Nyheter:

Vil tilbake på «Helge Ingstad»

Kokkelærling Pål André Gustavson (21) håper han kan få komme om bord og se skadene på fregatten Helge Ingstad.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det er viktig for meg å komme meg om bord igjen. Jeg vil se skadene på lugaren og gå i gangene. Det er mulig jeg kommer til å få en reaksjon ved å være tilbake der det skjedde. Men jeg tror det er viktig, både for meg og resten av mannskapet. Det er mange som har bedt om å få se skadene på nært hold, forteller Pål André Gustavson.

Vannet fosset inn

Det har gått en knapp måned siden forliset i Hjeltefjorden. Den 8. november ligger visekonstabel Gustavson i «bikken» på dekk tre. Det er like under vannlinjen. Brått blir nattefreden brutt av en skjærende lyd av noe som skraper mot metall.

– Lyden er intens idet skipssiden blir brettet til side som en makrellboks. Gjennom hullet strømmer det masse lys. Jeg tenker først at det er et cruiseskip. Jeg skjønner ingenting ettersom jeg antar at fregatten har gått på grunn.

På bare noen sekunder fosser vannet inn. Snart er det iskalde vannet i brysthøyde og det stiger stadig.

– Det luktet intenst av saltvann, helikopter-drivstoff og brente ledninger.

De gløder i mørket og smeller mens de sender ut små lyn.
Pål André Gustavson var bare noen centimeter unna å bli truffet av ankeret på tankskipet Sola TS.

Jeg var veldig bevisst på at jeg kunne få støt både når jeg var i kontakt med vann og metall.


Flere køyer tomme

Kollisjonen har revet en 45 meter lang flenge i skroget. Gustavson befinner seg helt i enden. Han ser over til nabolugaren hvor flere kaver i vannet. Han anslår at hullet i skroget går flere meter over ham.

– Det hadde akkurat vært vaktskifte. Mange var på vei til og fra stasjonene sine. Derfor var flere av køyene tomme. Hvis ikke kunne dette gått mye verre.

Hvis ankeret på Sola TS hadde vært 10-15 centimeter lenger inn, er det ikke sikkert at jeg hadde klart meg.
Lugaren til Pål André Gustavsons var i den andre enden av denne 45 meter lange flengen i skroget.
Etter kollisjonen hang strømkablene og glødet i mørket. – Jeg var veldig bevisst på at jeg kunne få støt både når jeg var i kontakt med vann og metall, forteller Gustavson.


Jeg kunne blitt revet opp, klemt fast eller kastet på sjøen, forteller han.

Hoppet

Gustavson ved fregatten KNM «Otto Sverdrup».
Gustavson var kokkelærling ombord på KNM «Helge Ingstad». Han ser fortsatt for seg en karriere i Sjøforsvaret.

I tillegg til å være kokkelærling er han utdannet røykdykker. Det gjør at han kjenner skipet ut og inn. Det hjelper når han skal bevege seg rundt i det mørke skroget. Problemet er at alt som var trygt og kjent, nå er en kaotisk masse av forvridd metall, vann og ledninger.
Nødutgangen var blokkert. Eneste veien til trygghet er opp, gjennom offiserslugaren på dekket over. Sammen med de fire andre på lugaren står han på skipssiden som er brettet inn.

– Jeg kunne kjenne vannet på hælene mine, mens skipet fortsatt var i fart. Vi krenget fram og tilbake. Jeg tok sats og tenkte; hvis jeg feiler nå så er det over. Så hoppet jeg.


EIENDELER

Da mannskapet evakuerte skipet, var lugaren hans helt under vann. Til bunns går ikke bare en fregatt til en verdi av fire milliarder kroner. I Hjeltefjorden ligger også personlige minner som tilhørte mannskapet om bord. Det er bilder, minnepenner eller strikkegenseren fra en kjær slektning. Mange har mistet mye. 

– Etter ulykken har jeg forstått hvor vanskelig det er å leve uten identifikasjonspapirer. Det er mye man ikke får gjort uten pass eller kredittkort, sier Gustavson.

Selv har han mistet eiendeler til en anslått verdi av over 100 000 kroner. Det er alt fra elektronikk til turutstyr.

– Da ulykken skjedde, var vi i transitt og skulle videre til Skottland. Jeg hadde gledet meg til å gå i fjellene i høylandet. Man er jo mer på fregatten enn man er hjemme. Derfor har man med seg mange av eiendelene om bord, forteller han.

Skiftet mening

Etter ulykken mobiliserte Sjøforsvaret sitt støttelag. Psykologer, prester, leger, sykepleiere, økonomer og andre har stått klare til å ivareta mannskapet. Ved de første gruppesamtalene var det mange som ikke ville sette sine ben om bord i en Fridtjof Nansen klasse-fregatt igjen.

– De ønsket seg en tjeneste på land eller å komme seg helt ut av Forsvaret. Men nesten alle skiftet mening etter hvert. Mange har blitt mer bestemt på å fullføre tjenesten. Oppfølgingen har vært utrolig bra. Over all forventing egentlig, sier Gustavson.

Nå har mannskapet hatt fire seilingsdøgn på KNM Roald Amundsen og overnattet 14 netter om bord i fregatt. Det er en viktig del av behandlingen hvor mannskapet gradvis utsettes for situasjoner og steder som minner om ulykken – i trygge omgivelser.

– I starten var alle vare på inntrykkene om bord. Særlig dunkelyder eller smell. For min del var det annerledes. Jeg hadde vært hjemme noen dager etter ulykken. Men det var først om bord på KNM Roald Amundsen at jeg fikk en god natts søvn.

Ønsker videre karriere

Han er ikke ferdig med Sjøforsvaret. Etter fullført lærlingtid ønsker han å søke jobb på et enda mindre fartøy. Kystkorvett, minesveiper, kystvakt eller ubåt står på ønskelisten.

– Jeg vil ha en karriere i Forsvaret. Det har ikke endret seg på grunn av ulykken.


Men først skal fregatten heves. Den jobben skal Gustavson og andre fra «Helge Ingstad» være med på. Blant annet skal de tømme skipet for saltvann. Etter hvert kan de også ta seg inn i skroget.

– Det blir nok følelsesladet for mange, men jeg tror det er et viktig steg for å komme videre. 


Powered by Labrador CMS