Kultur:

Bok i stedet for medaljer

1300 personer var foreslått, men ingen medaljer blir delt ut. Nå kommer to bøker.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over syv år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er drøyt to år siden Forsvarsdepartementets krigshistorieprosjekt gikk ut og etterlyste helter fra siste verdenskrig som hittil ikke har fått den heder de burde hatt. Responsen var god – det kom inn over 1300 forslag. Men ved årsskiftet ble det klart at Forsvarsdepartementet har besluttet å ikke dele ut flere medaljer likevel. På et historieseminar i Tromsø denne uka ble det i stedet lansert ei bok om norske krigsdekorasjoner. Samtidig fortalte historiker og prosjektleder Kjetil Henriksen at han også jobber med å lage ei bok om mange av de heltehistoriene som ble fortalt i forbindelse med forslagene som kom inn.

– Jeg skal bearbeide en del av historiene som kom inn, mange av dem er ukjente. Dermed blir det to bøker ut av historieprosjektet som startet i 2011, de var ikke planlagt fra starten. Nå får vi også forklart dekorasjonssystemet og hvordan det har fungert, sier Henriksen.

​​

Nordnorsk motstand. Særlig i Nord-Norge har det falt i dårlig jord at det ikke ble flere krigsdekorasjoner, fordi folk i nord følte at de ofret mest under krigen og at deres innsats har kommet i skyggen av den sørnorske krigshistorien.

148 norske krigskors ble gitt til nordmenn – bare ett av dem for innsats i Narvik-felttoget. Dette sier statsråd Ine Eriksen Søreide om mangelfull heder for krigsinnsatsen i nord:

– Historikerne har ikke funnet grunnlag for å si at det er en skjevfordeling mellom nord og sør, sier Søreide.

– Men for regjeringen har det vært viktig å løfte fram krigen i Nord-Norge. Det er også en av grunnene til at vi har etablert et gaveprofessorat ved Universitetet i Tromsø som skal fokusere spesielt på krigen i Nord-Norge. Den var brutal, den var hard og det var mange som ga en fantastisk innsats, sier hun.

På seminaret i Tromsø prøvde både medaljebokforfatterne og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide å forsvare at det ikke blir flere dekorasjoner:

– Historikernes gjennomgang har munnet ut i at likebehandling må gå foran nye dekorasjoner. Men jeg er ikke overrasket over reaksjonene. Så må vi huske at mandatet var å vurdere om innsatsen kvalifiserte til de tre høyesthengende krigsdekorasjonene, altså innsats langt over det en kan forvente, sier ministeren.

​​
Historikernes gjennomgang har munnet ut i at likebehandling må gå foran nye dekorasjoner
FORFATTERNE: Kjetil Henriksen og Sindre Weber (til høyre) med boka om norske krigsdekorasjoner. Medforfatter Eirik Brazier ikke til stede under lanseringa. Foto: TORBJØRN LØVLAND

 

Uheldig. Historieprofessor Guri Hjeltnes er av dem som mener det er mulig å ta grep over 70 år etter krigen:

– Det er uheldig at departementet først annonserer etter krigshelter. Det skaper forventninger om at man skulle finne noen. De som var i handelsflåten ble vist raushet da de fikk en økonomisk kompensasjon per måned de hadde seilt – det skjedde ut på 60-tallet. Medaljer fikk de like etter krigen. Det er ofte behandlingen de får, og ikke medaljene, som betyr noe, sier Hjeltnes, og legger til at historieprosjektet synes å ha begynt med konklusjonene før man undersøkte situasjonen.

Det er ofte behandlingen de får, og ikke medaljene, som betyr noe

Prosjektleder Henriksen sier seg enig i at utgangspunktet ble noe forkjært, men er opptatt av likebehandling og god dokumentasjon for å ikke gjøre skjevhetene verre.

– Dekorasjoner skal være for tapperhet og ledelse, ikke belastninger og lidelse aleine, sier Henriksen.

Powered by Labrador CMS