Nyheter:
– Vi kan trene mer sammen
– Vi flyr nok, men ikke så mye som vi ønsker, sier skvadronssjef Ståle Nymoen som ser fram til å motta tre nye F-35.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Sjef for 332 skvadronen er likevel rask til å tilføye at de vil få nok i luften til å møte de innledende operative kravene (Initial operational capability – IOC).
– Enn så lenge får vi nok trening til nok piloter til å møte IOC, sier Nymoen til Forsvarets forum.
Når de tre neste F-35 kampflyene etter planen lander på Ørland hovedflystasjon tirsdag kveld, betyr det mer tid på vingene, forteller Nymoen.
– Tre nye fly betyr at våre piloter kan fly mer, at vi kan øke antall «sorties». Det innebærer at vi kan samtrene og samarbeide med de andre forsvarsgrenene enda mer enn hva vi har gjort til nå, sier Nymoen.
Korvetter og fregatter
Oberstløytnanten peker blant annet på at under øvelse ACE (Arctic Challenge Exercise), kan F-35 videreutvikle samtarbeidet med blant annet korvettene og fregattene.
– Vi har brukt mye tid for å få systemene til å snakke sømløst og problemfritt med Forsvarets spesialstyrker. Med tre nye fly kan vi gjøre mer av det, også med de andre forsvarsgrenene.
– Vi bør tenke nytt med F-35, og ikke bruke flyene bare til nærstøtte av bakkestyrker slik man i stor grad fokuserte støtte til landstyrkene med F-16. F-35 kan ta ut mål «langt dypere inn», sier Nymoen.
Nådd langt
Forrige uke skrev Teknisk Ukeblad at svakheter ved forsyningskjeden til F-35 førte til mangel på reservedeler for partnerland i F-35 prosjektet. Det resulterte i at kampflyet har stått mer på bakken enn det som var planen.
– Tre nye fly betyr at våre piloter kan fly mer, at vi kan øke antall «sorties» (skvadronssjef Ståle Nymoen).
– Flyene våre på Ørland flystasjon flyr noe mindre enn planlagt, men tilstrekkelig til at Luftforsvaret skal kunne erklære IOC som planlagt, svarte programdirektøren kampflyprosjektet, Morten Klever, i en epost til Teknisk Ukeblad.
Ståle Nymoen bekrefter også at de gjerne skulle ha vært mer i lufta. Det at Luftforsvaret går fra ni til tolv F-35 kampfly, betyr imidlertid mye for evnen til å nå de operative kravene. I løpet av 2022 skal F-35 overta beredskapsoppdraget (QRA, journ. anm) til F-16 for Nato, og i 2025 skal samtlige kampfly være operative. Sjefen for kampflyskvadronen mener at de har nådd langt siden de mottok de tre første flyene i november 2017.
– Det er viktig å huske på når kampflyprosjektet har fått mange negative presseoppslag den siste tiden, sier Nymoen.
I april skrev Bergens Tidende om kostnadsoverskridelser på rundt 16 milliarder kroner. Og SV-leder Audun Lysbakken har krevd at forsvarsministeren må forklare seg om budsjettsprekken.
– Førsteprioritet
Oberstløytnanten mener at Luftforsvaret bør være stolte av hva de har fått til så langt.
– I løpet av et drøyt år har vi avfyrt luft-til-luft missiler, og sluppet GPS-styrte bomber på Tarva. Vi skal være stolte av det vi har fått til og vi er glade for at forsvarssjefen har understreket at F-35 har førsteprioritet, sier Nymoen.
– Hva betyr det at dere bare har F-35 på Ørland nå som F-16 er i Bodø?
– Det innebærer at vi kan ha mer fokus på F-35, og de særegne behovene spesielt innenfor sikkerhet og teknisk understøttelse av drift. Vi kan nå styre kompetansen til personellet mot det; blant annet i forbindelse med baseforsvar, «mission support» og det tekniske vedlikeholdet, sier Nymoen.
