Truslene vi ikke blir kvitt

​– Om jeg er god til å slåss?

– Nei, jeg har aldri gjort det før, sier Jens Stoltenberg og ler.

Generalsekretæren startet dagen med å bokse. Når han ikke er på reise, prøver han å få med seg treningsøkta som de andre nordmennene i Nato-hovedkvarteret arrangerer. I dag var temaet kampsport.

– Vi slo på sånne puter, forklarer han og lager firkanter med hendene.

Stoltenberg skjenker kaffe. Kalenderen, som planlegges ned til minuttet, er fylt med møter. Om to dager skal han på beredskapskonferanse i Sverige. I neste uke venter Makedonia. Veggen på kontoret i Nato-hovedkvarteret er et stort verdenskart. Natos 29 medlemsland er merket med sort. I tillegg kommer 41 partnerland. I mer enn tre år har Stoltenberg vært generalsekretær for verdens største militære allianse. Før jul ble han spurt om å ta to år til. Det betyr at han leder alliansen frem til høsten 2020.

– Verden har forandret seg mer de siste tre årene enn på mange år før – og i alle fall i den delen av verden som er avgjørende for Nato, sier Stoltenberg.

– Da jeg ble spurt om å bli generalsekretær, skulle Russland bli strategisk partner. ISIL eller Daesh hadde vi ikke hørt om.

Våren 2014 annekterte Russland Krim. Så startet kamper i Øst-Ukraina. ISIL tok kon- troll over store deler av Irak og Syria og truet Baghdad. Og Nord-Korea trappet opp sine atomrakettprogrammer.

– Folk i Nato-land kan fortsatt leve i trygghet, men vi har en mer krevende verdenssituasjon. At verden er mer krevende, gjør Nato viktigere, sier han.

– Verden er farligere, men Nato har blitt sterkere.

Da jeg ble spurt om å bli generalsekretær, skulle Russland bli strategisk partner. ISIL eller Daesh hadde vi ikke hørt om

Jens Stoltenberg ser ikke noen umiddelbar fare for militære angrep mot Nato-land. Det han ser, er mer usikkerhet. Og at vi må leve med permanente trusler. Terror er én. Cyberangrep og masseødeleggelsesvåpen er to andre. De farene må vi håndtere, mener han.

– Hvilken av farene bekymrer deg mest?

– Jeg har ikke en liste. Vi har økt vår beredskap og evne til situasjonsforståelse, og vi må være forberedt på det uforutsette. At vi skal forutse hva som kommer til å skje, er naivt. De som sier det, stoler jeg sjelden på, sier han.

– Vi greide ikke å forutse Krim. Vi forutså ikke ISIL. Og verdens fremste eksperter visste ikke at den arabiske våren skulle komme eller at Berlin-muren skulle falle.

Han mener at truslene er så forskjellige. Det gjør det umulig å rangere dem. Han kaller risikoen for terror permanent. Det kan komme nye angrep når som helst.

– Vi opplever jevnlig terror i Nato-land. Etter 11. september 2001 har vi heldigvis ikke hatt angrep i Nato-land hvor tusenvis av mennesker har blitt drept. Vi er under cyberangrep hver dag, men vi har ikke blitt utsatt for angrep i 11. september-målestokk. Og vi har en uforutsigbar situasjon når det gjelder Nord-Korea. Men: Jeg tror vi kommer til å unngå krig.

– Er Nato forberedt dersom et cyberangrep i 11. september-målestokk kommer?

– Vi har trappet opp vår evne for å være det, men vi må forbedre oss ytterligere. Vi har gjort mye for å forsvare egne cybernettverk. Vi er i ferd med å etablere cyber som domene. Det er en start. Vi har vedtatt at cyberangrep kan utløse artikkel fem, at et cyberangrep på et Nato-land er et angrep på alle. Vi ser at et cyberangrep kan gjøre like mye skade som et konvensjonelt angrep. Så gjør vi mye for å hjelpe medlemslandene til å styrke sine cyberforsvar, og vi øver mer sammen. Vi vedtok i fjor at vi skal finne systemer for å integrere nasjonale cyberkapabiliteter. Det betyr å bruke de kapasitetene medlemslandene har – i en Nato-ramme.

Vi har vedtatt at cyberangrep kan utløse artikkel fem, at et cyberangrep på et Nato-land
er et angrep på alle

Nato har tre hovedutfordringer fremover, mener Stoltenberg: å styrke det kollektive forsvaret hjemme, håndtere kriser og trusler ute og styrke det transatlantiske samarbeidet. Det koster penger. På toppmøtet i Wales i 2014 lovet Nato-landene å jobbe for å bruke to prosent av brutto nasjonalt produkt på forsvar – innen 2024.

– Alle er med på å ta det løftet, sier han.

– Også Norge.

Ifølge tall fra Nato skal de europeiske Nato-landene og Canada ha brukt i overkant av 300 milliarder kroner mer på forsvar i 2015, 2016 og 2017 enn i de tre foregående årene.

– Det betyr ikke at vi har gjort jobben, sier Stoltenberg.

– 29 regjeringssjefer har lovet hverandre å gjøre mer – og det er behov for mer. Hvorfor? Det handler om hvilke kapasiteter vi får, men også om fellesskapet i Nato – limet som binder oss sammen. Vi har gitt hverandre et løfte. Det må vi holde.

Norge bruker halvannen prosent. Regjeringen forklarer at høy vekst gjør det vanskelig å nå to prosent. Der er Stoltenberg uenig.

– Historisk sett er ikke to prosent veldig høyt, sier han.

– Under den kalde krigen lå vi på rundt tre. På midten av 90-tallet brukte vi mer enn to.

Stoltenberg mener det er mye Norge kan bruke penger på for å styrke Forsvaret. Eksempelvis høyere beredskap og mer tilstedeværelse med sjø-, luft- og bakkestyrker i nord.

– Norge kan også ta mål av seg å ha en fullverdig brigade – med moderne panservogner, artilleri og luftvern – tilgjengelig på kort varsel.

– Mener du da en ny brigade, eller bør Norge utvikle Brigade Nord?

– Dette dreier seg om å øke bemanningen og modernisere og bedre utstyret i den brigaden Norge allerede har.

Norge kan ta mål av seg å ha en fullverdig brigade – med moderne panservogner, artilleri og luftvern

Fra kontoret ser Jens Stoltenberg bort på glassbygget som skal bli nytt hovedkvarter. Dit flytter Nato i løpet av våren. Langs vinduene står familiebilder. Stoltenberg viser et bilde fra 1989. Thorvald holder barnebarnet Axel. Jens er i midten. Til høyre, bestefar Emil.

– Emil mente det var noe galt med bildet, sier Stoltenberg.

– Han ser lavere ut enn Thorvald. Det må ha vært noe med vinkelen, pleide Emil å si.

Emil Stoltenberg var reserveoffiser. I 1940 var han kaptein og kompanisjef på Voss. Da krigen kom til Norge, ble kompaniet sendt til Valdres. De skulle forsinke tyske fremrykninger. 

23. april sprengte nordmennene Høljarast bro. Morgenen etter, under tung beskytning, flyktet de norske troppene mot stillingen hvor Stoltenberg og hans kompani var. Ett døgn senere ble kompaniet beordret i retning tyskerne. Nord- mennene kom under kraftig bombardement og flyktet. I sin rapport skrev kaptein Stoltenberg at han var så sliten at han kastet opp. Natt til 27. april ga nordmennene opp stillingen. Emil Stoltenberg satt i fangeleir på Fagernes før han ble sendt til Grini. Senere var han i to fangeleirer i Tyskland. Der satt han til 1945.

– Emil har betydd mye for meg, forteller han.

– Min far og mine besteforeldre var flinke til å fortelle. Jeg vokste opp med historiene deres, om blendingsgardiner og rasjoneringskort, om matauk på Sokna, eksplosjonen på Filipstad og forsøket på å bombe Victoria Terrasse. Hver gang jeg er på Abelhaugen i Oslo, tenker jeg på trikken som ble truffet i stedet og alle nordmennene som døde, forteller han.

– Det gikk ikke spesielt bra i Valdres, men Emil var med. Da jeg var liten og vi kjørte gjennom Valdres, senket Thorvald farten og fortalte. Han dro den samme historien hver gang. Så mintes vi de norske styrkene.

Da jeg var liten og vi kjørte gjennom Valdres, senket Thorvald farten og fortalte. Han dro den samme historien hver gang

– Det komiske er at jeg gjør det samme med mine barn. Jeg er tungt inne i kampene. Barna mine må minne meg på at jeg ikke engang var født. 

Saken fortsetter under ... 

____________________________________________

Emil Stoltenberg ble oberstløytnant. Thorvald var militærpoliti i Tysklandsbrigaden. På morssiden flyktet to onkler til Sverige. Morfaren til Jens Stoltenberg hjalp jøder å flykte.

– Det gjør at jeg føler at jeg kommer fra en litt militær familie, sier han.

– Thorvald Stoltenberg har sagt at alle konfliktene han har vært i, har gitt ham mer tiltro til generaler enn politikere?

– Jeg har også tiltro til politikere. Det jeg er enig med Thorvald i, er at generaler vet hvor grusomt krig er. De vet også at militære maktmidler bare løser noen problemer. Da jeg reiste med den amerikanske forsvarsministeren James Mattis i Afghanistan, sa han til alle soldatene han møtte: Vår militære oppgave er å gjøre det mulig for diplomater å finne en politisk løsning. Det er ikke en militær løsning på krisen i Afghanistan, men vi kan tvinge Taliban til forhandlingsbordet, sier han.

– Det paradoksale med militære maktmidler er at de er mest vellykket når vi ikke trenger å bruke dem. Pave Frans sa det slik da jeg møtte ham: Ønsker du fred, må du planlegge for krig. Jeg opplever at mange militære, og spesielt de som har vært i strid, er opptatt av krigens alvor.

Pave Frans sa det slik da jeg møtte ham: Ønsker du fred, må du planlegge for krig

Tyrkia reagerte sterkt da en melding på et lukket øvingsnettverk omtalte landets nåværende president og grunnlegger som fiender. Dette skjedde på en Nato-øvelse i Stavanger i fjor høst. Stoltenberg beklaget. Det gjorde også Norge. Tyrkia svarte med å sende offiserer hjem. Saken ble stor i Tyrkia, men i Nato-miljøet i Brussel skal reaksjonene ha vært mindre. At det er uenighet og spenning mellom landene, lever Nato fint med, mener Stoltenberg. Enten det dreier seg om Tyrkia eller USA.

– Nato består av 29 forskjellige land med 29 ulike ledere. De er uenige om ganske mye, men sånn var det før også, sier han.

Stoltenberg trekker frem Suez-krisen i 1956. Frankrike og Storbritannia ville ha militær intervensjon, USA og andre Nato-land var i mot.

– På tross av uenighetene er vi enige om kjerneoppdraget. Ja, vi har ulike meninger, men nei, det svekker ikke Natos evne til å stå sammen, sier han og bruker USA som eksempel. Den siste amerikanske panservognen forlot Europa høsten 2013. Nå er de tilbake med en panserbrigade, i Norge har de mer enn 300 soldater. For første gang siden den kalde krigen øker USA sitt militære nærvær i Europa.

– Selv om USA og Europa er uenige om Jerusalem skal være hovedstad, så er vi enige om å forsvare hverandre.

Selv om USA og Europa er uenige om Jerusalem skal være hovedstad, så er vi enige om å forsvare hverandre.

Nato har 41 partnerland. Grunnen er enkel, forklarer Stoltenberg.

– Vi gjør en felles innsats for å bekjempe terrorisme, fordi vi vet at når land utenfor alliansen er mer stabile, så er også vi tryggere.

– Blir Sverige og Finland Nato-medlemmer?

– Det må Sverige og Finland finne ut av selv. Vi har et nært partnerskap i dag. Vi trener sammen med dem, og de bidrar i Natos innsatsstyrker. De deltar på ministermøter. Det er ingen land vi samarbeider tettere med.

– EU satser mer på forsvar. Er det en fare for at EU og Nato går i beina på hverandre?

– At EU vil styrke sitt forsvar, ønsker vi velkommen. EU og Nato har felles utfordringer og verdier. Derfor er vi naturlige partnere. Vi samarbeider om cyberforsvar, maritim sikkerhet og hybrid krigføring. Det som er viktig, er at vi utfyller hverandre. Vi skal ikke konkurrere. Da vil vi konkurrere mot oss selv. mot oss selv. Det er også
viktig at Nato-land som ikke er medlem av EU, blir involvert. Jeg vet at EU er opptatt av dette.

Det beste med å bo i Brussel er skogen bak huset, mener Jens Stoltenberg.

– Den er svær, sier han.

– Jeg kan sykle i timevis.

Han skal være generalsekretær to år lenger enn først planlagt.

– Hva sa familien?

– Det gikk utmerket. Ingrid jobber i Brussel. Ingen av barna bor i Norge. Thorvald besøker jeg når jeg er hjemme. Jeg snakker med ham hver dag. Hvis ikke, får jeg høre det.

– Hva ønsker du å oppnå i resten av perioden som generalsekretær?

– At vi fortsetter omstillingen vi står midt oppi. Det er den største omstillingen av Nato siden den kalde krigens slutt. Jeg har vært med på å omstille offentlig sektor i Norge. Det var krevende. Men det er krevende å omstille Nato også. Vi har fått i gang dialog med Russland, og vi har trappet opp kampen mot terror.

– Forholdet til Russland beskrives som dårligere enn på lenge. Samtidig sier du at dere har fått i gang en viss dialog?

– Vårt mål er ikke å fremprovosere konflikt. Vi ønsker ikke en ny kald krig eller et våpenkappløp. Vår tilnærming til Russland bygger på to pilarer: sterkt forsvar og meningsfull dialog. Det har vært mitt budskap i Nato fra dag én, sier han.

Etter at Russland annekterte Krim, gikk det to år uten møter i Nato-Russland-rådet. Siden 2016 har det blitt holdt seks møter. Stoltenberg forteller at de har tatt opp situasjonen i Ukraina og snakket om behov for åpenhet. De har iverksatt tiltak for å bedre flysikkerheten i Østersjøregionen, og de har diskutert utfordringene i Afghanistan.

– Jeg vet fra egen erfaring at dialog med Russland ikke alltid er lett, sier han.

– Nettopp derfor er den viktig.

Jeg vet fra egen erfaring at dialog med Russland ikke alltid er lett

På Twitter har Jens Stoltenberg delt ei Ingrid Olava-låt. Med unntak av den – og noen bursdagsgratulasjoner – handler profilen om jobb. Han har nesten en halv million følgere. Han har omtrent like mange på Facebook. Der er han litt mer privat, han har delt noen skibilder også. Men på Twitter legger han ut statsbesøk og roser medlemsland som nærmer seg to prosent. Han skriver nekrologer. Politikere som var viktige for ham eller som han respekterte – som Kjell Opseth, Jørgen Kosmo, Odvar Nordli og Helmut Kohl – har gått bort. I tillegg fordømmer han terrorangrep og krigshandlinger. Det stedet han skrev oftest om i 2017, var Kabul.

Mot slutten av januar 2018 smeller det på nytt.

– Jeg er forferdet over de barbariske handlingene, skriver Stoltenberg:

– Nato står sammen med Afghanistan i kampen mot terrorisme.

Vår evne til å drepe, påføre lidelse og ødelegge, er bare blitt større

Ei uke etter angrepene i Kabul er Jens Stoltenberg på sikkerhetskonferanse i Oslo.

– Jeg har begynt med noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre, forteller han.

– Jeg oppsøker gamle slagmarker og krigsmonumenter.

Mens han har bodd i Brussel, har han besøkt Ardennes, Flandern, Verdun og flere av de andre slagmarkene fra første og andre verdenskrig. Han kaller det en påminnelse: Krig er grusomt.

– Vår evne til å drepe, påføre lidelse og ødelegge, er bare blitt større, sier han.

– Derfor er det meningsfullt å se disse stedene.

– Det har alltid vært viktig å bekjempe krig, men det er om mulig enda viktigere i dag.

***