– Jeg har aldri blitt herset med fordi jeg er kvinne

Jeg ønsker å kommentere fra et annet utgangspunkt enn det som er publisert til nå. Men for å skape forståelse rundt mine meninger må jeg først forklare min bakgrunn.  Jeg er på mitt sjette år inne som vervet i en mannsdominert avdeling, og har alltid vært en av få jenter. På disse seks årene har jeg aldri blitt utsatt for grove overtramp av mine kollegaer og venner. Jeg har heller ikke opplevd å bli herset med fordi jeg har vært kvinne. Tvert imot har vi stått sammen mot urett og ukultur. Dette er vi helt avhengig av for å kunne utføre jobben vi er satt til å gjøre. 

Jeg har aldri blitt utsatt for grove overtramp av mine kollegaer og venner

Jeg kan bare prate for meg selv, men jeg er en av dem som virkelig har trivdes i Forsvaret og som aldri har opplevd den type behandling fra mine kollegaer. Min forståelse av vår kultur er at det å si i fra stort sett ikke er et problem. Min opplevelse er også at sjefene iverksetter tiltak ved en varsling, uansett hva varslingen måtte være. Vitser og galgenhumor er for meg viktige i den seriøse hverdagen vi ellers står ovenfor. Det er viktig å bli godt kjent med hverandre for å oppnå det gode samholdet jeg påstår man ikke finner i noen andre yrker. 

En stor familie

Det som er så bra med Forsvaret er at en blir en stor familie. Det kreves av deg at du er robust, ydmyk, uredd, modig, samarbeidsvillig, selvstendig og god på å kommunisere. Det er det som er med på å skape de beste soldatene i verden. De som er best når det gjelder og disiplinerte nok til å utføre jobben som kreves. 

Resultatet av MOST-undersøkelsen (mobbing og seksuell trakassering) var en vekker for flere av oss, og viktig da den viser hvorfor man må ha et konstant fokus på tematikk som skaper et godt arbeidsmiljø. Det er helt forferdelig at overgrep og seksuell trakassering skjer i Forsvaret, og jeg blir flau av å se på Nytt på Nytt hvor de gjør narr av det jeg er mest stolt av. La det aldri være noe tvil om at dette er et problem, også i hele samfunnet. Flere kaster seg på bølgen og kommer med forslag til løsninger på problemet, selv om jeg personlig ikke tror at strakstiltak i Forsvaret nødvendigvis har den store effekten vi skulle ønske da dette er et samfunnsproblem. Som også er belyst i mediene den siste tiden i studentsamfunnet og helt ned til ungdomskolen. 

Kvotering er stigmatiserende

Et av forslagene som kommer fra kontreadmiral Louise Dedichen er å få inn flere jenter i Forsvaret, en slags kvotering. Jeg er redd dette fører til en kamp mellom kjønnene hvis vi skal basere oss på måltall og kvotering. Dette fører nettopp til at kvinner blir undervurdert og likestillingen blir kun en statistikk og ikke en praksis. Hvordan er vi tjent med måltall? Hvem er tjent med måltall? Det hele handler om å skape selvstendige soldater som kan stole på hverandre i en krise og krigs- situasjon. Hvordan skal vi få soldatene til å ha troen på at de selv og soldatene rundt dem er bra nok når halvparten er kvotert inn som et virkemiddel mot en ukultur? Hvem kan forresten bevise at flere kvinner er løsningen på problemet? 
Jeg opplever kvotering og måltall som stigmatiserende. 

At undersøkelsen skaper et bilde av Forsvaret som består av en kultur med overgrep og trakassering av jenter blir helt feil. Vi kan også sammenlikne tall med andre arbeidsplasser hvis en kun skal se på tallstatistikk. Hvert år er det stor utskifting av unge som fører til at alderen på soldatene er konstant på det laveste nivået. Det gjelder stort sett deres nærmeste ledere også, som er ferske ledere. Jeg tror ikke nødvendigvis at alder er årsaken, men det har kanskje noe å si på erfaringsnivå når det kommer til å håndtere saker. 

Riktig person til riktig jobb

Jeg har med dette ingen intensjon om å nedvurdere opplevelsene til dem som har stått frem i mediene, men jeg mener også at dette er versting-eksemplene. Det vi må fokusere på fremover for at mine kollegaer ikke skal gå på tå og være redde for hva de kan si til meg. Vi må opprettholde innstillingen med riktig person til riktig jobb. Vi må få de unge til å ha lyst å avtjene førstegangstjenesten og vise at dette er en bra arbeidsplass hvor en kan trives i mange år. Vi må selektere de beste fra begge kjønn, og vi må opprettholde riktig fokus rundt denne tematikken hele tiden. I min avdeling jobber vi sammen i et verdiråd og arrangerer dager hvor vi har fokus på tematikk som seksuell trakassering og mobbing. Det finnes også retningslinjer og regler for hvordan befal, vervede og vernepliktige skal opptre med hverandre i og utenfor tjeneste og i sosiale lag. 

Hver enkelt må tørre å si i fra, og hver enkelt må tåle at et nei er et nei og ikke en krenkelse. Det må vi fokusere videre på. Vi må ha tidlig varsling kollegaer i mellom. Sette egne premisser for hva som er greit og ikke. Skape god takhøyde fra øverste sjef til laveste nivå. 

Hver enkelt må tørre å si i fra, og hver enkelt må tåle at et nei er et nei og ikke en krenkelse 

Min arbeidsplass er bra fordi jeg får mentale og fysiske utfordringer hver dag. Jeg får utviklet lederkunnskapene mine selv på lavt nivå. Jeg har fått venner for livet. Det er et miljø hvor en kan ha gode og dårlige dager. Det er rom for å gjøre feil og det er en målrettet hverdag som byr på mye læring og stiller store krav til deg som person. Hvert halvår er det en samtale med nærmeste leder og en gylden mulighet til å få gode tilbakemeldinger og gi tilbakemeldinger. Det er det mye læring i, og jeg tror det er veldig unikt med vårt yrke. 

Dette problemet er ikke løst over natten, og vi må være tålmodige mot hverandre og la sjefer og avdelingene i Forsvaret få tid og muligheter til å ta tak i dette for å nå ut til hver og en. Vi må finne et mønster for hvordan vi skal håndtere dette videre og hvordan vi skal unngå dette i fremtiden. Vi må også huske på at vi har en psykologisk kontrakt med resten av samfunnet og med store utskiftinger må dette bevisstgjøres kontinuerlig. For vi som er Forsvaret skal ikke reflektere et samfunn, men forsvare det. Da kreves den beste til jobben, mann eller kvinne. Disse skal utføre jobben etter de kravene som er satt, og de bør og skal ikke kvoteres inn. 

Disse skal utføre jobben etter de kravene som er satt, og de bør og skal ikke kvoteres inn

Debatten har vært ensidig, og jeg håper mitt syn kan være med på å bringe noe balanse. Jeg har en fantastisk arbeidsplass, men aksepterer at vi har ting å jobbe med. Dette er vi nødt til å gjøre sammen.