonalistiske albanske budskap. Det provoserer ofte serberne i byen. Foto: Eleanor Rose
forum_1385_albanereogserberefryforum_1385_albanereogserberefryhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8413Politiet overvåker den nye broen i Mitrovica. Foto: Eleanor Rose. /forum-media/PubImages/IMG_1265.jpgPolitiet overvåker den nye broen i Mitrovica. Foto: Eleanor Rose.


For folket i Mitrovica – en by med rundt 85 000 mennesker som ligger 25 kilometer sør for den serbiske grensen – kan konsekvensene av en deling være radikale. I et av scenariene som er diskutert, vil den nye grensen gå nedover elven Ibar. Elven deler byen i to og separerer det som i hovedsak er den serbiske delen i nord fra den albanske delen i sør. Hvis avtalen blir en realitet vil de to folkene våkne en dag og befinne seg i to forskjellige land. 

– Den potensielle reaksjonen det kan føre til, gir grunn til bekymring, sier Igor Markovic, forsker ved organisasjonen Aktiv, som er basert nord i Mitrovica.

– Det bare belyser hvor håpløs situasjonen er, fortsetter han.

Nærmere 65 prosent av Mitrovicas unge mennesker er arbeidsledige og har nok av tid, forteller Markovic og forklarer at dette i kombinasjon med den skjøre etniske situasjonen gjør at konspirasjonsteorier spres raskt. Diskusjonene om grenseflyttingen har økt spenningen og skapt en ny usikkerhet i byen.

Sør for broen er ikke bekymringen noe mindre.

– I sør er majoriteten negative til forslaget, forteller Kenan Beqiri, prosjektleder for organisasjonen Community Building Mitrovica.

Mange albanere har innvendinger fordi de mener at en grenseflytting er et brudd på avtalen om territorium som ble kjempet om under krigen.

– Samtidig ler de litt av det hele, fordi å implementere det ville vært nærmest «mission impossible», forteller Beqiri.

De få serberne og albanerne som faktisk bor på «feil» side va broen ville blitt tvunget til å flytte, noe som ville ført til alle mulige slags problemer, forteller han videre.


Kurt Bassuener, en av grunnleggerne av den uavhengige organisasjonen Democratization Policy Council, basert i Berlin og Washington DC, er enig med Beqiri.

– Livet er ikke enkelt for folk i Mitrovica, men det å putte en ny grense på tvers av byen vil bare gjøre livet vanskeligere for veldig mange mennesker. Spesielt for serberne som må reise fra nord og nedover til andre deler av Kosovo, hvor det fortsatt bor en signifikant andel serbere, forteller han.

Å putte en ny grense på tvers av byen vil bare gjøre livet vanskeligere for veldig mange mennesker

Utover praktiske bekymringer, frykter mange at selve opprettelsen av grensen ikke ville blitt fredfull.

I 1999 var det farlig å krysse elven, minnes Beqiri. Han forteller at en serbisk ekstremistgruppe kjent som Bridge Watchers banket opp og drepte albanere som bodde eller besøkte serbiske nord, mens albanere tok igjen med hevnagrep. Under masseopptøyer i 2004 – da albanere forsøkte å storme broen – ble elleve albanere og åtte serbere drept. Flere norske soldater fra KFOR ble skadet i sammenstøtene.

Under press fra det internasjonale samfunnet, har noen ting endret seg – til det bedre.

I den EU-forhandlede Brussel-avtalen, ga Serbia fra seg støtten til den parallelle politiske strukturen i Nord-Kosovo. Deretter startet en komplisert prosess for å integrere de lokale strukturene i Kosovos lovverk – en oppgave de fortsatt sliter med.

 

 

forum_1385_albanereogserberefryforum_1385_albanereogserberefryhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8414– Folket i Mitrovica har ikke blitt spurt om hva de ønsker. Ingen spør oss, sier Milica Andric. Foto: Eleanor Rose. /forum-media/PubImages/IMG_1260.jpg– Folket i Mitrovica har ikke blitt spurt om hva de ønsker. Ingen spør oss, sier Milica Andric. Foto: Eleanor Rose.


I nord-Mitrovica møter vi også 30 år gamle Milica Andric, som forteller at mange serbere lever i en limbotilstand. Andric jobber for et non-profit nyhetsnettsted kalt Kossev. I 2016 ble hun gift, men på grunn av et komplisert smutthull, er ikke ekteskapet gyldig etter Kosovos lov.

– I nord er jeg kjent under min manns etternavn, mens i sør går jeg under pikenavnet mitt, forteller hun.

I jobben har hun kommet over en rekke andre serbere som sliter med å skaffe seg fødsels- og dødsattester eller statsborgerskap i Kosovo, noe som i praksis gjør dem statsløse. På grunn av disse problemene føler mange serbere seg som annenrangs statsborgere. Dette, sammen med tanken om at en grenseflytting er den eneste måten for den serbiske presidenten å godkjenne Kosovo uten å tape ansikt i Serbia, har også ført til at noen støtter de to presidentens idé. «Som det minst ille alternativet» forteller Andric.

I dag står den nye broen, ren og moderne, med en utsikt utover Ibar-dalen. Den ble nylig pusset opp med EU-midler og gjenåpnet for fotgjengere. Røde og hvite barrierer står fortsatt i nordenden av broen.

– Men det har ikke vært noen nye store hendelser i det siste. Bare mindre, forårsaket av ungdommer fra begge sider av broen, forteller Nemanja Nestorovic, økonomiansvarlig i samme organisasjon som Beqiri jobber.

– Du vet hvordan ungdommer er. Noen ganger krysser de broen bare for å utfordre hverandre, fortsetter hun.

Likevel vet de at situasjonen kan endres raskt. I november ble stemningen ytterlige anspent da Serbia blokkerte Kosovos forsøk på å bli med i Interpol. Kosovo tok igjen ved å sette 100 prosent skatt på varer importer fra Serbia. Dette fikk fire serbiske ordførere til å si opp i protest – inkludert ordføreren i Nord-Mitrovoca. Daglig samlet serbere seg i nord og demonstrerte med bannere hvor det stod: «Hjelp oss» og «Stopp Pristinas vold».

Observatører frykter situasjonen skal brukes som en unnskyldning for å iverksette en rask deling.

– Ved først å heve nivået på dramaet, blir du gjort til en helt når du kommer til en avtale og dermed de-eskalerer den. Det ser iscenesatt ut, sier Kurt Bassuener.

Lokalbefolkningen er også mistenksomme.

En lokal serbisk-ortodoks prest Sava Janjic – kjent som cyberpresten fordi han er aktiv i sosiale medier – har fordømt det han kaller «farlig, sabel-trekking». Han advarer mot en «mulig, iscenesatt hendelse i Nord-Kosovo».
De to presidentene i Serbia og Kosovo holder i alle fall kortene tett til brystet. Men en ting er sikkert, ifølge Andric.

– Folket i Mitrovica har ikke blitt spurt om hva de ønsker. Ingen spør oss, sier hun.

Selv om den planlagte delingen ikke splitter befolkningen, er hun bekymret for serberne i Sør-Mitrovica samt den serbisk kulturarv. Dersom de ble angrepet, som under opprøret i 2004, kunne det trigget en ny konflikt, advarer hun.

Folket i Mitrovica har ikke blitt spurt om hva de ønsker. Ingen spør oss

 

 

forum_1385_albanereogserberefryforum_1385_albanereogserberefryhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=8415– Jeg tror verken den serbiske eller albanske siden evner å forhindre vold, sier Marko Rakic. Foto: Eleanor Rose. /forum-media/PubImages/IMG_1208.jpg– Jeg tror verken den serbiske eller albanske siden evner å forhindre vold, sier Marko Rakic. Foto: Eleanor Rose.


Marko Rakic på kafeen i Mitrovica deler frykten hennes.

– Jeg tror verken den serbiske eller albanske siden evner å forhindre vold. Jeg venter på en annen ide. En som er lettere å akseptere, forteller han.

– Inntil det skjer «må vi bare finne en måte å sameksistere på», avslutter han.

Jeg tror verken den serbiske eller albanske siden evner å forhindre vold 

Publisert 18. desember 2018 10:18.. Sist oppdatert 18. desember 2018 12:55.

 

 

forum_1385_albanereogserberefryforum_1196_frykternyetniskkrig./frykter-ny-etnisk-krig-på-søndag-går-bosnia-til-valg/forum-media/PubImages/tcac2efb.jpgHan vil bli Bosnias president, men tror ikke på ett BosniaSøndag gikk bosniere til valg. Russisk flørting og separatisttrusler får folk til å frykte en ny etnisk krig. forum_1385_albanereogserberefryhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=4729
forum_1385_albanereogserberefryforum_128_aktueltgjensynibosni/aktuelt-gjensyn-i-bosnia/forum-media/PubImages/_EE55311.jpgGjensyn i BosniaTårene trilla da sjukepleiarar frå Bosnia og Noreg møttest igjen etter 22 år. forum_1385_albanereogserberefryhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=4731
forum_1385_albanereogserberefryforum_30_portrettåsneseiersta/Portretter/portrett-åsne-seierstad/forum-media/PubImages/20161121OST_0073-Edit.jpgÅsnes sju krigerDe største adrenalinkickene får Åsne Seierstad av å skrive tjukke bøker.forum_1385_albanereogserberefryhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=4730