Nyheter:

GIKK TIL KRIG: Etiopias statsminister Abiy Ahmed, som ble belønnet med Nobels fredspris i fjor, har gått til krig mot opprørere i Tigray-regionen.

Nok en mottaker av Nobels fredspris har gått til krig

Etiopias statsminister Abiy Ahmed, som i fjor ble belønnet med Nobels fredspris, er langt fra den første fredsprisvinneren som har vært krigersk.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Abiy, som fikk fredsprisen for å ha avsluttet Etiopias 20 år lange konflikt med nabolandet Eritrea, beordret i forrige uke en militæroffensiv mot opprørere i Tigray-regionen, angivelig som et svar på at de hadde angrepet en militærbase.

Etiopiske kampfly har de siste dagene bombet en rekke mål, og det uklart hvor mange som er drept i angrepene. Abiy har også innført seks måneders unntakstilstand i Tigray.

Mer enn 11.000 mennesker har flyktet over grensa til nabolandet Sudan regjeringensoffensiven ble innledet i forrige uke.

Etiopias statsminister er langt fra den første fredsprisvinneren som har gått til krig.

Dronekrig

Barack Obama fikk Nobels fredspris bare ni måneder etter at han hadde overtatt som USAs president, noe som vakte både undring og oppsikt.

Under takketalen i Oslo var det flere som rynket pannen da Obama sa at «krig er noen ganger nødvendig for fred» og minnet om at han var øverstkommanderende for verdens største militærmakt som da førte krig på to fronter, i Irak og Afghanistan.

Krig er av og til nødvendig, sa Barack Obama da han mottok Nobels fredspris i 2009. Her er han samen med Nobelkomiteens daværende leder Thorbjørn Jagland under utdelingen i Oslo rådhus.

Ondskap må bekjempes med våpen, slo han videre fast. De neste åtte årene fortsatte USA under hans ledelse sin krigføring, foruten Irak og Afghanistan, også i land som Libya, Jemen, Somalia og Pakistan.

Blant metodene som ble mye brukt under Obamas tid som president, var likvidasjon av påståtte opprørere og terrorister ved hjelp av droner, ofte med store sivile tap som følge.

Folkemord

En annen fredsprisvinner som i ettertid har fått et noe frynsete rykte, er Myanmars leder Aung San Suu Kyi. Hun fikk fredsprisen i 1991 for sin heroiske kamp mot militærjuntaen i det tidligere Myanmar.

Nå styrer Suu Kyi sammen med landets militære, anklaget for folkemord mot den muslimske rohingya-minoriteten øst i landet.

Fredsprisvinner Aung San Suu Kyis stjerne har falmet etter at hun overtok som leder i Myanmar, der de militære anklages for folkemord mot den muslimske rohingya-minoriteten. Her fra et besøk i Norge i 2012.

FNs høykommissær for menneskerettigheter har slått fast at rohingyaene er utsatt for etnisk rensing, og FN-granskere har konkludert med at landets øverste generaler bør straffeforfølges for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

I desember i fjor avviste Su Kyi både folkemord og etnisk rensing da hun forsvarte seg selv og generalene mot anklagene i Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ).

Kissinger

Da USAs daværende utenriksminister Henry Kissinger og Nord-Vietnams forhandlingsleder Le Duc Tho fikk fredsprisen i 1973, for å ha forhandlet fram en våpenhvile som ikke holdt, resulterte det ikke uventet i høylytte protester.

Le Duc Tho nektet å ta imot sin del av prisen, Vietnamkrigen raste videre og kritikere raste over at Nobelkomiteen lukket øynene for Kissingers rolle i teppebombingen av Kambodsja og hemmelige likvidasjonsprogram for å holde USA-vennlige diktatorer ved makten i Sør-Vietnam, kjent som Operasjon Condor.

Krigersk pasifist

I 1907 fikk den italienske journalisten, forfatteren, forlegger og politikeren Ernesto Teodoro Moneta fredsprisen for sin innsats i den lombardiske fredsorganisasjonen «Unione Lombarda per la Pace e l'Arbitrariato».

Fire år senere støttet han helhjertet opp om Italias krig mot Det osmanske riket og erobringen av Libya, og han ivret også for at landet i 1915 skulle gå med i første verdenskrig.

Roosevelt

USAs daværende president Theodore Roosevelt kunne også smykke seg med Nobels fredspris, som han fikk i 1906 for året før å ha forhandlet fram en avtale som fikk slutt på den russisk-japanske krigen.

Også dette skapte debatt, og kritikerne viste til at Roosevelt var en heller krigersk mann, noe han ikke hadde lagt skjul på under krigen mot Spania i 1898 og mot Colombia i 1903.

Også under første verdenskrig markerte han seg som alt annet enn pasifist.

Svenske aviser skrev at Alfred Nobel ville ha snudd seg i graven dersom han hadde fått kjennskap til at Roosevelt ble belønnet med fredsprisen.

Powered by Labrador CMS