Kultur:

Tre av ambassadørene ankommer Dronningen, fra venstre: Kenneth J. Braithwaite, USA, Jarl Frijs-Madsen, Danmark og Richard Wood, England.

Toppmøte på Dronningen

Visste du at 953 utenlandske sjøfolk fra 36 nasjoner mistet livet på norske handelsskip under 2. verdenskrig?

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det var et lite toppmøte på Dronningen da Kongelig Norsk Seilforening (KNS) markerte at det i år er 75 år siden de allierte vant Slaget om Atlanterhavet.

Ambassadørene fra USA, Canada, England, Russland, Sverige og Danmark mottok sammen med en representant fra den indiske ambassaden heder og ære for den innsatsen deres landsmenn gjorde under krigen. 953 utenlandske sjøfolk fra 36 nasjoner mistet livet på norske handelsskip.

– Den andre verdenskrig var den største konflikten gjennom alle tider. Det var en krig som påvirket alle, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i sin tale. 

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sammen med krigsseiler John Gundersen.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sammen med Sveriges ambassadør Axel Wernhoff og USAs ambassadør Kenneth J. Braithwaite.
– Det er alltid rom for nye historier, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i sin tale.


Arrangementet fant sted tirsdag 4. september. 

– Norges viktigste bidrag i den allierte kampen var den norske handelsflåten, og våre sjøfolk betalte en høy pris. Som nasjon kjenner vi krigsseilernes historie. Helter som var villig til å ofre alt for vår fred og vårt demokrati. Men det er alltid rom for nye historier. I dag ærer vi alle de 953 utenlandske sjøfolkene som mistet livet på norske båter. Det forteller oss at vår handelsflåte trengte sjøfolk fra andre land for å lykkes. På samme måte som kampen mot aksemaktene var helt avhengig av samarbeidet mellom de allierte nasjonene, understreket forsvarsminister Bakke-Jensen.

– Det er en ære og få være til stede når vi minnes de felles anstrengelser som ga oss fred og frihet. Historiene må holdes i live, slik at vi forstår og husker det som skjedde, avsluttet Bakke-Jensen.

¬– En rørende markering, sa Canadas fungerende ambassadør Bob Paquin. Til venstre: krigsseiler John Gundersen og til høyre en av initiativtakerne Steinar Engeset.
Russlands ambassadør Teymuraz Ramishvili mottar bildet av krigsseiler John Gundersen.


Ambassadene mottok et kunsttrykk av Ross Kolbys bilde, "Krigsseiler 1939 – 1945". Krigsseiler John Gundersen stod for overrekkelsen. På vegne av alle krigsseilere i handelsflåten og Marinen takket han for initiativet og sa at han var svært glad for at den innsatsen og de store oppofrelsene mange gjorde under krigen ikke var glemt.

Det ble en høytidelig markering hvor alle de syv mottakerne takket og sa noen ord.

– Dette var en rørende seremoni og jeg ble virkelig beveget, sier Canadas fungerende ambassadør Bob Paquin, til Forsvarets forum.

– Slike markeringer setter ting i et historisk perspektiv og minner oss om at vi også i dag har veteraner rundt om i verden som gjør tjeneste for vår fred og frihet.

Bjørn Tore Rosendahl, historiker ved Arkivet og Norsk senter for krigsseilerhistorie, fikk applaus da han kunngjorde at utenlandske krigsseilerne som seilte på norske båter nå vil bli registrert i Krigsseilerregisteret. Dette er et register som i dag innholder navnene til nesten 37 000 norske sjøfolk og over hvor 4 500 skip er omtalt.

Han kunne fortelle at da Norge ble okkupert 9. april 1940 var det mer enn 3000 utenlandske sjøfolk om bord på norske skip.

– I 1943 hadde antallet økt til 4 500. Storbritannia, som hadde de største tapene, mistet 323 sjøfolk. Også mange kinesere seilte på norske båter og av disse mistet 253 livet. På listene over de som aldri kom hjem er det mange unge mennesker. Den yngste var sannsynligvis Michael Goulden fra Hull i England. Han var bare knapt 14 år da båten han var om bord på, D/S Augvald, ble torpedert og senket i 1941. Vi kjenner navnene på 72 som var under 18 år. Vi må aldri glemme disse ungdommene som var for unge til å bli soldater, men var gamle nok til å være krigsseilere.

Da Norge ble okkupert 9. april 1940 var det mer enn 3000 utenlandske sjøfolk om bord på norske skip

I fjor ble det avduket en minnetavle med navnene på de utenlandske krigsseilerne i Minnehallen i Stavern. Nå håper vi at historien til alle de som seilte på norske båter under krigen skal få den plassen de fortjener i Krigsseilerregisteret. Det er frivillige som utfører registreringene i registeret, mens historikere sørger for en kvalitetssikring av informasjonen. Vi jobber fortsatt med å finne sponsorer til arbeidet med de utenlandske krigsseilerne. Dette er en krevende oppgave, men den heder og ære fortjener de alle sammen, fastslo Bjørn Tore Rosendahl.

­

– Heder og ære var utgangspunktet for hele dette prosjektet da vi startet arbeidet for et par år siden, sier de fem initiativtakerne Steinar Engeset, Sverre Hanssen, John Sjong, Johannes Solstad og Per Sævik til Forsvarets forum.

Heder og ære var utgangspunktet for hele dette prosjektet da vi startet arbeidet for et par år siden

Tre av dem hadde tatt turen over Atlanterhavet i ens ærend for å delta i markeringen.

– Vi har så uendelig mye å takke våre krigsseilere for!

De fem som var initiativtakere og som stod bak prosjektet: Sverre Hanssen (f.v.), Steinar Engeset, Per Sævik, Johannes Solstad og John Sjong. Bildet er malt av kunstneren Ross Kolby.
ÆRESSEILAS 2018: Tom Møinichens hadde fått navn etter M/T Barfonn som ble senket i oktober 1941.
ÆRESSEILAS 2018: Sven Ellefsen hilser fra D/S Kongshaug til veteran og gjester på Dronningen.


Hedre krigsseilerne gjorde også noen av seilerne i KNS da de deltok i en æresseilas forbi klubbhuset Dronningen. For anledningen hadde fritidsbåtene fått navn etter norske båter som seilte i konvoi under krigen. Seilasen ble kommentert av Guri Hjeltnes, som kunne fortelle om de dramatiske opplevelsene mannskap og skip møtte i konvoiene mellom den frie verden og et krigsherjet Europa, fullastet med forsyninger, materiell og soldater.

Powered by Labrador CMS