Kapittel 1. Påls historieKapittel 1. Påls historiehttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20161123OST_8812.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=565

Det er den dagen to tårn brenner. Pål er 28 og har «folka sine», soldatene han er troppssjef for, i kampsimulatorene på Rena. Soldatene kurses i å kjøre og skyte med stridsvogner mot en tenkt fiende. Treningen holder på flere timer i strekk, uten mobiler, internett, tv. Så, i pausen, da de kommer opp fra kjelleren: alle tv-skjermene er skrudd på. Det er live, det er kaos, det er røyk. Det andre flyet. Tårnene raser. Du husker bildene. For Pål og de andre fra KS II-klassen forandrer denne dagen alt.Soldatene som Pål er troppssjef for kikker på hverandre. Kikker på tv-skjermen. Så snur de seg mot Pål. De spør om det er nå de skal i krig. Han svarer at det ikke er noen umiddelbar fare. At de må gjøre ferdig treningen først. 

Selv har han ennå ikke innsett hvor stort omfang angrepet på World Trade Center vil ha for både karrieren hans– og samfunnet for øvrig.

Tre år senere er Pål blitt pappa for første gang. Datteren er 2 måneder gammel da Pål er på vei til Afghanistan. Han er nestkommanderende i kavalerieskadronen til Panserbataljonen og er blant de første som reiser nedover i 2004. Han reiser ned som offiser med ansvar for den første kontingenten med vernepliktige. Det var mange som var skeptiske til akkurat det, husker Pål. At det ikke ville gå, at de ikke var godt nok forberedt. Sende avgårde 20-åringer under ett år etter at de har hatt innrykket, livsfarlig. Sånt sa folk. Men det er også  en av de tingene han sitter igjen med etterpå. At de klarte det. For ham var det viktig å vise at norske soldater kunne levere på høyde med allierte i skarpe situasjoner. Og denne første kontingenten husker Pål som en utrolig bra tid. Det var en følelse av at det var mulig å få til noe. Det opplevdes meningsfullt. Selvfølgelig er det mange ulemper med å være borte hjemmefra. 

Fordelen er at du slipper det Pål kaller hverdagsfriksjon. Alle rundt deg er selektert ut og fokusert på oppgavene som skal løses. Alt handler om oppdraget.

 

 

KabulKabulhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Kabul.BMPhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=570AFGHANISTAN: I 2004 reiser Pål til Afghanistan første gang. Han husker det som en utrolig bra tid.
Afg 2010 3000m testAfg 2010 3000m testhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Afg 2010 3000m test.JPGhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=567LØPETEST: Afghanistan 2010. Pål tar 3000- meters test.
Pål og Christian KabulPål og Christian Kabulhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Pål og Christian Kabul.JPGhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=572SAMMEN: Pål(foran) og Christian (blå beret) var i Afghanistan samtidig. – Det var en trygghet å ha hverandre og at man visste at man hadde flinke folk rundt seg, sier Christian.

​​ 

Datteren er 9 måneder da Pål kommer tilbake til Norge. Hun aner ikke hvem han er. På den ene siden er det noe han forholder seg rasjonelt til. Bedre å reise nå, når hun er så liten. Men så er det de dagene hun har rullet rundt for første gang. Begynt å krabbe. Et smil. Ei lita tann. Det hendte han tenkte: Hva gjør jeg så langt borte når jeg nettopp har fått en unge? Klart det var et dilemma. 

Samtidig vet han at det er en av de tingene det koster å være offiser. Å reise fra de hjemme.

Da Pål reiser ut for andre gang, har det blitt 2010 og han jobber med etterretning. Opprøret har spredd seg, operasjonene er mer krevende. Norge tar flere tap, og det er flere skadde. I tillegg til Joachim Olsson, mister Trond Bolle, Andreas Eldjarn, Simen Tokle og Christian Lian livet. Mens Pål er i Afghanistan raser to debatter hjemme i Norge. Èn handler om hvorvidt Norge er i krig eller ikke. Politikerne ønsker ikke å bruke begrepet krig, mens soldatene opplever at de er i krig. Eller som Janne Haaland Matlary skrev: «Skarpskytteren sikter på vegne av regjeringen, treffer på vegne av regjeringen, men regjeringen er ikke begeistret.» 

På soldatene virket den debatten litt merkelig. Satt de der oppe i Oslo og diskuterte om det var juridisk riktig å bruke ordet krig? 

Eller som Jørgen sier: «Det var relativt trygt i Kabul den gangen sammenlignet med nå, men det var ikke Saga Solreiser, heller. Det smalt rundt oss jevnlig.» 

Den andre debatten kom i 2010, også mens Pål er i Afghanistan. Den dreide seg om krigerkultur og dukket opp i kjølvannet av Alfa-saken, med sitater som «krig er bedre enn sex» og kampropet «Til Valhall».  I all hovedsak tror Pål slike debatter har vært bra for Forsvaret. Hvorfor? Fordi det skapte en bevissthet rundt hva en soldat er, og hva en soldat gjør. I 2010 kunne det virke litt uklart. Det er to sider av dette som er viktig, mener Pål. D​et ene er at samfunnet er nødt til å ha en kalibrert forståelse av hva Forsvaret driver med. Det andre er å evaluere egen profesjon.

– I dag har vi for eksempel et mer bevisst forhold til kultur, profesjon og etikk enn det man hadde da jeg gikk på Krigsskolen for 17 år siden.

 

 

Frankrike - morgentrening hos Fremmedlegionen 1(1)Frankrike - morgentrening hos Fremmedlegionen 1(1)http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Frankrike - morgentrening hos Fremmedlegionen 1(1).JPGhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=569FREMMEDLEGIONEN: Da Pål gikk stabsskole i Paris fikk han være med å trene sammen med Fremmedlegionen i Frankrike.
Ferie i FrankrikeFerie i Frankrikehttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Ferie i Frankrike.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=568FERIE: Pål er glad i å surfe. Her fra en ferietur i Frankrike.
Skoleavslutning Paris - invalidesSkoleavslutning Paris - invalideshttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Skoleavslutning Paris - invalides.JPGhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=571SKOLEAVSLUTNING: Familien ble med da Pål flyttet til Paris for å gå stabsskole. Her sammen med kona Siri Schjølberg, som også er offiser.

​​

I Paris følger han treningen til Fremmedlegionen i en uke, prøver seg som brannmann i storbyen og som passasjer i et Alfajet jagerfly i en eksamen i dogfight. Han er ikke særlig høy i hatten under flyturen, men han kaster ikke opp. Som tillitsvalgt for de utenlandske elevene ved stabsskolen i Paris, er det bare å sette seg ned å repetere verdenskartet. Pål lærer seg fransk fra bunnen av. En gang i framtiden kan han godt tenke seg å flytte tilbake.

 

 

2017 selfie foran pbn (2)2017 selfie foran pbn (2)http://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/2017 selfie foran pbn (2).jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=566PANSERSELFIE: Pål tar en selfie foran Panserbataljonen, som han er sjef for.

​​ 

​​Hvordan har det gått med de andre i klassen?

Les mer i kapittel 2.​


TILBAKE​

​