I krig og fred
I Rødehavet er det stort sett turistskip. Det hindrer ikke amerikanere på observasjonspost fra å beskytte seg mer.
Denne artikkelen er over seks år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Vi er den eneste militære kapasiteten i Rødehavet, sier skipssjef Simone Puddu.
Et italiensk kystvaktskip overvåker stredet mellom Egypt og Saudi Arabia. Dette er innfarten til Aqaba-bukta, her ligger både israelske og jordanske havnebyer. Hva de finner? De rapporterer om andre fartøy, men de fleste som er her, tilhører turistnæringen.
Ved havna i Sharm-el-Sheikh ligger de to andre kystvaktskipene. I 35 år har Italia hatt dette oppdraget. 50 prosent av tiden skal et av skipene være på vannet. 30 prosent av toktene foregår om natten. Italienerne skal også melde fra om forurensning. Dette er beskyttet havområde. Det største problemet er drivstoff som lekkes.
– Vannet er fantastisk. Heldigvis får vi dykket litt også, sier Puddu.
Vi er den eneste militære kapasiteten i Rødehavet
Tolv land stiller styrker til operasjonen på Sinai, nitten bidrar økonomisk.
– MFO er en fredsbevarende operasjon, sier styrkesjef Simon Stuart.
– Vi har liten eller ingen toleranse for tap eller skadde. En trussel mot en styrke i en fredsbevarende operasjon er en trussel mot oppdraget. Derfor prøver vi hele tiden å bli bedre til å beskytte oss.
I Nord-Sinai har egyptiske styrker satt opp stillinger rundt basen til MFO. Seks observasjonsposter over hele Sinai gjøres mer robuste. Det monteres kontrollpunkter, og de bruker smarte gjerder, kamera og optikk. USA stiller med moderne materiell, det er like bra som det som brukes i andre krigsområder. I tillegg er det kraftige restriksjoner på hvem som kan reise hvor.
– De fleste landene som er her, har faktisk begrensninger, sier oberst Ole Anders Øie.
– De er selvpålagte.
Øie er styrkesjefens rådgiver.
– MFO har ikke vært et mål for kamper i nord, men vi kan bli det. Hvis det skjer, kan det påvirke hvordan deltakernasjoner forholder seg til operasjonen. Derfor er mange forsiktige.
De fleste landene som er her, har faktisk begrensninger
Ei drøy mil lenger nord – fortsatt langs Rødehavet – er Nathan Wright på en av seks observatørposter. Den pleide å ha ett gjerde. Nå har den to. Sandsekker og betong rammer inn selve bygget. Like utenfor posten er et egyptisk kontrollpunkt.
– De har vi ikke kontakt med, sier Wright.
Han viser observasjonstårnet. Det står mot Rødehavet. På vannet flyr surfere dragene sine. Dykkerbåter ligger tett. Wright peker ut det italienske kystvaktskipet, og like foran seiler ei sjørøverskute. Den tilhører et av hotellene. Amerikanerne ser det hver dag.
Arbeidet med å bygge opp basen startet i fjor, forteller Wright. Nå er de snart i mål.
– Vi konkluderte med at den beskyttelsen vi hadde, ikke var bra nok.
– Førsteinntrykket er at observasjonsposten like gjerne kunne vært i Afghanistan?
– For å si det sånn: Jeg vil heller ha ekstra mye styrkebeskyttelse enn ikke å ha det.
Jeg vil heller ha ekstra mye styrkebeskyttelse enn ikke å ha det
***
Les flere intervjuer og reportasjer fra Sinai her:
