PortretterPortretterhttp://forsvaretsforum.no/Portretter
Åsnes sju kriger<img alt="" src="/forum-media/PubImages/20161121OST_0073-Edit.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Åsnes sju krigerDe største adrenalinkickene får Åsne Seierstad av å skrive tjukke bøker.http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-åsne-seierstad
Johnny fra Vanvikan<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Sørloth__02.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Johnny fra VanvikanDet er bare et tidsspørsmål før vi får skyteepisoder med veteraner i Norge, tror oberstløytnant Johnny Sørloth.http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-johnny-solsvik
Disneyland-forsvaret<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Tybring-Gjedde_05.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Disneyland-forsvaretFrp-talsmann Christian Tybring- Gjedde mener nordmenn lever i en illusjon om hvor stort Forsvaret er. http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-christian-tybring-gjedee
Hærfar<img alt="" src="/forum-media/PubImages/GIH_FOFO_003.jpg" style="BORDER:0px solid;" />HærfarOdin Johannessen har aldri lovet å komme hjem med alle soldatene sine. Det kan han ikke love.http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-odin-johannessen
Fredens ambassadør<img alt="" src="/forum-media/PubImages/kkf%201%20%202745.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Fredens ambassadørBjeffende bikkjer og piggtråd. Hun glemmer det aldri. 50 år senere deler Nobel-leder Kaci Kullmann Five ut fredsprisen.http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-kaci-kullmann-five
Erna den andre<img alt="" src="/forum-media/PubImages/erna%20portr%201%20%202173.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Erna den andreÉn ting ble ikke som Erna Solberg trodde det skulle være da hun ble statsminister: resten av verden.http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-erna-solberg
Nordavind fra Afrika<img alt="" src="/forum-media/PubImages/Frafjord%20Johnson_005.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Nordavind fra Afrika​Da tusenvis av mennesker rømte til FN-basene i Sør-Sudan, slapp Hilde Frafjord Johnson dem inn. Hun fryktet ragnarok. http://forsvaretsforum.no/Portretter/portrett-hilde-frafjord-johnsen

 

 

Åsnes sju krigerÅsnes sju krigerhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20161121OST_0073-Edit.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=88Di største adrenalinkickene får Åsne Seierstad av å skrive tjukke bøker

Å, kommer dere nå?

Vi står utenfor døren hennes på Frogner, der hun bor i en stor, rød sveitservilla. «Mandag passer perfekt», sto det i e-posten, da vi avtalte tid for intervju. I noen uker hadde vi prøvd å få det til å klaffe. Hun er ikledd noe som minner om en pyjamasbukse og ser forbauset ut. Det var flaks for oss at Åsne Seierstad faktisk var hjemme, vi får komme inn.

– Ja nå er det litt mye som skjer for tiden, sier hun og forsvinner noen minutter for å skifte til andre klær.

«To søstre» hadde bare vært ute i norske bokhandler i to uker, før den ble trykket i sitt fjerde opplag.

– Jeg er overrasket over det utrolig raske salget av boken, som begynner å minne om «Bokhand- leren i Kabul». Ingen av de andre bøkene jeg har skrevet mellom disse har vært noen veldig store salgssuksesser.

– Men jeg tror begge de bøkene treffer et behov. Jeg har fortalt hva som skjer med vanlige folk som følge av en konflikt. «To søstre» treffer et tema som folk lurer på: Hvordan kan man forlate tryggheten i Norge for å ende opp i den situasjonen som Ayan og Leila nå er i.

Vi sitter i den ene stuen, med utsikt mot en liten hageflekk og den stille gaten.

– Huset tilhørte Roald Amundsen. Det var visst broren hans som bodde her, forteller Seierstad.

– Søstrene er fortsatt ikke kommet hjem, hva tenker du om det?

– Så vidt vi vet er de fortsatt i Raqqa, det antatt tryggeste stedet i Kalifatet, siden den byen er siste skanse. Slaget om Mosul pågår jo, men hvem vet, kanskje det blir flere fronter, vi vet jo ikke hvem som skal ta Raqqa. Det er vanskelig å vite hvilken motstand IS vil vise i Mosul og dermed hvor lang tid slaget der tar. Det kan jo ta et år for alt vi vet.

Gradvis begynte de to søstrene fra Bærum å trekke seg tilbake fra det vanlige, norske samfunnet. De begynte å gå på skolen i niqab – heldekkende klesplagg med bare en smal åpning til øynene.

– Det er ufattelig at noen frivillig oppsøker en sånn situasjon?

– Ja, men det er viktig å forstå at de har trodd at de skal være med på å skape en perfekt stat. Hva tenker de nå når de ser at det ikke går så greit? Søstrene tror sterkt på etterlivet. I Raqqa trenger de nok å ha den troen. Jo mer du har lidd og forsaket i dette livet, jo bedre blir plassen din i paradiset. Sånn har jeg forstått at de tenker.

 

 

20161121OST_0144-Edit20161121OST_0144-Edithttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/20161121OST_0144-Edit.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=89

Navn: Åsne Seierstad Alder: 46 Oppvokst: Lillehammer Bor: Oslo Sivilstatus: To barn Aktuell: Vant Brageprisen 2016 med boken «To søstre» 


I mange lange dager, uker og måneder har forfatteren sittet der, i den innerste av de to stuene. Den med stappfull bokhylle som dekker hele ene langveggen. Bak det massive, gamle skrive- bordet har hun sittet bøyd bak den store Mac-en og skrevet og skrevet. Boken «To søstre» ble også ganske massiv til slutt, nesten 500 sider.

Energiutladningen etterpå, det er nå. Stillheten. Eller vent, ikke helt. Boken skal jo lanseres og intervjuer skal gjennomføres.

– Det blir veldig intenst når jeg er i innspurten av arbeidet med en bok. Mye annet må nedprioriteres og jeg sover lite.

– Hva skal du gjøre nå da?

– Først sånne helt vanlige ting som å betale regninger. Rydde i huset.

Hun ser rundt seg i stuen, på sporene de to barna har etterlatt seg, Embrik på åtte og Sol på seks, som er på skolen for øyeblikket.

Bøkene hennes er solgt til mer enn 30 land. «Bokhandleren i Kabul» lå på toppen av best- selgerlisten til New York Times. «En av oss», Anders Behring Breivik, ble i fjor valgt ut av New York Times Book Review som en av årets ti beste bøker fra hele verden. Avisen sammenlik- net henne med forfattere som Truman Capotes og Norman Mailer. Her hjemme har bøkene også høstet priser og ros. Kritikken har likevel vært blandet, men 23. november 2016 vant hun Brageprisen for beste sakprosa-bok – den gjeveste utmerkelsen for litteratur i Norge.

November 2011. Åsne Seierstad er på Bagram flyplass, som egentlig bare er en utbombet lan- dingsplass. Flystripen er hullete og tårnene er ødelagt av russerne. Nordalliansen trekker seg nærmere Kabul.

– Dette var den siste frontlinjen, en halvtimes kjøretur fra Kabul, ikke så lurt sted å være, skjønte jeg i ettertid.

Hun har krøllet seg opp i en brun skinnstol. Fikler med en kortstokk mens hun snakker. I taket henger en tusen-og-en-natt-aktig lampe, kjøpt i Tripoli.

– Det er i skrivingen jeg får mine adrena- linkick. Ikke i bratte fjell eller krigssoner. I innspurten på et bokprosjekt spiser og sover jeg knapt. Å følge og hente barna mine til og fra skolen er omtrent det eneste jeg rekker.

– Vi hadde vært der flere dager på rad, uten at noe skjedde. Kommandanten for Nordalliansen pleide å gå rundt i tøfler og lukte hasj.

Men denne dagen, har han tatt på seg militærstøvler. Da tenkte jeg at «nå skjer det noe.» Han sa at de hadde stilt et ultimatum til de lokale Taliban-krigerne: «Hvis dere ikke trekker dere tilbake innen klokka tolv i dag så starter vi stormangrepet.»

Minuttene tikker mot midnatt, fem over tolv starter stormangrepet. Det blir besvart av Tali- ban, som bare er noen titalls meter unna. Rakettene og skuddene hagler.

– Så ble det kveld og kampene stilnet. Jeg husker vi kjørte forbi den ene døde Taliban-soldaten etter den andre, og jeg tenkte at dette var de som skjøt på oss i går. Dagen etter falt Kabul.

Hun var sammen med to franske journalister.

– Du må alliere deg med noen, ingen reiser alene rundt i krigen. Bare de gale gjør det.

– Hvis det var opp til meg, ville jeg ventet i landsbyen bak. Men det var også et dilemma, når de to andre dro med bilen og tolken, da foretrakk jeg faktisk å være med. Alene i en afghansk landsby, det er ikke sikkert det hadde gått så bra. Du blir gjerne drevet videre av tilfeldighetene.

Seierstad er kritisk til Norges deltakelse i både Afghanistan og Libya.

– Vi kunne fått til så mye mer med humani- tær bistand, bygget opp igjen samfunnene på den måten. Bygget fabrikker, skapt arbeidsplas- ser. Det er da man oppnår lojalitet hos folket.

Krigskorrespondenten har selv bidratt med store summer av egen lomme til humanitære formål. Etter salgssuksessen med «Bokhandleren i Kabul» ga hun bort mer enn én million kroner til utdanningsformål i Afghanistan. Alle inntektene fra salget av «En av oss» i Norge har gått til skoler for syriske barn i flyktningleirer.

​​Milepæler: 10 år: Går på ski og danser kunstløp på Lillehammer. Flytter til Provence i Frankrike med familien. Reiser rundt i Mellom-Amerika. Lærer spansk. 20 år: Flytter til Moskva, lærer russisk. Russlandkorrespondent for Arbeiderbladet som 23-åring. Dekker min første krig, Tsjetsjenia, min andre, Kosovo. 30 år: skrev min første bok, om Serbia. Deretter preges tiåret av endringene 11. september 2001,som fører meg til til Afghanistan og Irak. Får to barn mot slutten av tiåret. 40 år: småbarnsmor. Dekker den arabiske våren, og skriver to bøker om ekstremisme- den høyreekstreme og den islamistiske. Går fortsatt på ski. Og tar fremdeles piruett på isen. 


Mission addict eller krigsjunkie, kaller man ofte de som drar ut igjen og igjen. De må hele tiden ha nye spenningskick. Åsne Seierstad kjenner seg ikke igjen i det. Egentlig kan hun klare seg helt fint uten flere kriger og konflikter.

– Jeg har det helt utmerket med å bare være her i Norge. Hvordan det går med ulike samfunn etter krigene, er det jeg alltid har vært mest opptatt av.

Ikke liker hun å holde på med farefylte aktiviteter her hjemme heller.

– I bratte skibakker er jeg en pyse. Er til og med engstelig for bilkjøring, har ikke lappen en gang.

Seierstad mener selv hun ikke har tatt noen skade av å tilbringe så mye tid i krig. ​​

– Jeg har nok vært heldig med personligheten min. Er god på å holde en avstand til det som kan være tøft.

– Det er mange som har mye mer krevende yrker. Nå for tiden tenker jeg det må være mye verre for de som jobber med overgrepssaker i politiet, å legge fra seg alt når de drar hjem til middag etter endt arbeidsdag. Jeg har alltid hatt muligheten til å legge igjen det vanskelige i et annet land når jeg drar hjem til Norge.

Hun har tilsynelatende mange av krigerens egenskaper. Fokusert, viljesterk. Virker nesten utrettelig. Gjennomfører, lar seg ikke lett distrahere av hindringer.

Åsne Seierstad har mye sabr, må bokhandleren i Kabul Shah Muhammad Rais, ha tenkt. Sabr er det arabiske ordet for utholdenhet, tål- modighet. Konflikten med Rais varte i mange år, først i 2015 var saken endelig avgjort i Høyesterett.

– Igjen, jeg er jo god på å distansere meg så det gikk egentlig greit. I en sånn tvist er det mest advokatene som holder på.

Som et ektefødt barn av 1970-tallet, ble Åsne, sammen med søsteren Tori og broren Taral, tatt med i 1. mai-tog av foreldrene. Parolen hun frontet som femåring, «Flere leikeplasser!» kan ikke sies å være særlig krigersk.

Åsne Seierstad sier hun har havnet på rett hylle i livet. Til tross for at hun aldri tenkte på å bli journalist i oppveksten.

– Det fremsto som et litt useriøst yrke for meg. Å søke diplomatkurset i Utenriksdepar- tementet var drømmen. Men nå er jeg glad for at ikke det ble noe av, jeg ville ikke trivdes. Er ingen diplomat, er alt for individualistisk og ikke glad i å innordne meg. Jeg er nok litt vanskelig.

23 år gammel begynte Seierstad som korrespondent i Moskva etter å ha tatt mellomfag i russisk. To år senere, i 1994, invaderte russiske styrker Tsjetsjenia, og Seierstad dekket sin første krig.

– Jeg dumpet nærmest inn i den første krigen, Tsjetjenia. Når man først har dekket én krig, er ikke terskelen så høy for å dekke neste.

– Men det er menneskene, ikke krigene i seg selv, som interesserer meg. Alle disse historiene som bør fortelles. Jeg tror nok at jeg har en gammeldags folkeopplyser i meg.

Hun sier hun mistet en del illusjoner om Russland da hun bodde der, landet som hun var så begeistret for før.

– Vi som har dekket Tsjetsjenia og Grosnyjer ikke overrasket over russernes fremferd i Aleppo og Syria. Til de grader går de mot sivil- befolkningen. Vestlige styrker bryr seg mer om å unngå sivile tap i bombetoktene. Russerne har aldri brydd seg om sivile overhodet, og de har brukt Syria for å teste ut mange nye våpen.

– Er du i gang med noe nytt prosjekt?

– Nei, i hvert fall ikke på denne siden av jul. Jeg begynte egentlig på en bok om Libya, men prioriterte å skrive «En av oss» først.

Hun håper å fullføre boken.

– Men det avhenger av hva det blir av Libya, som Norge egentlig delvis har ansvar for, fordi vi sørget for å bli kvitt diktatoren for dem. Jeg fulgte et nabolag i Tripoli, da det brøt ut veldig harde kamper i 2014. Situasjonen eskalerte raskt og vestlige ambassader evakuerte alle sine. Jeg skjønte at det ble for farlig. Fortsatt er det uholdbart for journalister i Libya. Etter maksi- malt tre dager der nå, ville jeg sikkert vært tatt som gissel. Barna mine skal få slippe å se meg på TV i en IS-fangedrakt.

Hvis hun skulle komme til å savne krigssonene hun har vært i, kan hun ta seg en tur ned i kjellerstuen, som hun treffende har døpt «Tali- baren». En bardisk hører med her, mens sjal og tepper på veggene sørger for den eksotiske stemningen. Der andre innreder kjellerstuen sin med masseproduserte Syden-effekter, kan Åsne skilte med en langt mer eksklusiv samling reiseminner. Her er gjenstander fra Gaddafis palasser i Libya. Den blå burkaen, et nødvendig «jobbantrekk» i Afghanistan for en blond reporter fra Norge.

– Sønnen min, Embrik, går rundt og snakker om at «mamma har vært i sju kriger, hun».

– Han er veldig opptatt av krig. Her om dagen spurte han meg om hvilken side IS var på under andre verdenskrig, så det er nok litt forvirrende.

Forfatteren sier hun lengter ut. Etter alle månedene inne i huset. Men det trenger ikke være så langt. Trenger ikke dra helt til Lillehammer en gang, der hun egentlig kommer fra. Nordmarka får duge, i første omgang.

– Du kobler av i skiløypene?

– Ideal-Åsne vil gjerne si at jeg går mye på ski. Da hviler hodet på et godt vis fordi tankene flyr litt. Hittil denne sesongen har det bare blitt én skitur, snøen mangler jo. Kjenner at jeg ikke har energi til mye akkurat nå. Så da sløver jeg litt mens jeg kan, må si til meg selv at det er lov. ​



Publisert 7. desember 2016 18:26.. Sist oppdatert 13. desember 2016 15:11.