– Må trene ulikt

– En komplett hærsoldat er summen av utrustingen, holdningene, ferdighetene, kunnskapene og soldatens mentale og fysiske robusthet, sier sersjantmajor Rune Wenneberg.

Han sier at han ikke liker det overdrevne fokuset på kjønnsmessige ulikheter. Forsvaretsforum.no har tidligere skrevet at Hæren senker kravene på fysiske tester for å få med flere kvinner. Hærens talsperson har avvist at kjønn er et tema her og sagt at lista ble lagt for høyt.

– Selv om enkelte jenter starter noe bak guttene på fysisk robusthet, er de ofte bedre enn guttene på mental robusthet, holdninger og kunnskaper. Det er ofte minst like store forskjeller mellom guttene som mellom gutter og jenter. Husk at de vi mottar til tjeneste har vært gjennom en seleksjon på sesjon og er vurdert som egnet til tjeneste i Hæren, påpeker Wenneberg.

Det er ofte minst like store forskjeller mellom guttene som mellom gutter og jenter

Militær trening er tradisjonelt innrettet mot han-kjønnet. For eksempel er hang-ups-øvelsen normalt lettere for gutter enn jenter. Med en betydelig kvinneandel melder også behovet seg for trening mer målrettet mot kvinnelig fysiologi. Wenneberg viser til erfaringer fra den kvinnelige jegertroppen i Forsvarets spesialkommando og amerikansk forskning:

– Det tar noe lengre tid å få jentene opp på ønsket fysisk nivå på enkelte områder, men de er sterkere eller like gode som guttene på andre områder. Jenter skårer likt eller bedre enn gutter på rygg og mageøvelser. Dermed må vi tilpasse treningsmåte og progresjon. Dette gjelder også mange av guttene, sier han. 

– I en kampavdeling er kravene kjønnsnøytrale Vi ønsker også en åpen konkurranse for å finne de som er best egnet, uavhengig av kjønn. Og vi må tilrettelegge slik at alle gis forutsetning for å nå kravene.

 
Han får støtte fra kaptein og idrettsfysiolog Thomas A. Valnes, som er fagoffiser militær idrett og trening i Brigade Nord:

– Befolkningsundersøkelsene viser at en vernepliktig ungdom i dag er i dårligere fysisk form enn tidligere. Den nye fysiske testordningen bidrar til et generelt økt fokus på at en viss fysisk standard. Kondisjon og (eksplosiv) styrke er viktig uansett om du er stabsoffiser eller operatør. Kravene bør anvendes til mer målrettet trening, sier Valnes. 

– Fra mitt ståsted er en av de største utfordringene at alle har et eller annet forhold til fysisk trening. Mange har derfor oppfatninger og antakelser om hva man bør trene og ikke minst hvordan. Jeg ser midlertid mange eksempler på at treningstiden ikke anvendes optimalt. Man kan si at all fysisk trening er positivt så lenge man sikrer tilstrekkelig og unngår belastningsskader. Men det er ikke et argument for ikke å ha en klar plan på treningen. 

Befolkningsundersøkelsene viser at en vernepliktig ungdom i dag er i dårligere fysisk form enn tidligere

Valnes forklarer at hvis man ikke består en 3000 meter-test, er kondisjonen for lav. For å øke denne, må man trene med relativt høy belastning. Rask løping er en treningsform som utsetter hjertet for høy belastning, men også sykling, spinning, roing og rask gange i motbakke kan gi en høy intensitet. Trener man derimot styrke eller fotball, er sannsynligheten for at kondisjonen bedrer seg lav. Da vil kanskje ikke 3000 meter-tiden reduseres.

– Trening bør alltid differensieres. Det er litt satt på spissen, men trening som ikke er satt i et system eller ikke er individuelt styrt, er meningsløs, sier Valnes.

Trening som ikke er satt i et system eller ikke er individuelt styrt, er meningsløs

– I Brigade Nord jobber vi med å sette den fysiske treningen i system. Intensjonen er at all fysisk trening skal være målrettet og effektiv mot klare målsetninger, sier han.

Valnes skriver masteroppgave i idrettsvitenskap ved Norges idrettshøgskole. Sammen med Forsvarets forskningsinstitutt ser han på forskjeller mellom kvinner og menn i fysisk prestasjonsfall og restitusjon hos infanterister etter krevende feltøvelser.

– Kunnskap om dette er viktig slik at vi kan sikre at kvinner og menn trener, spiser og restituerer mest mulig hensiktsmessig, slik at operativiteten blir best mulig for alle. Det er jo nettopp derfor vi trener fysisk i Forsvaret og Hæren, fordi det skal bidra til økt operativ evne, sier han.

Sjefsersjant Rune Wenneberg mener jenteandelen som søker og konkurrerer seg videre i Forsvaret må være minst den samme som andelen jenter i førstegangstjeneste. Først da har man lykkes i å integrere.

– Kjønn diskuteres, og jeg har også snakket med nederlendere, briter og amerikanere, som alle har åpnet for kvinner i stridende stillinger. Alle har kommet til at jobbkravene må være de samme uavhengig av kjønn. Og i Nederland og Canada – som har hatt kvinner inne lenge, er det fortsatt en lav kvinneandel blant de stridende. Vi opplever selv at Panserbataljonen har lavere kvinneandel enn for eksempel Sanitetsbataljonen, sier Wenneberg.

Vi opplever selv at Panserbataljonen har lavere kvinneandel enn for eksempel Sanitetsbataljonen

Når hver femte vernepliktige er kvinne, blir utfordringen å tilpasse og gi – uavhengig av kjønn – en trening som får alle raskest mulig opp på de kjønnsnøytrale kravene. Først skal soldatene etter fire måneder bestå testene for «godkjent soldat». Deretter er målet «godkjent hærsoldat» etter tolv måneder. Testene representerer kravene en soldat møter i krig.

– De grunnleggende fysiske kravene for hele Forsvaret ligger i bunn. De er kjønnsdifferensierte. Men på toppen har vi altså Hærens jobbspesifikke krav. De er kjønnsnøytrale. Jeg har også erfaringer som viser at jenter kan holde ut lengre enn gutter under krevende forhold, selv om de ikke er like sterke. Jeg har vært i kamp med jenter i Afghanistan, og jeg har aldri hørt noe om at det ikke har fungert. Tvert imot, sier sersjantmajor Rune Wenneberg.

Valnes støtter Wenneberg i synet på kjønnsnøytrale krav i stillinger hvor fysiske krav er viktige.

– Det er rasjonelt å tenke at det er stillingen du bekler som avgjør hva du må beherske. Dersom det fysiske nivået bør være av en viss standard, spiller verken kjønn eller alder noen rolle. Men, og det er et viktig men: Kvinner av naturlige biologiske årsaker i gjennomsnitt lavere kondisjon enn menn, og de har gjennomsnittlig lavere muskelmasse, som igjen betyr gjennomsnittlig lavere styrke, sier Valnes. 

– Det vil si at for at menn og kvinner skal oppfylle samme nivå av de fysiske kapasitetene, krever det i gjennomsnitt mer trening for kvinner enn menn. Derfor er kunnskap om slike ting viktig, slik at vi kan legge til rette for forskjellene. Det betyr at kanskje menn må ha mer fokus rettet mot langvarig utholdenhet fremfor styrke og utholdenhet.

For at menn og kvinner skal oppfylle samme nivå av de fysiske kapasitetene, krever det i gjennomsnitt mer trening for kvinner enn menn