Ørefloppen

Denne artikkelen ble publisert i mars 2013. 

Øreproppen fra produsenten Nacre (nå Honeywell Hearing Technologies) i Trondheim minner om de gule øreproppene som du ruller sammen og plasserer godt inne i øregangen. 

Men der stopper likheten. 

Forsvarets logistikkorganisasjon mener proppen under navnet Quiet Pro er det absolutt beste vernet mot hørselsskader de har sett så langt. Den har innebygget kommunikasjon og aktiv motlyd. 

Proppen er så avansert at du får riktig lydnivå inn i øregangen – enten det er troppssjefen som kjefter deg opp eller det er et CV 90-skudd som avfyres.

Men brukere klaget over fysiske gnagsår i ørene, irritasjoner I øregangen, dårlig lyd fra egen kommunikasjon og generelle vanskeligheter med bruken. De var rett og slett ubehagelige å ha i øret.

– Da var de kanskje ikke så bra likevel?

– Proppen beskytter antakelig best av alt det Forsvaret har av hørselvern per i dag, men det skortet på brukervennlighet. Derfor har de aller fleste soldatene i de utvalgte avdelingene lagt proppen vekk til fordel for mer konvensjonelle øreklokker og øreplugger – med eller uten samband, forteller kapteinløytnant Christoffer Eriksen (bildet) i FLO Landkapasiteter.

Proppen beskytter antakelig best av alt det Forsvaret har av hørselvern per i dag, men det skortet på brukervennlighet

Ubrukelige

Norsk og svensk forsvar stilte risikokapital til Sintef og Nacre sammen med norske investeringsselskaper, for forsknings- og utviklingskostnader i en tidlig fase. Det ble kjøpt en tidlig versjon av proppen til å begynne med. 

Den var tiltenkt mannskapet på CV90. Da Forsvaret, etter omfattende testing sammen med det svenske forsvaret, til slutt bestemte seg for å handle mer, ble 3000 ørepropper med tilleggsutstyr bestilt. 

Totalkostnaden var da kommet godt over 40 millioner kroner. Året var 2007. Fem år senere er bruken lik null.

Kompanisjef Jørgen Andreas Bull forteller at hans soldater i Telemark bataljon på Rena har brukt flere typer hørselvern opp gjennom årene.

– Jeg skulle ønske at man spurte brukerne før man kjøpte inn hørselvern. Flere har vært helt ubrukelige, sier Bull.

Han var Task Unit-sjef i PRT 17 i Meymaneh i 2011.

Jeg skulle ønske at man spurte brukerne før man kjøpte inn hørselvern

– Vi prøvde øreproppene. De gjorde vondt i øregangen. Noen soldater fikk gnagsår og blødde til og med ut av ørene. Dette er rapportert. I korte perioder kunne nok proppene fungere helt ok, men over en lengre periode, eksempelvis med 40 graders varme i Afghanistan 14 dager i strekk, er det absolutt ikke godt å ha proppene sittende fast i øret. Det var ubehagelig, sier major Bull.

– Forsvaret kunne kjøpt det vi brukte i Afghanistan med en gang. De fungerer meget godt og beskytter ørene godt. Og så hadde man spart masse penger, mener Bull.

I Afghanistan brukte majoren og hans soldater ikke den avanserte øreproppen, men øreklokker med kommunikasjon fra produsenten Peltor.

I februar fikk Hæren nye Peltor øreklokker. Disse kan ifølge Bull ikke kobles til sambandet.

– Da er vi like langt når nesten alle bruker radioer. Nok en gang et feilkjøp, mener Bull.

– Disse øreklokkene var ment som typiske skytebaneøreklokker, altså uten kommunikasjon, sier Eriksen i FLO.

Han forteller at prosjekt 4001 eventuelt vil løse behovet for kommunikasjon i øreklokkene.

Ubehagelige

Oberstløytnant Alf Birger Enger ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) var sjef for Combat Lab i Hærens våpenskole i Østerdal garnison frem til høsten 2012. 

I 2009 ble det gjennomført helhetlige tester i tropps- og kompaniforband med soldatsystemer i regi av Hærens våpenskole, FFI og Telemark bataljon. Her fikk de testet ut ørepluggene i et operativt miljø, hvor operativ nytte ble dokumentert.

– Testene viste at Quiet Pro proppene fungerte godt i kortere tidsrom. Men det er jo oftest ikke tilfelle i et operativt miljø. Da soldater brukte dem over lengre tid, viste testene at de rett og slett var ubehagelige å ha i øret. Og det økte jo ikke den operative evnen til soldaten, sier Enger.

Da soldater brukte dem over lengre tid, viste testene at de rett og slett var ubehagelige å ha i øret

– Hva tenker du om at Forsvaret da allerede hadde kjøpt inn øreproppene?

– Hovedmålsettingen var god – nemlig å skaffe et godt hørselvern med kommunikasjonsløsning. I 2009 var det viktig å få dokumentert opplevelsen av disse proppene når de var i bruk over tid, fordi vi hadde fått rapporter om ubehag. Og det hjelper ikke å ha verdens beste hørselvern, så lenge man ikke klarer å bruke det når man er i et operasjonsområde, sier Enger.

Daglig leder i Honeywell Hearing Technologies (Nacre), Odd Rønning, sier de har jobbet med å forbedre komforten for sine ørepropper, og at forskjellen mellom det Forsvaret kjøpte i 2007 og det firmaet selger i dag er stor.

– Våre øreplugger brukes nå blant annet mye innen offshore-industrien. Og der er de fornøyde, sier Rønning.

Våre øreplugger brukes nå blant annet mye innen offshore-industrien

Ideen kom fra høreapparat

Øreproppen var forskningssjef Odd Pettersens Sintef-baby.

Ideen begynte Sintef å jobbe med i 1989, men først etter et tiår tok det av, da Forsvaret kom på banen i begynnelsen av 2000. Da hadde Sintef underveis opprettet firmaet Nacre – som i kommersielle formål skulle få omsetning på produktet. Medinvestorer var blant annet to investeringsselskaper. 

Senere er selskapet solgt til Honeywell Safety Products, etter at de blant annet fikk inn store ordre fra det amerikanske forsvaret. 

Amerikanerne bestilte 15 000-20 000 øreplugger om gangen, noe som ga selskapet enorm vekst.

Sintefs triks for å utvikle proppen til et godt hørselvern var å plassere mikrofon i begge ender av proppen: én som måler lyden utenfor øret – og én som måler lyden inne i øregangen. Summen av dette ble lyd sluppet inn i øret via en høyttaler i proppen.

– Vi så et problem i at vanlige propper måtte man ta ut og sette inn igjen for å snakke. Og fant ganske snart ut at det ville være smart å legge kommunikasjonen inn i selve proppen, sier forskeren. Han foreleser om hørsel- og hørselsskader på NTNU.

Pettersen og Sintef kjørte tester med svenske Hägglunds og CV 90-vogner.

– Tanken var at CV 90-personellet kunne få et bedre hørselvern på en arbeidsplass med 100-115 decibel støy, sier han.

Proppen er konstruert slik at brukeren aldri skal ha mer enn maksimum 85 decibel inn i ørene. Bedriften Nacre (senere Honeywell Hearing Technologies) har nå en videreutviklet versjon som er i bruk i offshore-industrien.

– Forsvaret, Nacre og Sintef har gjort et ærlig forsøk på å ta hørselsskadeproblemet på alvor med forsøk på å utvikle et intelligent vern. Selv om vi har kommet langt, er vi tydeligvis ikke i mål, sier Pettersen

Uten samme tilkobling

Det finnes forskjellige hørselvern i Forsvaret, øreklokker med og uten kommunikasjon, gule ørepropper, apeører og vern av mer spesiell karakter. Men ingen av disse er laget slik at de har samme type tilkoblinger, som for eksempel til feltradioer. 

Hæren har sendt Forsvarsdepartementet (FD) en anbefaling om utvidelse av rammen på prosjekt 4001 Kommunikasjon og hørselvern.

– Forslaget innebærer blant annet at det anskaffes om lag 4 500 sett hørselvern med tilkoblingsmulighet for sambandsutstyr. Saken er foreløpig til behandling i FD, sier major Christian Øverli.

– Ligger det an til at disse hørselvernene blir anbefalt innkjøpt?

– Vår ambisjonen er at saken skal være ferdig behandlet i FD før sommeren. Før det kan jeg ikke forskuttere hva som blir resultatet, sier Øverli.