– Vi må sikre borgerne mot angrep

Den tidligere politikeren (Krf), forfatteren og nå styreleder for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), forteller om terrortrusselen som preger Europa. På Hotell Bristol i Oslo sentrum, ikke langt unna der bomben smalt utenfor regjeringskvartalet 22. juli 2011, mener hun vi går mot permanent «punktbevæpning» enkelte utsatte steder, som på flyplasser. Politiet vil også bevæpnes oftere som følge av trusselnivået. Dersom staten ikke klarer å ivareta sikkerheten til sine egne borgere har den sviktet i sin fremste oppgave.

– Brüssel er fortsatt på terrornivå tre. Det er det nest høyeste, sier Stensønes om det som har vært hjembyen de siste fire årene.
Ute på det lokale markedet står bevæpnede soldater etter de koordinerte terroranslagene på metroen og hovedflyplassen 22. mars 2016.
Da ble 35 drept og 300 skadet. Barna til Malin og pappa Jan Asbjørn Olsen, Johannes (13) og Kristina (7) var i byen da kaoset herjet, men utenfor fare.

– Jeg ble ringt opp av mannen min som fortalte hva som hadde skjedd.
– Du venner deg til det og livet fortsetter som før etter slike angrep. Det er likevel en fallitterklæring hvis det må skje terror for at beredskapen skal bli bedre.

Må bruke Forsvaret

Malin Stensønes har brukt de siste årene til å dykke ned i og gjøre seg kjent med norsk og internasjonal sikkerhetspolitikk. Gjennom to bøker, «På våre vegne» og «På vår vakt», har hun satt søkelyset på de skarpeste midlene Forsvaret og politiet disponerer for å bekjempe terror. Likevel skulle hun ønske at politikere og andre beslutningstakere hadde vært mer aktive, for å avverge trusler.

– Vi må sikre våre egne borgere mot de angrepene som ikke har skjedd og mot de truslene vi ennå ikke har erfart. Det er politiets oppgave å lede antiterrorvirksomhet, men det er åpenbart at vi i større grad må trekke på Forsvarets ressurser.

Rakettforskere

Malin Stensønes vender hjem med mannen som har vært forsvarsråd til Nato, og to barn etter flere år i Europas politiske hovedstad først neste sommer. Brüssel byttes ut med Nesodden, et yrende folkeliv med frisk luft og sjø. Men først blir det ett år med pendling, noe hun mener er helt greit. Stensønes har fulgt Forsvaret tett siden da hun var politisk rådgiver (1997-99) for Dag Jostein Fjærvoll (Krf). Hun har patruljert med politiets beredskapstropp og kommet tett på Forsvarets spesialstyrker. Hun erfarte at den største forskjellen mellom politiets og Forsvarets skarpeste avdelinger var fargen på uniformen. Innsikten og erfaringen hun har tilegnet seg gjennom arbeidet med bøkene og tidligere verv, er en av grunnene til at hun ble valgt som FFIs styreleder.

– Nå er det «rakettforskere» og teknologer som jeg i hovedsak skal være sammen med, sier Stensønes og lyser opp i et bredt smil.
– Det er blir annerledes, men det de har til felles er at de er spesialister. Det er et utrolig spennende og omfattende fagfelt med noen av de fremste forskningsmiljøene vi har, der blant annet Petter Nessers forskning på jihadisme er i verdensklasse.

– Den første eposten fra USA til et annet land gikk til forskere ved FFI og videre til Storbritannia. Vi skal også levere sensorutstyr, en georadar som ser under bakken, til et Mars-oppdrag ledet av NASA.

Sikrere samfunn

Malin Stensønes mener FFI spiller en viktig rolle i å forbedre beredskapen i Norge. Hun trekker fram samarbeidet mellom industrien, Forsvaret og forskningen som én av nøklene til å fremme beredskap og samfunnssikkerhet. Stensønes forteller at FFI skal bidra med forskningsbasert kunnskap slik at Forsvaret er effektivt og relevant og jobbe for en konkurransedyktig forsvarsindustri.

– Vi har en soleklar rolle i å bidra til at samfunnet blir tryggere.

– Det veldig mye som fungerer i Norge og det er sterke fagmiljøer. Mye bra blir gjort både i forsvars- og justissektoren.
– Men det tverrsektorielle samarbeidet er for svakt og vi er låst i gamle tankemønstre om beredskap og sikkerhet.

– Truslene vi står overfor nå er annerledes enn under den kalde krigen.

PS. Dagen etter intervjuet med Malin Stensønes skjer enda et terrorangrep. En jihadist sprenger seg selv og tar med seg 22 sivile – deriblant flere barn – i døden under en konsert i Manchester. I etterkant benyttes britisk militære ute blant sivile for å trygge situasjonen.