– Et regnskapstriks

​– Denne nye regnemåten er jo bare et regnskapstriks og innebærer ikke økt forsvarsevne. Forsvarsministeren er åpen om at BNP-prosenten vil være uendret fra 2019-2020, sier forsvarspolitisk talsperson Anniken Huitfeldt (Ap) til Forsvarets  forum.   

Hun mener det er i strid med Nato-vedtaket fra 2014 der medlemslandene forpliktet seg til å nærme seg toprosentsmålet.

– Natos nyeste tall viser at Norge under Stoltenberg-regjeringen i 2013 lå på 7. plass i Nato i forsvarsutgifter målt mot BNP. Med Erna Solberg, Høyre og Frp har Norge nå sunket helt ned til 13. plass.

Billige poeng

Forsvarspolitisk talsperson for Høyre, Hårek Elvenes, mener Arbeiderpartiet prøver å score billige poeng ved å kritisere den nye regnemåten. 

– At man nærmer seg to prosent av BNP til forsvar ved en ny regnemåte, kan det bli en hvilepute?

– Nei. Forsvarsbudsjettets andel av BNP har økt jevnt og trutt under Solberg-regjeringen. Det Arbeiderpartiet ikke fikk til, har Høyre sørget for, sier Elvenes. 

Elvenes viser til at generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, oppfordret medlemsland å ta en gjennomgang av utgifter som kunne inkluderes i den den nasjonale rapporteringen av forsvarsutgifter til Nato. Det er det regjeringen nå har gjort, sier han. Formålet er at allierte rapporterer likt, samt at det reflekterer utgifter brukt på forsvar, sier Elvenes. 

Ikke mer kampkraft

 «Vår egen statsminister har uttalt at hun ser for seg å regne på en annen måte, slik at tallet fremstår bedre. Det blir det lite økt kampkraft av».

Det skrev oberstløytnant Terje Bruøygaard i september. Nå er det dermed klart, utgifter som tidligere var underlagt andre departement, er flyttet over på forsvarsbudsjettet. Det fører til at Norge nærmer seg to-prosentmålet til Nato. 

Pensjonert generalmajor, Tor Rune Raabye, er heller ikke imponert over den nye regnemåten og skriver på Facebook at «kreativ bokføring og luftige målsettinger setter premissene for Forsvarets utvikling». 

Tydelige retningslinjer

Forsvarsanalytiker og tidligere sjef for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Nils Holme, etterlyser tydeligere retningslinjer fra Nato for hva som kan regnes under forsvarsutgifter. Han mener regjeringen forregner seg når de plasserer blant annet redningstjenesten som en post i forsvarsbudsjettet.

– Det er en oppgave som gjøres på vegne av justisdepartementet. For å få eksisternede struktur i Forsvaret oppe og stå, må Norge opp til to prosent av BNP. En ny måte å regne forsvarsutgifter på, vil ikke bidra til det, sier Holme til Forsvarets forum. 

Nye utgiftsposter

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sa tidligere i uken at regjeringen vil bruke 1,8 prosent av BNP på forsvar i 2019, og at prognosene sier det samme for 2020.

Norge er dermed bare 0,2 prosentpoeng unna Natos mål om at alle medlemsland skal bruke 2 prosent av BNP på forsvar.

Bakteppet er at regjeringen har funnet budsjettposter på 5,2 milliarder kroner som kan regnes inn i forsvarspotten. Før justeringen lå Norges andel på 1,7 prosent av BNP. 

Norge gjorde en budsjettgjennomgang etter oppfordring fra Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

– Under gjennomgangen oppdaget vi at Norge har rapportert for lave pensjonsutgifter, blant annet, sier Bakke-Jensen til VG. 

Sju land får godkjent

I tillegg er redningshelikoptre som Forsvaret opererer på vegne av Justisdepartementet, og anskaffelsen av nye redningshelikoptre, nå lagt under forsvarsbudsjettet. Det samme gjelder utgifter over statsbudsjettet til NATOs sivile programmer og FNs fredsbevarende operasjoner. 

En rekke av NATOs medlemsland finregner i disse dager på pengebruken, i håp om å kunne blidgjøre USAs president Donald Trump med en oppjustert BNP-andel. 

Bare sju allierte lå over 2 prosent da NATOs siste oversikt ble publisert i juni.