Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

Kristine Kotte-EriksenKristine Kotte-Eriksenhttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Kristine Kotte-Eriksen.jpghttp://forsvaretsforum.no/forum-media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=4713Samfunnsdebattant Kristine Kotte-Eriksen var selv i Sjøforsvaret. Hun er imponert over kvinnene som har fortalt sine historier i Forsvarets forum. Samfunnsdebattant Kristine Kotte-Eriksen var selv i Sjøforsvaret. Hun er imponert over kvinnene som har fortalt sine historier i Forsvarets forum.

– Menn må stå opp mot menn med feil holdninger

Samfunnsdebattant Kristine Kotte-Eriksen reagerer på at befal som trakasserer, får beholde jobbene sine. Hun mener Forsvaret må rydde opp.

– Jeg mener at hvis noen trakasserer over lengre tid – uavhengig av kjønn, så bør de miste jobben, sier foredragsholder og samfunnsdebattant Kristine Kotte-Eriksen. 

Hun avtjente selv førstegangstjeneste i Sjøforsvaret og var tillitsvalgt på Haakonsvern.
– Jeg var med å håndtere en sak der et kvinnelig befal over lengre tid mobbet en mannlig soldat. Hun ble flyttet, sier hun.

– Det er umulig å forstå at et befal som har ansvar for vernepliktige og åpenbart mobber en soldat, kan beholde jobben sin og fortsette å ha vernepliktige i sin avdeling.

LOV Å GI KLEM

Kotte-Eriksen tar for tiden mastergrad i genderstudier i Skottland. I forbindelse med #metoo-kampanjen i fjor, skrev hun kronikken «Er det ikke lov til å gi jenter en klem engang nå?» i Dagbladet. Der oppfordret hun særlig menn til å stille seg bak #metoo-kampanjen, si ifra når man ser noe og sympatisere med ofrene. «Seksuell trakassering på jobben kan ikke sammenlignes med å bli tafset på, sjekket opp eller slengt kommentarer til på byen», skrev Eriksen.

Hun viste til at #metoo-kampanjen blir møtt med kommentarer og holdninger som: 

«Det er et hylekor.»
«Jeg syns det er så overdrevet.»
«Ja, det er fælt at noen har opplevd dette, men det er sikkert mange som overdriver også.»
«Det er lett å utnytte denne kampanjen.»
«Jeg føler at jeg ikke kan gi jenter en klem en gang.»

FRYKTEN FOR Å IKKE BLI TRODD

Kotte-Eriksen skrev: «Kommentarer og holdninger som de jeg nevner over, er grunnen til at mange ikke tør å melde fra. De er redde for å ikke bli trodd, at de ikke skal bli hørt, tatt på alvor – eller verst av alt – at folk skal tro at de overdriver. Denne kampanjen handler om ofrene som går og bærer på vonde opplevelser, frykt for å miste jobben, frykten for å ikke bli trodd. Ikke frata de som har blitt utsatt for noe makten over sine egne følelser.»

– #Metoo-kampanjen har vært viktig fordi den viser omfanget av trakassering, hvor vanlig det er og hvor mye som ikke blir snakket om. Jeg reagerte når menn sa det ble for mye snakk om dette. Da synes jeg at de satte seg selv i en offerposisjon. Men de må ta til seg realitetene: Det som har kommet frem, er det som foregår.

Jeg reagerte når menn sa det ble for mye snakk om dette. Da synes jeg at de satte seg selv i en offerposisjon

FOR DÅRLIG VERN

Kristine Kotte-Eriksen sier det er utrolig tøft at kvinnelige militære den siste tiden har stått frem i Forsvarets forum og fortalt om sine opplevelser med ulike former for trakassering. Samtidig synes hun det er bemerkelsesverdig at ingen i Forsvaret sto frem mens #metoo-kampanjen rullet og gikk i resten av Norge.

– Jeg tror nok generelt at det er en del tilfeller der kvinner ikke sier i fra om trakassering fordi de ikke har nok tillit til sin overordnede eller stoler på at det kommer til å bli håndtert på riktig måte. At det er en del som helst ikke vil «ta i» trakasseringssaker. Jeg tror vernet er for dårlig.

– Det sier litt om maktstrukturer når kvinner ikke tør å fortelle om trakassering i frykt for hva kolleger og sjefer skal si. Jeg mener også sterkt at for å få bukt med ukultur, må menn stå opp mot menn med feil holdninger. Man er så avhengig av mannlige kolleger i et mannsdominert miljø.

VEDLIKEHOLDER KULTURER

Kotte-Eriksen spør seg hvorfor Forsvaret ikke har kommet lengre.

– Hvis man vet at ukultur forekommer, gjør noe med det! Og sørg for at vernet er sterkt nok, at man vet hva man skal gjøre når saker oppstår. Jeg vet ikke helt hvor det svikter, men jeg tror nok det er noen krefter som opprettholder det gamle systemet. Det må det være, ellers hadde jo kulturen vært annerledes i dag. En organisasjon består alltid av mennesker som vedlikeholder kulturer.

 

 

forum_1423_–mennmåståoppmotmennDette er saken «SEKSUALISERT»<p class="forsvaretElement-p">​Forsvarets forum har i over lengre tid vært i kontakt med en rekke forsvarskvinner. </p><p class="forsvaretElement-p">I siste utgave av bladet forteller fire av dem hver sin historie om motarbeidelse, seksuell trakassering og en ukultur som for mange gjør det vanskelig å fortsette i jobben.</p><p class="forsvaretElement-p">Vi har snakket med kvinner i alle forsvarsgrener – over hele landet.</p><p class="forsvaretElement-p">Undersøkelser viser at det er de yngre som føler seg mest utsatt for trakassering. Samtidig forteller forsker Frank Brundtland Steder at de dårlige holdningene går på tvers av aldersgruppene. <br></p><p class="forsvaretElement-p">Dette materialet har vi gått gjennom i forbindelse med saken: Sett på tjenesteuttalelser, lest epikriser, snakket med advokat og psykolog, lest dagbok, lest gjennom gamle e-poster, snakket med arbeidstakerorganisasjoner​ som har håndtert sakene til kvinnene, snakket med andre som har jobbet sammen med kvinnene enten tidligere eller senere i karrieren.<br></p>forum_1423_–mennmåståoppmotmenn


Hun forteller at hun personlig ikke opplevde trakassering i tiden i Forsvaret.

– Men jeg kjenner mange kvinner som dessverre ikke hadde like gode erfaringer.

Kotte-Eriksen valgte førstegangstjeneste før det ble innført obligatorisk sesjon og verneplikt for jenter.

– Jeg tror jenter går inn med en holdning om at «vi må bevise at vi skal være her». Vi valgte å være der. Vi hadde da en ekstra sterk motivasjon, samtidig som vi var bevisste på at vi skilte oss ut. Er man da i en tropp med gutter som ikke har lyst å være i Forsvaret – så blir situasjonen spesiell. Jeg ville gjøre mitt beste. Da ble det en negativ opplevelse for meg at flere av de andre rundt meg var umotiverte.

– Forsvaret viser til at mange soldater kommer rett fra en seksualisert russekultur. Er du enig i at holdningene i Forsvaret bare gjenspeiler samfunnet for øvrig?

– Det er en total ansvarsfraskrivelse, mener jeg. Hvis man kjenner til at trakassering skjer, har man en stor jobb å gjøre. Da blir det også ekstra viktig å få inn kvinnelig befal.

«IKKE TA GUTTENE SERIØST»

Kristine Kotte-Eriksen reagerer også på et informasjonsskriv til kvinnelige soldater, som ble delt ut flere år på rad, senest i fjor høst. Noen av rådene var «ikke gå med den trangeste uniformen» og «ikke ta guttene for seriøst».

– Hva med å gi tips til mannlige soldater? Om at nå er vi både kvinner og menn?

– Problemet i samfunnet er at gutter og menn ikke trenger å tenke seg om, mens jenter og kvinner må tenke seg om i en hver situasjon. Det er jenter som må passe seg når de skal hjem fra byen.

Hun påpeker at de fleste gutter og menn vil vel. Hvis de får innspill om hva som kan oppleves vanskelig for jenter og kvinner, så tar de det til seg.

– Beskjeden trenger ikke være så komplisert heller: Vær en god kompis, også for jentene! Ta vare på hverandre!

– Noen vil si at mobbing og trakassering bare handler om «noen få råtne epler» i organisasjonen?

– De råtne eplene, ukulturen, handler ikke bare om kvinner som blir trakassert av menn. Det handler om maktmisbruk, at noen beskytter interessene sine. Som leder har man jo helt klart et ansvar for å si i fra når noe ikke er greit.

De råtne eplene, ukulturen, handler ikke bare om kvinner som blir trakassert av menn. Det handler om maktmisbruk, at noen beskytter interessene sine

– Jeg tror det kan være en del tilfeller der gutter og menn ikke trives eller føler seg hjemme i en kultur med seksualiserte holdninger og språk, og at de likevel kan bli en del av det. Og ikke sier i fra eller forsvarer jenter i frykt for selv å bli stigmatisert.  

Kotte-Eriksen har i flere år jobbet med likestilling og kvinnenettverk.

– Jeg har blitt mer og mer bevisst på hva kvinner kan tilføre et mannsdominert miljø. At kjønnsnøytral verneplikt er innført, er helt fantastisk. 

Publisert 8. januar 2019 09:30.. Sist oppdatert 10. januar 2019 15:21.