Nyheter:

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fremhever at situasjonen i Afghanistan ikke kan fortsette.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fremhever at situasjonen i Afghanistan ikke kan fortsette.

Ine Eriksen Søreide: – En historisk mulighet for fred i Afghanistan

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide deltok virtuelt da forhandlingsmøtet mellom Afghanistans regjering og Taliban begynte. Hun håper på en fredsløsning.

Publisert Sist oppdatert

Utsendinger fra Afghanistans regjering og Taliban setter seg nå for første gang ved forhandlingsbordet i håp om å få slutt på den 20 år lange krigen i landet.

– Denne dagen vil bli husket som slutten på krigen og vårt folks lidelser, sa Abdullah Abudllah, leder for Afghanistans øverste råd for nasjonal gjenforening, under åpningen av det første forhandlingsmøtet lørdag.

Etter snart 20 år med krig er det nå klart for fredsforhandlinger mellom den afghanske regjeringen og Taliban. Talibans forhandlingsdelegasjon ledes av opprørernes nestleder Abdul Ghani Baradar, nummer to fra venstre.
Etter snart 20 år med krig er det nå klart for fredsforhandlinger mellom den afghanske regjeringen og Taliban. Talibans forhandlingsdelegasjon ledes av opprørernes nestleder Abdul Ghani Baradar, nummer to fra venstre.

USAs utenriksminister Mike Pompeo oppfordret afghanerne til å gripe en historisk mulighet.

– Husk at dere ikke bare handler på vegne av denne generasjonen afghanere, men også for framtidige generasjoner, sa han under seremonien da møtet begynte i Qatars hovedstad Doha.

Taliban brukte anledningen til å gjenta sitt krav om et islamsk politisk system i Afghanistan.

Den islamistiske bevegelsens nestleder Abdul Ghani Baradar understreket at forhandlingene må fortsette selv om problemer skulle oppstå underveis.

– Historisk mulighet

I tillegg til de to partene og USA deltok en rekke internasjonale toppolitikere og diplomater under seremonien, enten fysisk eller via videolink.

Regjeringens forhandlingsleder, formannen i Afghanistans øverste råd for nasjonal gjenforening, Abdullah Abdullah, satte seg fredag på flyet til Doha, der forhandlingene skal finne sted.
Regjeringens forhandlingsleder, formannen i Afghanistans øverste råd for nasjonal gjenforening, Abdullah Abdullah, satte seg fredag på flyet til Doha, der forhandlingene skal finne sted.

Både FNs generalsekretær António Guterres og Nato-sjef Jens Stoltenberg talte. Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) deltok virtuelt og understreket etterpå at Afghanistan står overfor en stor mulighet.

– Forhandlingene er en historisk mulighet til å få en slutt på krigen i Afghanistan, og oppstarten av forhandlingene gir grunn til forsiktig optimisme. Det afghanske folket ønsker seg fred. Norge håper at partene lykkes i å bli enige om en politisk løsning på konflikten og skape sin egen fremtid, sier Ine Eriksen Søreide (H) i en uttalelse til NTB.

– Konflikten i Afghanistan dreper og skader tusenvis av sivile hvert år. Situasjonen kan ikke fortsette. En løsning må bygge videre på de fremskrittene som er gjort i landet og sikre ofres rettigheter, demokrati og menneskerettigheter, inkludert for kvinner, sier utenriksministeren.

Rundt 157.000 mennesker er drept, minst 43.000 av dem sivile, siden USA hjalp en koalisjon av krigsherrer og opprørere til makten i Kabul i 2001. Hundretusener er såret i krigen som har rast siden, blant dem denne jenta som ble offer for en bilbombe plassert av Taliban i august.
Rundt 157.000 mennesker er drept, minst 43.000 av dem sivile, siden USA hjalp en koalisjon av krigsherrer og opprørere til makten i Kabul i 2001. Hundretusener er såret i krigen som har rast siden, blant dem denne jenta som ble offer for en bilbombe plassert av Taliban i august.

Selve forhandlingene mellom Taliban og den afghanske regjeringen ventes å begynne for alvor søndag eller mandag, ifølge nyhetsbyrået DPA.

Kontrollerer halve landet

Taliban styrte Afghanistan i flere år fram til 2001, da USA og andre vestlige land hjalp en koalisjon av krigsherrer og opprørere til makten i Kabul.

Den islamistiske bevegelsen har siden kjempet en væpnet kamp og aldri latt seg slå militært, selv ikke da USA og landets allierte hadde over 150.000 soldater i landet, blant dem flere hundre norske.

Taliban krevde at den afghanske regjeringen løslot 5.000 krigsfanger før de ville sette seg til forhandlingsbordet. Kravet er nå innfridd, og mandag åpner forhandlingene i Doha.
Taliban krevde at den afghanske regjeringen løslot 5.000 krigsfanger før de ville sette seg til forhandlingsbordet. Kravet er nå innfridd, og mandag åpner forhandlingene i Doha.

Taliban, som i dag kontrollerer rundt halvparten av Afghanistan, har i alle år kalt regjeringen i Kabul for USAs løpegutter og nektet å forhandle med dem så lenge det var utenlandske styrker i landet.

Endeløse kriger

President Donald Trump har gjentatte ganger lovet å «få slutt på USAs endeløse kriger» og innledet i 2019 forhandlinger med Taliban. De resulterte i en avtale i februar i år.

USA gikk i avtalen med på å redusere antallet amerikanske soldater i landet, i første omgang fra 8.600 til 5.000.

Taliban lovet på sin side å innstille angrepene mot amerikanske styrker, men ikke afghanske. Opprørerne lovet også å innlede direkte forhandlinger med den afghanske regjeringen dersom president Ashraf Ghani gikk med på å løslate 5.000 krigsfanger. Selv lovet de å løslate 1.000 krigsfanger.

Til tross for at det siden har vært flere forsinkelser og skjær i sjøen, er partene nå blitt enige om at vilkårene er oppfylt. Dermed kan fredssamtalene starte i Doha, der Taliban har et politisk representasjonskontor og der også forhandlingene med amerikanerne fant sted.

Krigsforbrytelser

Samtidig med at forhandlingene begynner, har Den internasjonale straffedomstolen (ICC) innledet etterforskning av mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten begått av alle de krigførende partene i Afghanistan.

Beslutningen om dette har vakt raseri i Det hvite hus, og Trump har innført sanksjoner mot Haag-domstolens ledelse, blant dem sjefanklager Fatou Bensouda.

Amerikanske styrker anklages blant annet for vilkårlig bombing av sivile mål, tortur og andre krigsforbrytelser, og Bensouda ønsket alt for tre år siden å innlede full etterforskning.

En hel generasjon afghanere har aldri opplevd noe annet enn krig. Nå øyner de et håp om fred.
En hel generasjon afghanere har aldri opplevd noe annet enn krig. Nå øyner de et håp om fred.

– Tilgjengelig informasjon gir skjellig grunn til å tro at amerikanske soldater og CIA-agenter står bak tortur, grusom behandling, overgrep, voldtekter og seksuell vold mot fanger, sa hun den gang.

Mange tusen drept

Krigen i Afghanistan har siden 2001 kostet minst 157.000 mennesker livet, 43.000 av dem sivile, viser en oversikt utarbeidet av Brown University i USA.

Bare i fjor ble 3.400 sivile drept og 7.000 ifølge FN såret i Afghanistan, og Taliban sto bak nesten halvparten av voldshandlingene som forårsaket disse tapene.

Taliban anklages også for andre krigsforbrytelser, men har de siste par årene fått en mer ytterliggående utfordrer i IS som har gjennomført en rekke blodige terroraksjoner mot sivile mål i landet.

Human Rights Watch anklager også afghanske militser som er trent og støttet av CIA, for å stå bak vilkårlige drap, bortføringer og andre overgrep mot sivile i Afghanistan.

Norge har fortsatt rundt 60 spesialsoldater stasjonert i Kabul, der de i flere år har samarbeidet tett med det afghanske politiets spesialstyrke Crisis Response Unit 222 og følger dem på oppdrag.

– Norge har et langvarig engasjement i Afghanistan og har stått sammen med det afghanske folket under hele konflikten. Vi har jobbet for en politisk løsning og en inkluderende fredsprosess, sier Eriksen Søreide.