Spioner og våpenhandlere

​Det viser historiker Tore Prysers «Svik, gråsoner og heltemot». I boken har professoren dykket ned i flere historier under 2. verdenskrig som viser ukjente sider ved norsk krigshistorie. Pryser sier at mange av fortellingene fra krigen ikke får fram nyansene og gråsonene under 2. verdenskrig. Det har han forsøkt å gjøre noe med.

– Det var rundt ti prosent som drev med aktiv motstand og ti prosent som samarbeidet med tyskerne. Det store flertallet tilpasset seg okkupasjonen.  

Nyanser. 73-åringen forteller at han har som mål å få fram ulike historier fra de som virket som spioner under 2. verdenskrig, og også følge dem i ettertid. Hva skjedde for eksempel med de som gikk i tyskernes ærend under krigen? 

Det er et av spørsmålene han har forsøkt å finne svar på gjennom dykk i historiske arkiver

– Ta Erik Bjertnes for eksempel – han var en virkelig kjeltring av en nordmann, sier Pryser om Bjertnes som var utenriksreporter for den norske avisen Morgenposten i Sverige under krigen. 

– Han var en dobbeltagent som solgte informasjon til tyskere, russere og briter. Han endte opp som våpenhandler i Sveits etter krigen og solgte blant annet våpen til Ghaddafi i Libya og til Pakistan, forteller Pryser.  

Gråsoner. Historiker Tore Pryser har samlet et sett av minibiografier. Han serverer en rekke navn, fra ukjente, til de mer perifere fram til maktmennesker som bidro i det norske samfunnet etter 2. verdenskrig. Fellestrekket er at de virket som spioner under 2. verdenskrig, på tysk eller alliert side.

– Du hadde jo også anti-nazistiske tyskere som hoppet av under krigen. De rømte som regel til Sverige i frykt for at de skulle bli henrettet, sier Pryser.  

– Det fantes knapt et bedre sted å være for en tysk soldat under krigen enn i Norge eller Danmark

Historikeren mener norsk krigshistorie er mer sammensatt enn det inntrykket som gis ved populærkulturen.

– Filmer som Max Manus og dramatiseringen av Vemork-aksjonen på NRK er typiske eksempler på nasjonsbyggende formidling av krigshistorien.

Han viser til Jens Bache-Wiig som blant annet samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten under krigen. Det forhindret ham likevel ikke fra å ha en sentral posisjon i norsk næringsliv etter krigen. Han spilte også en rolle i norsk industripolitikk etter 2. verdenskrig, forteller Pryser.  

– Samtidig bør vi ikke underslå at krigen i Norge var ubetydelig i et internasjonalt perspektiv. Det fantes knapt et bedre sted å være for en tysk soldat under krigen enn i Norge eller Danmark.