Kapittel 3. Christians historieKapittel 3. Christians historiehttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Krigsskolegutta_014.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=483

Sharkala, en av Kabuls fattige bydeler. Jordhus. Åpen kloakk. Støvet som lukter. Christian er nest bakerste mann i fotpatruljen. Han og de andre soldatene har tatt av seg hjelmene. Våpnene peker ned, solbrillene er dyttet opp i panna. Det går an i Kabul i 2004. I feltvognene til de norske styrkene ligger det ekstra ammunisjon. Men også fotballer og tegnesaker. Det er slutten av ramadan, og da får jentene kjoler og guttene lekevåpen i plast av foreldrene sine. For en patrulje er det vanskelig å skille mellom vanlige våpen og lekegevær på avstand. Derfor er det ingen god idé for et barn i Afghanistan å vifte med et plastvåpen. Patruljen til Christian er ute etter å få til en byttehandel. For hvert lekevåpen som leveres inn, deles det ut en fotball eller tegnesaker. Inne i feltvognen flyter det etter hvert med små plastgevær. Oppdraget er hyggelig, for både fotballene og tegnesakene er populære blant barna.Den dagen ser Christian at noen amerikanske soldater knekker plastpistolen til en liten gutt foran øyene på ham. Deretter får gutten en afghansk overhaling av amerikanernes afghanske tolk.

Kanskje er det fordi han selv har to små gutter hjemme i Norge. Eller kanskje er det bare ansiktsuttrykket til gutten. Det gjør i alle fall noe med ham som far. 

Christian synes at når man kommer i fred, skal man holde hånda på brystet. Og ta av seg solbrillene.

 ​

 

 

Kabul1Kabul1http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Kabul1.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=575
afghanistan kidsafghanistan kidshttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/afghanistan kids.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=576

​​

Når han flyr over Singapore, Malaysia og Indonesia i 2011 er Christian blitt kommunikasjonsdirektør for Norges sjømatråd. Familien har blitt med på flyttelasset til Singapore. På flyturene mellom ulike markeder tenker han på hvor mange kulturer, språk og demografier han bryter i løpet av en tidslinje på fem timer. Noen steder er norsk sjømat godt etablert, andre steder er det helt nytt. Det er hans oppgave å fortelle om kalde, klare vann. Om fisk som er så sunn at du kan spise den rå. Og det skal forklares til et marked der temperaturen i havet er så varm at du ikke kan spise fisken rå. Jobben handler også om å vite når han skal holde, øke eller kaste seg. Han skal unngå korrupsjonssituasjoner, passe på at pengene blir brukt riktig, og at avtaler blir fulgt opp på områder hvor han ikke selv er tilstede.

Men Christian er ikke så bekymret for ting. Dagen i forveien hadde han et møte i Russland med folk han ikke har møtt før. Dagen etter skal han lede en konferanse for 400 stykker. Da Russland stengte grensene for norsk laks, var han live på CNN og Bloomberg TV. Til Financial Times forsøkte han å forklare hva dette betydde, samtidig som han visste at eiere og finansanalytikere ville finlese uttalelsene hans.Han vet at det er mye alvorlig som kan skje i en slik jobb, spesielt økonomisk. En handelsboikott med Kina, for eksempel. Så er det likevel annerledes å komme til et skadested hvor soldater har mistet livet og ta hånd om de som er igjen. Det setter et intervju på CNN,  en tale foran store folkemengder eller økonomisk tap i perspektiv.

 

 

_DSC9507 (1)_DSC9507 (1)http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/_DSC9507 (1).jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=578UTENLANDS: Christian tok med seg familien da han fikk muligheten til å jobbe og bo i Singapore. Foto: Julian Tay.
IMG_4299 (2)IMG_4299 (2)http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/IMG_4299 (2).jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=577FISKELYKKE: som kommunikasjonsdirektør for Norges sjømatråd reiste Christian mye rundt for å fortelle om fisk fra kalde, klare vann. Foto: Marius Fiskum.


Så kommer disse tilfeldighetene som skal vise seg å bli livshendelser i livene til Pål, Jørgen og Christian. Sommeren 1998 treffer Christian  ei jente med lyst hår og Bardu-dialekt. Drømmedama. Hun heter Anne Berit Figenschau og blir kona hans. I løpet av andre klasse møter Pål Siri Schjølberg, som også er offiser. Han tror pendling og flytting har vært enklere for familien fordi Siri også er i Forsvaret. At det er det som har gjort det mulig for dem å satse i jobben. Jørgen faller for lærerstudenten Inger Helene det siste året på Krigsskolen. Christian har tenkt litt på det, at de tre har gått sammen gjennom det modningsløpet det er å bli voksen. Hva er det som preger vennskapet hans med Pål og Jørgen? Felles verdier. Akademisk interesse. Men også det å være yngst mot eldst. Flere av de andre i KS II-klassen hadde mye erfaring allerede, noen var gift, noen hadde til og med barn.

Jeg har lært av våre sønner at det heter #firstneverfollows #frankrike #em #antibes #running @winterqueen

A photo posted by Christian Chramer (@cchramer) on

​​JOGGETUR: Christian og kona  Anne Berit Figenschau på løpetur.

Prestasjonskulturen. Det nådeløse i å rangere og prestere. Christian likte det. Han husker fremdeles hvordan navnene på kadettene hang på veggen rangert etter resultater. Selv har han alltid vært glad i å konkurrere og mener han tåler godt å bli målt. Det var en av grunnene til at han trivdes i Forsvaret, det var lov å ønske å være god.Han husker det som en kollektiv tid, hvor det handlet om å trekke med seg alle, om å bli sterkere sammen. Være et lag. Likevel ser Christian at livet som offiser kanskje vil koste for mye for de to guttene han har blitt far til.  Dessuten åpner det seg spennende karrieremuligheter utenfor Forsvaret.

I det sivile spør han ofte medarbeidere om ambisjonene deres og om de ønsker lederansvar. Flere har svart at de gjerne vil, men at de føler seg litt for unge, selv som 30-åringer. Det har overrasket ham. Eller som han forklarer selv: Som soldat er ansvar og ledelse er noe du både har og tar fra du er 20 år gammel.

​ hvordan gikk det da Jørgen forsøkte å overbevise en amerikansk brigadesjef om  ideen sin? 

Les mer i kapittel 4.​


TILBAKE.​

 

 

​